HE STANDS FRAMED IN THE DOORWAY, hands thrust in his pockets, a battered bag slung over one shoulder. "What's going on?" he asks again as I release my grip on Ethan.
Norelli uncrosses her arms. "Who are you?"
David crosses his in turn. "I live downstairs.*
"So," says Little, "you're the famous David:"
"Don't know about that."
"You got a last name, David?"
"Most people do."
"Winters," I say, dredging it up from the depths of my brain.
David ignores me. "Who are you people?"
"Police," Norelli answers. "I'm Detective Norelli, this is Detective Little."
Anna og Ed er for tiden separert og datteren deres, Olivia bor i mellomtiden sammen med ham. For seg selv, har Anna det store huset i New York. Et tomt og stort hus som består av flere etasjer, men hun har en fyr boende hos seg i kjelleren. Han heter David og er leietakeren hennes. Han bor hos henne og gjør hverdagen lettere for henne ved å gjøre småarbeid i huset. Anna har nemlig agorafobi, og derfor holder hun seg hele tiden innendørs. Derfor er det kjekt å ha ham boende hos seg som kan ta seg av praktiske oppgaver for henne som hun ikke kan mye om selv.
Hun gjør ikke mye i løpet av en dag. Hun chatter med andre online som har samme fobi som henne (tidligere var hun barnepsykolog), og hun følger med på hva naboene hennes gjør, spesielt familien Russell som er nye i strøket. Hun drikker også en god del alkohol og tar reseptbelagte piller som hjelper henne gjennom tunge perioder. Hva gjør en kvinne som er i slutten av trettiårene inne i huset hele dagen og som unngår til enhver pris å gå ut? Er det på grunn av at fobien er såpass sterk at det hindrer henne fra å leve, eller ligger det noe mer bak? Kan man leve så isolert uten å bli sprø, og er det mulig å bli bedre med tiden når man har en slik fobi? Ting forandrer seg da hun en dag hører et skrik fra nabohuset hos den nye familien, og hun ser et glimt av noe forferdelig skjer. Men da hun kontakter familien og mannen sin om det, føler hun seg lite trodd. Er det medisinenene som spiller henne et puss, eller vet hun nøyaktig hva hun så og hørte? Hvordan skal hun få noen til å tro en kvinne som henne?
Endelig en psykologisk thriller av en mannlig forfatter
Hadde hørt mye om denne boka i det siste og nysgjerrigheten ble selvfølgelig skrudd opp. Jeg får lite lyst til å lese bøker som kun får ros, men denne har fått mange delte meninger og da fikk jeg i hvert fall lyst til å lese den, pluss at den er skrevet av en mann. Krim og psykologiske thrillere har i det siste blitt skrevet av kvinner, og jeg foretrekker mannlige forfattere. Jeg leser mange bøker både av menn og kvinnner, men liker best å lese bøker av menn fordi språket deres er gjerne mer hardbarket og de går mer rett på sak. I det siste er det kvinner som har skrevet psykologiske thrillere, så det var godt å lese en psykologisk thriller av en mann til en forandring.
Spennende og rart persongalleri
Er det en ting jeg er en smule lei av i psykologisk thriller sjangeren generelt er titler med girl eller woman i. Det begynner å bli vel oppbrukt. Det har blitt en gjenganger som jeg håper det snart blir slutt på og håper ikke at det er en trend som har kommet for å bli. Til tross for tittelen fikk jeg lyst til å lese boka for det var noe med konseptet som gjorde at jeg måtte ha boka. Sånn er det noen ganger. Dette er en bok med stor underholdningsverdi, som er spennende og underholdende å lese der og da, men dessverre er ikke denne boka annet enn det. Sammenhengene så jeg komme lenge før det ble avslørt så det ble ikke noe overraskende for min del, og er det noe jeg savner, er det å bli overrasket. Dessverre er magefølelsen med på å bidra til og ødelegge akkurat den biten for meg, samme om jeg leser en bok eller ser film. Det tar ikke lang tid før jeg skjønner hva som egentlig skjer lenge før ting blir avslørt. Så det er en nedtur. Persongalleriet er spennende, men følte ikke at jeg ble godt nok kjent med alle, og kunne godt ha tenkt meg et større innblikk i enkelte. Både Ed og David var morsomme og spennende å lese om, til tross for at de var to helt forsjellige personligheter, men det var de som fascinerte meg mest. Hovedrollen Anna fengslet meg ikke like mye. Hun var vanskeligere å få tak på og man blir ikke helt "klok" på henne, men samtidig føler man på en måte smerten hennes; dagene hvor hun bruker nesten hele tiden alene og at hun ikke har mange å kommunisere med i den vanskelige tiden hun går gjennom. Det interessante med psykologiske thrillere i det siste er at nesten alle hovedrollene bruker dagen på å drikke litt for mye vin. Det har blitt en gjenganger det også. Anna drikker også vel mye til tross for at hun bruker tunge medisiner, noe som ikke er særlig smart. Å skrive om kvinner som drikker hele dagen har visst blitt en greie, virker det som.
Slutten er nok partiet som skuffet meg mest. For det første var det ikke overraskende for min del og for det andre virket det som om forfatteren hadde hastverk og bare ville bli ferdig med boka. Mye skjer på en gang, plottet mister litt av troverdigheten, og det blir litt vanvittig. Det er en type slutt jeg ikke har helt sansen for om jeg skal være ærlig. En lettlest og underholdende psykologisk thriller der og da, men ikke noe minneverdig. Likte også suspensen så lenge det varte, men som ble avbrutt så altfor tidlig for boka hadde en fin atmosfære. Småspennende, lettlest og underholdende lesing, men ikke forvent noe avansert.The Woman in the Window var gøy så lenge det varte.
PS: I følge bokomslaget skal boka bli filmatisert.
Bakpå:
WHAT DID SHE SEE?
It's been ten long months since Anna Fox last left her home. Ten months during which she has haunted the rooms of her old New York house like a ghost, lost in her memories, too terrified to step outside.
Anna's lifeline to the real world is her window, where she sits day after day, watching her neighbours. When the Russells move in, Anna is instantly drawn to them. A picture-perfect family of three, they are an echo of the life that was once hers.
But one evening, a frenzied scream rips across the silence, and Anna witnesses something no one was supposed to see. Now she must do everything she can to uncover the truth about what really happened. But even if she does, will anyone believe her? And can she even trust herself?
Originaltittel: The Woman in the Window
Norsk tittel: Kvinnen i vinduet
Forfatter(e): A.J. Finn
Sjanger: psykologisk thriller, suspense
Målgruppe: voksen
Antall sider: 427
Forlag: HarperCollins
Norsk forlag: Gyldendal
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 12.02. - 22.02. 2018
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 3 Et enkelt plot til å være en bok på over 400 sider, egentlig.
Tittel: 2 Litt lei av titler med woman eller girl i. Begynner å bli litt oppbrukt.
Omslag: 4 Får meg til å tenke på omslaget av Her Every Fear av Peter Swanson (en bok jeg forøvrig likte kjempegodt). Forskjellige farger, men fanger nesten den samme stemningen/atmosfæren.
Baksidetekst: 4 Pirrer nysgjerrigheten selv om man ikke forventer det store.
Skrivemåte: 3 Veldig kortfattet og presist. Korte og effektive kapitler og før man vet ordet av det har man lest langt flere sider enn det man hadde planlagt på forhånd. Så det går fort for seg.
Favorittkarakter: Ed. Han er mystisk, men får også sansen for ham. Det samme med David. To helt forskjellige menn, men man liker dem like godt av en eller annen grunn.
Slutten: 2 Det blir for mye på en gang, som om forfatteren bare smørjer noe sammen, og det blir såpass mye at det er lite troverdig, selv til en psykologisk thriller å være.
Høydepunkt: Svært lettlest, holder litt på mystikken, og mystiske karakterer. Liker også den klaustrofobiske stemningen.
Lavpunkt: Fant ut sammenhengene altfor tidlig og slutten var vel "over the top".
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Boktrailer:
Har hørt om boken tidligere, men ikke satt meg så veldig inn i hva den handler om. Synes ut i fra handlingen at den virker skummel og nervepirrende, så vi får se om jeg gir den en sjanse. Det du sier om at den har stor underholdningsverdi der og da, virker for meg som at man da lett kan bli oppslukt mens man leser. Det hadde vært noe, og det er jo lenge siden jeg har lest en thriller nå.
SvarSlettSynes riktignok at det er synd at du ikke likte slutten noe særlig, for det er så kjipt når man føler det slik. Jeg er kanskje litt kresen på hvordan bøker avsluttes, men jeg forventer litt når jeg har brukt flere timer på å sette meg inn i historien :)
- Siri
Ja, denne psykologiske thrilleren er underholdende mens man leser den. Det er det den scorer høyest på, men skilte seg dessverre ikke ut fra andre thrillere jeg har lest i det siste. Liker psykologisk thriller ennå, men synd at mye ha vært av det samme i det siste fra den kanten. Den er veldig lettlest og lett å leve seg inn i selv om den ikke byr på noe nytt. Så du kan godt gi den en sjanse for kanskje du liker den bedre enn meg. Hvem vet? Hadde vært spennende å høre din mening om den. :-)
SlettJeg har det litt sånn jeg også med avslutninger. Ofte forventer man litt mer av dem. Denne gang ble det dessverre for forutsigbart og over the top for min del. Misunner ikke forfattere som må slite med den delen av en bok. Å skrive en bra avslutning er en utfordring, tenker jeg.