29. mars 2026

Månedens Bokanbefaling (desember)

 I desember leste jeg disse bøkene:



Lest i kronologisk rekkefølge:

 

Ikke slipp ham inn- Lisa Jewell

Tall Oaks - Chris Whitaker

Kollisjonen - Freida McFadden

Beware! - R.L. Stine

 

Det ble ikke så mange bøker i desember, akkurat. Selv om jeg leser hver dag, varierer det veldig hvor mange sider det blir fra dag til dag. Det er ikke alle bøker som fenger og i det siste har jeg slitt med å finne bøker jeg liker.👿

 

➤ I desember ble 4 bøker lest. Like mange bøker som i november.

➤ 1 av 6 planlagte bøker ble lest i desember

➤ Den eneste planlagte boka jeg leste var Tall Oaks av Chris Whitaker.

➤ Bøker som jeg begynte på før desember: Ikke slipp ham inn av Lisa Jewell.

➤ Det ble også litt smuglesing. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: Ikke slipp ham inn av Lisa Jewell, Kollisjonen av Freida McFeddan, og Beware! av R.L. Stine.

➤ Det ble ingen femmere i desember.  

 

Og hvilken bok likte jeg best i desember?

 

 
 Beware! - R.l. Stine
 
Hvis det er en forfatter som lærte meg forskjellen på lesing og leselyst, så var det R.L. Stine. Forfatternavnet er kanskje ikke kjent for alle, men han er mest kjent for disse bokseriene: Goosebumps og Fear Street. Han er over åtti år og skriver fortsatt bøker.
 
Dette er en novellebok av forskjellige forfattere, noen kjente og noen ukjente, pluss at R.L. Stine har lagt til noen av sine egne. Det jeg likte best med boka er alle forordene. Han skriver et forord til hver av novellene om hvorfor han nettopp valgte ut disse, noe som var interessant å vite. Å få være med på tankeprosessen. Novellene passer vel nok best for barn og ungdom, enn voksne, Men dette er en fin bok med illustrasjoner hvis man ønsker litt nostalgi. Det var også morsomt å lese noe av R.L. Stine igjen. Det har vært et savn.
 
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre, er:
 
Ingen. Jeg leste ikke mange bra bøker i desember heller. Dessverre.
 
 
Bøker som var helt ok:
 
Ikke slipp ham inn: En datter er ikke helt overbegeistret over morens kjærestevalg. Han virker for god til å være sann, samtidig er det vanskelig å komme seg innpå ham. De få gangene hun snakker med ham, er det mye som ikke henger sammen, og hun prøver å snoke i fortiden hans for å finne ut hvem han er. Hvem er han egentlig? Og har han noe å skjule? Og hvordan skal hun be moren sin om å være mer på vakt?
 
En småspennende bok der og da, men for det meste ble det for forutsigbart. Det ble for lett å gjette avlutningen som også var skuffende. Jeg likte Hvert skritt du tar av henne bedre.
 
 
 
Bøkene jeg likte minst i desember:
 
Tall Oaks:Tall Oaks er kanskje en typisk amerikans småby, der de fleste kjenner til hverandre og hvor det er lite å gjøre. Men stedet blir ikke det samme da tre år gamle Harry forsvinner. Årene går uten spor. Man følger med familiens nye og tunge dager, og karakterer som muligens blir sett på som mistenkt. Kan en av dem ha kidnappet ham, eller noen utenfor Tall Oaks?
 
Dette er min tredje og siste bok av Chris Whitaker. Grunnen er at jeg ikke går helt overens med fortellerstemmen. Om det har noe med oversettelsene å gjøre eller ikke, er ikke godt å si. Men ble aldri helt fenget, og handlingene i bøkene hans blir for svevende. Slet med å komme meg gjennom denne. 
 
 
Kollisjonen: Tegan er i begynnelsen av tjueårene og har vært gravid i nesten åtte måneder. Hun har lite med penger, og knøttliten leiligheten. Barnefaren vil ikke vite av barnet etter en one night stand og kommer til henne for å signere en kontrakt om at hun må holde navnet hans hemmelig, og hun vil få en sum av penger som vil hjelpe henne resten av livet. Men noe gjør at hun husker glimt av natten med ham, som gjør at hun nekter å undertegne. Hun får invitasjon av broren hennes om å bo på gjesteværelset hans en stund, og etter hennes siste skift på jobb, er hun på vei, men havner i en snøstorm. Hun kjører utfor veien, og blir reddet av en mystisk fremmed som tar henne med hjem ...
 
Veldig kjedelig og masete bok. Denne Tegan virker veldig lite forberedt når det gjelder å bli mor og mye annet, og er temmelig dumdristig. I hvert kapittel syter hun og minner oss på om at hun er gravid og er redd for den vonde ankelen. Avslutningen ble for mye. Det oppsto for mange tilfeldigheter som gjorde alt mer urealistisk. Jeg ble bare lettet over å være ferdig med denne. 
 
Ryggperspektiv av bøkene:
 
 

Ble ikke ferdig med noen lydbøker i desember, heller. Har holdt meg til fysiske bøker i det siste. Og å finne de gode bøkene, er fremdeles slit. Som i november, var desember bedre filmmåned enn lesemåned. Shit happens.👿

Ingen kommentarer: