8. januar 2015

Oppturer og nedturer i bøkenes verden 2014 - kort oppsummering

Som i fjor velger jeg å sette opp en liste over de fem bøkene jeg likte best og de fem bøkene jeg likte minst. Jeg liker å gjøre det på denne måten bedre fremfor den standardaktige årskavalkaden som mange er vante til. Slik som årets beste krim, årets beste roman osv ... I stedet velger jeg å gjøre det på en annen måte: å velge de fem beste og de fem verste. Mye enklere å gjøre det på denne måten og det er en måte jeg foretrekker å gjøre det på.

Det ble noen femmere og seksere i 2014 også, men jaggu ikke mange. Selv om det ble noen femmere og seksere, så føler jeg likevel at det ble ingen "perler" eller bøker som tok meg med storm i 2014. Det var et stort savn. Men jeg er en leser som vet hva jeg vil ha og er vel egentlig ganske kresen. Jeg kan ikke noe for det. Men jeg kom da over noen bøker i fjor også som jeg likte selv om de ikke tok meg med storm.

De beste bøkene jeg leste i 2014, og som gjorde mest inntrykk:

Til Jacobs forsvar - William Landay

Andy Barber er visestatsadvokat. Han er en mann som er glad i jobben og familien sin. Han er gift med Laurie og sammen har de fjortenårige Jacob. Jacob er en stille gutt som holder ting for seg selv. Han er ikke den typen som liker å fortelle om det ene og det andre. Han trives best i sitt eget selskap. Men da en gutt fra samme skole som Jacob blir funnet myrdet i en park i nærheten, og det går rykter om at Jacob har en kniv og har blitt ofte mobbet av drapsofferet, og mye annet som peker i retning mot Jacob, blir han naturligvis utpekt som den skyldige. Men alle er jo uskyldige til det motsatte er bevist. Og hva tror foreldrene hans? Er de foreldre til en morder, eller er de som alle foreldre og vil bare tro det beste om sine egne barn? (smakebit fra min anmeldelse)

Til Jacobs forsvar er en sentimental, vemodig og en en av de få krimromanene som gjør inntrykk. Det er en krimroman som hjemsøker deg lenge etter at den er ferdiglest. Likte karakterene godt og alt var rett og slett bare vemodig for min del, husker jeg.

Hele anmeldelsen av Til Jacobs forsvar kan dere lese her.



Du forsvinner - Christian Jungersen
(Ps: Jeg har en annen utgave).

En familie går sakte, men sikkert i oppløsning, men prøver likevel å holde tappert sammen når familiens overhode; Frederik, har satt privatskolen som han er leder for på spill og blir offer for millionbedrageri. Dette fører til at hans egen, familien, kollegaer og skolens fremtid settes på spill. Hvorfor gjorde han det? Etter hvert viser det seg at han har fått hjernesvulst og det gjør til at han kan gjør ting på impuls og adferden hans forandrer seg gradvis. Men er hjernesvulsten en god nok årsak for hans handling og vil folk noen gang stole på ham igjen? (smakebit fra min anmeldelse)

Jeg glemmer aldri handlingen i en bok uansett hvor mange år det har gått, og Du forsvinner er som om jeg leste den i går. Det er en roman om sykdom. Liker vanligvis ikke å lese bøker om sykdom, men glad for at jeg leste denne. For boka handler om Frederik som blir forandret på grunn av hjernesvulsten. Men spørsmålet er: er det han som forsvinner av sykdommen eller er det kona som forsvinner av fortvilelse? En bok som gjør inntrykk og som er "godvond" å lese.

Hele anmeldelsen av Du forsvinner kan du lese her.

 Mannen fra Primrose Lane - James Renner

Forfatteren David Neff har fullstendig lukket seg inne fra omverdenen og bor i et luksuriøst hjem sammen med sønnen, Tanner. David har lidd av alvorlig depresjon de siste fire årene etter at hans kone tok selvmord. Sjefen i forlaget David skriver for dukker opp med en ny sak David kan skrive om. Davids forrige bok omhandlet en krimsak fra virkeligheten og ligger fremdeles på bestselgerlistene. Forleggeren hans vil hjelpe David ut av depresjonen og skrive en ny bok om en annen sak. En lokal sak de kaller: Mannen fra Primrose Lane. En enstøing som alltid gikk med ullvanter uansett vær og som ble funnet brutalt myrdet i sitt eget hjem. Hvem gjorde det og hvorfor? Og er David klar for å skrive en ny bok med tanke på at han går på medisiner og samtidig må oppdra sønnen alene? (smakebit fra min anmeldelse)

Dette er en bok som i utgangspunktet er krim, men som er blandet med science fiction. En bok man ikke vet hva som skjer og man må bare la seg underholde underveis. Sært innhold, men underholdende på mange måter.

Hele anmeldelsen av Mannen fra Primrose Lane kan dere lese her.

Bienes død - Lisa O'Donnell

To jenter blir "overlatt" til seg selv og bærer på en mørk hemmelighet. Bare naboen deres, Lennie oppdager at noe er galt. Han vet at de har foreldre som egentlig ikke er "skikket" til å være foreldre, men i det siste har han ikke en gang sett snurten av dem, bare jentene. Har foreldrene bare stukket av og latt jentene bli igjen alene, som egentlig er altfor unge til å ta vare på seg selv? Selv om han ikke har hatt mye å gjøre med nabojentene fra før, føler han at det er hans ansvar å se hva som foregår i nabohuset og ta vare på jentene mens foreldrene deres er sporløst forsvunnet. Og hva betyr de engstelige blikkene jentene hele tiden veksler med hverandre? Er det noe de ikke forteller ham og har han rett i å få vite noe om det? (smakebit fra min anmeldelse)

En veldig god og sterk psykologisk thriller om sterke søstre som holder sammen til enhver pris og som befinner seg i en vanskelig og spesiell situasjon. Spennende og annerledes lesing.

Hele anmeldelsen av Bienes død kan dere lese her.

The Graveyard Book - Neil Gaiman

The graveyard book handler om en liten guttunge som rømmer fra huset sitt da familien hans blir drept av en mann ved navn  Jack. Gutten er sikker på at han er nestemann på dødslista og at Jack er ute etter ham av en eller annen grunn og han flykter. Ved en tilfeldighet havner guttungen ved byens kirkegård. Der blir han oppdratt av spøkelsene som bor der; de beskytter ham til enhver pris og prøver å lære ham til å forstå at verden utenfor kirkegårdporten er farlig. De kaller guttungen Nobody Owens og de prøver så godt de kan å holde ham på kirkegården og gi ham den beste oppdragelsen, men kan de beskytte ham fra alle farer, og vil denne drapsmannen Jack noensinne finne ham igjen? Samtidig må Nobody passe seg for ondskapsfulle vesener også på kirkegården for ikke alle der er like gode selv om de fleste der vil hans beste og gjør alt for at han skal overleve. (smakebit fra min anmeldelse)

Denne har jeg lest både på norsk og engelsk (ikke samme året riktignok). En slags moderne eventyrfortelling med fantastiske skapninger og original historie. Den fikk meg nesten lyst til å bo på en kirkegård selv. En herlig og vemodig bok med uforglemmerlige karakterer.

Hele anmeldelsen av The Graveyard Book kan dere lese her.



Bøkene som skuffet i 2014:


Harens år - Arto Paasilinna

Vatanen og en medarbeider har kjørt langt og i et lite uoppmerksomt øyeblikk  blir de overrasket over en hare som hopper ut i veien, og de treffer på haren så vidt. Haren forsvinner inn i skogen og Vatanen er fast bestemt på å gå etter haren for å se hvordan det gikk. Vatanen finner haren forskremt i skogen med en brukket labb. Han og medarbeideren hadde like før denne ulykken hatt en krangel, og når medarbeideren roper på Vatanen, bestemmer Vatanen seg for å bli igjen i skogen med haren da han hører medarbeideren kjøre vekk. Vatanen blir bokstavelig talt forlatt med haren. Han vil redde denne haren og sammen får han og haren en spesiell connection. Haren blir knyttet til denne mannen som en hund og han blir med Vatanen på denne nye reisen. Vatanen vet ikke hvor han skal dra. Han vil ikke tilbake til jobben som han mistrives i, og han savner heller ikke kona hjemme. Istedet legger han ut på tur sammen med haren hvor de møter på den ene komiske og surrealistiske episoden etter den andre, som involverer både mennesker og dyr. Dette blir et vendepunkt for Vatanen, men kommer denne nye livsstilen til å bli bedre enn det forrige? (smakebit fra min anmeldelse)

En småsjarmerende historie, men likevel ble ikke boka helt som forventet. Selv om jeg er glad i dyr og syntes boka var sjarmerende, var boka litt tungtrødd og rar. Det ble bare ikke den boka jeg hadde forestilt meg, så da ble jeg dessverre skuffet. Ekstra skuffet fordi jeg hadde hørt så mye bra om den, men det er jo oftest sånn ...

Hele anmeldelse av Harens år kan dere lese her

Eleanor & Park - Rainbow Rowell

 Eleanor er ny på skolen. Hun kommer fra en "dysfunksjonell" familie. Stefaren hennes er helt psyko. Eleanor hater ham og han hater henne. Moren hennes tør ikke annet enn å lystre ham, og Eleanor føler at hun er den som må passe på småsøsknene sine. På toppen av alt dette får hun heller ikke fred på skolen. Der blir hun mobbet for å gå i "rare" klær (hun kommer fra en fattig familie) og hun er ikke akkurat den slankeste heller. Hun får gjennomgå det ene, og det andre. Første dag som ny på skolen tar hun skolebussen. Ingen vil ha henne sittende ved siden av seg, alle har funnet "sine" plasser, men hun finner til slutt et ledig sete ved siden av Park. Han er heller ikke en av skolens mest populære. Han er en stille fyr som liker røff musikk, tegneserier og vil helst være for seg selv, og han gjør seg så usynlig som mulig da han ber Eleanor om å sette seg ned. Han vil ikke ha mer oppmerksomhet enn nødvendig, og han ser heller ingen annen utvei.

Det blir en vane at hun setter seg ved siden av ham på bussen, men i begynnelsen kommuniserer de ikke med hverandre i det hele tatt, eller ser på hverandre. Men gradvis begynner de så smått å venne seg til hverandre: å være outsidere er ikke alltid like lett. Kanskje tør de så smått å åpne seg for herandre med tiden? (smakebit fra min anmeldelse)

Denne ble det mye snakket om av booktubers (folk som anmelder/snakker om bøker på youtube) og det virket som om alle elsket den. Valgte å gi den en sjanse, men fant ut at den var egentlig ikke noe for meg. Skjønner at mange forelsket seg i den, men for min del ble den litt vel sær og rar. Jeg falt ikke for den som "alle" andre, dessverre. Grei lesing, men ikke noe mer enn det.

Hele anmeldelsen av Eleanor & Park kan dere lese her.

Hjemgjeld - Ronny Trælvik

Savnet etter kjæresten er fremdeles dyp for William Blix. Hun forsvant for en tid tilbake da de var på sydenreise, og han har aldri kommet over henne. Savnet river og sliter i ham samme hva han gjør, men likevel prøver han å leve et normalt liv. Opprinngelig kommer han fra Nord - Norge, men har i senere tid bosatt seg i Oslo. Tidligere var han freelance journalist, og nøt friheten av å være sin egen sjef til han en dag bestemte seg å bli hundelufter (av alle ting) i stedet. En dag mens han kjører rundt i Oslo, kommer han over en skyteepisode, og det viser seg at skyteren er hans halvbror, Ole Jensen. Bør han gripe inn eller skal han bare stikke av og late som ingenting?

Jeg liker krim og leser mye av det, men i denne savnet jeg spenning og opplevde boka som tungtrødd. Strevde litt med å komme meg gjennom den. Den fenget ikke noe særlig og da går lesingen naturlig nok tregere. Boka ble for langsom for min del og jeg husker at jeg brydde meg ikke noe særlig om karakterene heller ...

Hele anmeldelsen av Hjemgjeld kan dere lese her.

Mapuche - Caryl Férey

Billedhoggeren Jana bor ikke langt unna Buenos Aires. Hun elsker det hun driver med selv om hverdagen kan være en hard kost, og hun blir urolig da hennes gode venn forsvinner. Hennes eneste venn. Hun hyrer privatetterforskeren Rubén Calderon som kjenner til samfunnets skyggesider og har sine egne originale og uvanlige "samarbeidspartnere" å finne ut av ting på. Sammen jobber de to med å finne ut hva som har skjedd med Janas nærmeste venn og tingene de får vite er lite hyggelige. Og de må finne skyggesidene i seg selv for å huke inn alle svar. En badass thriller på høyt plan med andre ord. (smakebit fra min anmeldelse)

Denne strevde jeg virkelig med å komme meg gjennom for den engasjerte meg virkelig ikke og jeg gir aldri opp en bok, så du kan tenke deg hvor mye og lenge jeg strevde med denne. Jeg var ikke spesielt interessert i hverken handlingen eller karakterene, så lesingen gikk veldig tregt for å si det sånn, men ble ferdig med den til slutt. Husker hvor lettet jeg var da jeg endelig ble ferdig med den.

Hele anmeldelsen av Mapuche kan dere lese her.

Nøkkelmakeren - Gert Nygårdshaug

I boka Nøkkelmakeren møter vi Melkior Mussenden som er gift med Mathilde. De bor i en landsby der alle kjenner hverandre og alle har sine faste rutiner. Melkior er førtidspensjonist. Han var tidligere urmaker, men han setter den hobbyen fortsatt høyt hjemme. Steller med sine klokker og styrer med sitt. En kveld han gjør sine vante rutiner, blir han satt ut av prikking og en slags indre uro. Noe han ikke har opplevd før og skjønner ikke hva det kommer av, og han er besatt av tanken på hva som er forkskjell på det å være innenfor og utenfor tiden. Han er veldig filosofisk av seg og tenker ofte på det med tiden. Men han vet ikke hva prikkingen i kroppen kommer av og det kommer og går av seg selv, og etter hvert begynner han å innbille seg ting. Har det også noe med tiden å gjøre? En dag kommer det en fremmed kar til landsbyen. Den mannen går gjennom kornåkrene i landsbyen og virker litt lost. Han kommer til landsbyen for å starte sin egen bedrift. Han er nøkkelmaker og har tenkt å skaffe sitt eget lokale. Men hvorfor virker mannen så hemmelighetsfull når han først kommer til landsbyen? Er det noen grunn til det? (smakebit fra min anmeldelse)

Jeg husker at jeg ikke kunne fordra skrivemåten/fortellermåten i denne boka og historien var mer irriterende enn underholdende. Man skal ikke hate bøker, men denne hatet jeg tvers gjennom. Skjønte meningen med boka, det er ikke det, men det ble bare for dumt. Beklager å si det.

Hele anmeldelsen av Nøkkelmakeren kan dere lese her.

Det var min liste over oppturer og nedturer i 2014. Har du lest noen av disse bøkene? (I så fall gjerne si deres mening). Det ble som sagt ingen gigantiske perler eller bøker som tok meg med storm i fjor, men noen var til å anbefale og verdt å lese likevel.

Leste dere noe begeistrende i 2014 eller ble det bare sorgen?

Selv om 2014 ikke ble all verdens for meg i bøkenes verden, skal jeg fortsette å lese likevel. Man vet jo aldri når man kommer over en godbit og jeg har ikke mange andre hobbyer ved siden av lesing. Bøker har alltid vært en del av livet mitt, så vi får se hva leseåret 2015 har å by på.

Ps: Listen over 2013 kan dere lese her.

16 kommentarer:

  1. Ærlig oppsummering dette Ina. Selv om jeg gråter litt fordi du ikke likte Mapuche.. snufs.. men det er jo din selvsagte rett, heldigvis, å være uenig med meg.:) Jeg likte også Bienes død og Du forsvinner, og heller ikke spesielt godt Harens år. Så der er vi ganske på lnje..:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for det:) Beklager, men kunne ikke fordra Mapuche. Så det var flere bloggere som likte den godt, men brydde meg ikke noe særlig om karakterene eller handlingen, så da gikk det dessverre trått. Man kan ikke være enig i alt, vet du:) Det hadde vært kjedelig. Men vi er tross alt enige om tre andre bøker,da:) Og det er jo bra:)

      Slett
  2. Artig å nettopp å ha lest at Berit har nominert Nygårdshaug til Bokbloggerprisen mens du sier det var en av de verste bøkene i fjor. Holder litt med Anita når det gjelder Mapuche, selv om jeg også brukte lang tid på den. Av de andre favorittene dine har jeg bare lest Bienes død, som jeg også likte godt. Helt enig når det gjelder Hjemgjeld, hva var det for noe?

    SvarSlett
    Svar
    1. Kunne bare ikke fordra Nøkkelmakeren. Den var bare irriterende på mange måter. Ville bare slenge den i veggen, men gjorde det selvfølgelig ikke:) Mapuche syntes jeg var kjedelig og ga meg ikke noe. Jeg ville bare bli ferdig med den. Men bra vi har delte meninger. Synes det er mer spennende enn når man er enige:)
      Og ja, Hjemgjeld. Sikkert den rareste krimboka jeg har lest på lenge. Den ga ingen mening og jeg brydde meg ikke:)

      Slett
  3. Til Jacobs forsvar har jeg glemt. Den hadde jeg jo absolutt tenkt å lese! Mannen fra Primrose Lane likte jeg også godt, kanskje mest fordi den forandret seg fra å være en type fortelling til noe helt annet :-) The Graveyard Book er en av mine absolutte favoritter, men så elsker jeg stort sett alt Gaiman har skrevet :-)

    Hjemgjeld ligger her ved siden av meg. Jeg er akkurat ferdig med den og lurer på hva jeg skal skrive om den. Den nådde ikke helt opp. Mapuche hadde jeg også tenkt å lese, men den har også gått i glemmeboken. Når det gjelder Nøkkelmakeren så har Gert Nygårdshaus bøker om Fredric Drum stått på leselisten min lenge. Men der kommer mitt kronologihode i veien, for jeg må jo først lese de bøkene som kommer foran i køen :-) Jeg har hørt Honningkrukken på lydbok og skal snart i gang med den neste. Så da kommer jeg nok frem til Nøkkelmakeren etterhvert :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Anbefaler gjerne Til Jacobs forsvar. Den må du få med deg. Den er absolutt verdt det.

      Jeg også likte Mannen fra Primrose Lane godt fordi den var annerledes og man visste ikke helt hva som ville komme. Og i motsetning til deg har Gaiman skuffet meg litt med hans bøker, men jeg likte The Graveyard Book veldig godt. Den hadde mer atmosfære og jeg likte karakterene så godt. Det andre jeg har lest av Gaiman så langt har vært så som så, men jeg gir ham ikke opp ennå:)

      Er spent på hva du mener om Hjemgjeld. Selv syntes jeg den var temmelig kjedelig og hadde ingen mål og mening, på en måte. Så er spent på hva du kommer til å skrive om den så jeg skal holde utkikk:) Og Mapuche og Nøkkelmakeren kan du bare glemme, haha, neida. Skal ikke bestemme hva du skal lese eller ikke. Spent på hvordan du kommer til å like dem for vi er stort sett enige om bøker og har ganske lik lesesmak, så det gjenstår å se når du har lest dem. Jeg er bare glad jeg er ferdig med de to bøkene.

      Men, håper virkelig du gir Til Jacobs forsvar en sjanse. En krimbok med mye sjel i. Tror du kommer til å like den:)

      Slett
  4. Godt nytt år. Flott oppsummering, og fint at du gjør det på din måte. Nygårdshaug ble jeg kurert for etter å ha forsøkt en novellesamling; for en skuffelse. Hjemgjeld skrev jeg så mye dr.. om at jeg tror det holder. En kollega av meg lånte den, men han likte den litt bedre enn meg. Han har lånt Mapuche av meg også, men det tar sin tid selv om han påstår han liker den. Tørr sikkert ikke si noe annet fordi jeg likte den... Eller at han har sølt noe i den; han syntes jeg hadde behandlet boken så pent. Vi snakket om den senest idag. De fem du likte er bøker jeg ikke har lest, men kan tenke meg å lese. Til Jacobs forsvar står jeg på ventelista på biblioteket. Jeg krysser fingrene for at du får noen fulltreffere i 2015.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, og godt nytt år til deg også:)
      Jeg har litt lyst til å prøve meg på Mengele Zoo av Nygårdshaug selv om jeg fikk litt skrekken av ham. For den har bare fått skryt og den har jeg vært nysgjerrig lenge på. Men er usikker. Vi får se. Kanskje jeg får ånden over meg en dag, men akkurat nå frister det ikke. Må ha mer tid på meg.
      Og ja Hjemgjeld var tungtrødd og ikke min type krim i det hele tatt. Den gikk for tregt og den engasjerte ikke. Var mest lettet da jeg ble ferdig med den. Synd man føler sånt for en bok, men kan ikke like alt. Det er ikke menneskelig.
      Virker som alle dere likte Mapuche bedre enn meg. Jeg var bare lettet over å bli ferdig med den også for syntes den var litt kjedelig og brydde meg ikke så mye om hva som foregikk, egentlig. Men bra at dere likte den bedre enn meg. Spent på om kollegaen din har lest ferdig boka di eller om han har rotet den bort, hihi:) Håper på en fortsettelse av den historien:)
      Håper du gir en eller noen av de fem bøkene jeg likte best en sjanse og se om vi er enige eller har delte meninger. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker å sammenligne.
      Og takk for det. Kommer til å lese masse i år også, så vi får se om det er noen bøker som kommer til å ta meg med storm eller ikke. Jeg har ikke gitt opp:)

      Slett
    2. Ina: Mengele Zoo er en helt annen bok enn Nøkkelmakeren. Fredric Drum-bøkene også, de er helt annerledes, og de er krim. (helt spesielle dog)
      Mapuche opplevde jeg som en ganske krevende bok selv om jeg synes den var knallgod og sterk. Jeg har også lest en del om Argentinas historie og vært der selv, så det gjorde den ekstra interessant for meg. :)

      Slett
    3. Jeg er klar over at det er en helt annen type bok. Mengele Zoo er jo en veldig kjent bok og mange sier at hans skrivemåte i den boka er mye annerledes enn i hans nyere verk. Så takk for oppklaringen og jeg er klar over det. Har fått med meg at han skriver veldig mye variert og eksperimenterer med skrivemåten. Så en dag skal jeg nok få med meg Mengele Zoo. Men må bare manne meg opp til det først:) Bare vent å se:)

      Kult at du er interessert i Argentinas historie og at du likte Mapuche. Jeg liker å lese krim og andre bøker fra andre kulturer jeg også, men jeg klarte bare ikke å leve meg inn i den boka selv om jeg liker brutale og groteske bøker.Men syntes handlingen var fryktelig treg:/ Men stilig at du leste en bok fra en kultur du kjente deg igjen i, i og med at du har vært der:) Det er jo bare bonus:)

      Slett
    4. Jeg brukte lang tid før jeg omsider karret meg til å lese Mengele Zoo. Det tok litt tid før jeg ble fanget i den, men da det skjedde, ble den meget sterk.. Det er noe med karakterene, Mino og Amazonas, regnskogen, og det som ble gjort mot folket og skogen…det økologiske perspektivet, som Nygårdshaug er så opptatt av.
      Ja, , Argentina er et meget spesielt land med en spesiell historie.. Min datter bodde der i tre år. Jeg har alltid vært fascinert av Latin-Amerika, hele kontinentet er full av blodig historie..
      Ble det kanskje for mye historikk i Mapuche som gjorde den litt langtekkelig for deg? Noen ganger kan det jo bli det, og hvis ikke akkurat den historikekn appelerer noe særlig kan det jo bli vel tregt..
      Nå må jeg legge mg, god natt. Leser Til Nuuk, og befinner meg nå på Grønland i romanen.. sikkert ferdig med den i morra.

      Slett
    5. Det var jo Mengele Zoo Nygårdshaug ble kjent for og jeg har troa på den. Samtidig litt skeptisk også, men tro meg, jeg skal lese den en dag. Kanskje allerede i år? Vi får se:) Jeg er åpen for alt når det gjelder bøker har jeg funnet ut:)
      Det var ikke historikken som kvalte boka for min del. Har lest mange krimbøker og andre bøker med mye historikk og kultur som jeg har likt, men i Mapuche fantes det ikke spenning. Syns hele historien for min del ble for opplagt og det var ingenting som overrasket, og da blir det svært monotont. For min del var fraværet av spenning som gjorde at jeg strevde med boka og at den ga meg ingenting. Jeg brydde meg ikke noe om hva som hendte med karakterene heller, og da blir det litt kjedelig, men jeg fullførte boka som alltid i det minste. Den bare ga meg ingenting. Det er skuffende. Så det var de kombinasjonene som gjorde at det stagget så mye for meg mens jeg leste boka.

      God natt. Skal ikke legge meg helt ennå, men blir nok ikke lenge til. Og kos deg med Grønland - lesing:)

      Slett
  5. Fin oppsummering, og jeg har kun lest Eleanor og Park. Hadde selv håpet å like den enda bedre enn hva jeg gjorde. Så det var synd.

    Jeg vil gjerne gi Bienes død et forsøk av disse :D Synes den virker mest spennende!
    - Siri

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:) Og endelig er det flere som ikke liker Eleanor & Park så godt. Jeg trodde jeg var den eneste, men godt vi er flere som ikke falt for den:)

      Jeg anbefaler deg gjerne Bienes død. Det er en god og tøff psykologisk thriller. Håper du vil like den:)

      Slett
  6. Jeg har notert alle bøkene du har likt best bortsett fra Gaiman som jeg allerede har lest (og likt).

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig:) Nå er jeg spent på hva du vil mene om dem. God lesing:)

      Slett