29. august 2013

Død i morgen av Peter James - interessant, men unødvendig lang krimbok

- Fint, sa Lynn. - Og når blir denne friske leveren tilgjengelig?
- Det kan jeg ikke svare på, det avhenger av en egnet donor. 
- Vi er med andre ord tilbake der vi begynte?
- Eh ... ja. 
Det oppsto en lang taushet. - Vil datteren min stå øverst på prioriteringslisten? spurte til slutt Lynn.
Er alt lov for å redde sine nærmeste fra døden?

Lynn er en desperat mor som gjør alt for at datteren skal overleve. For å overleve må datteren, Caitlin, ha en ny lever og tiden hennes er i ferd med å renne ut. Hun blir gulere i huden og bare dårligere og dårligere. Moren hennes skjønner at noe må gjøres raskt, men ting skjer ikke over natten med tanke på at transplantasjonskøen er temmelig lang. Lynn og kjæresten til Caitlin er desperate etter å gjøre noe med det. For å få en fortgang i prosessen og kjæresten søker på nettet hvor de finner litt ut om svartemarkedet angående kroppsorganer. Der kommer de i kontakt med noen som kan skaffe Lynns datter en ny lever på kort tid til en viss sum. Men er de til å stole på?
 Samtidig går det en sak på nyhetene om noen tenåringer som blir funnet på forskjelllig tidspunkt i havet utenfor Sussex. Likene som blir funnet mangler enkelte organer. Har de likene noe med svartemarkedet å gjøre eller er det bare tilfeldig funn?

Midt i disse sakene følger vi politietterforsker Roy Grace og teamet hans som jobber på spreng for å finne ut hvor disse likene stammer fra og om de er utsatt av den samme kriminelle liga eller ikke.

Peter James er ingen ukjent forfatter for min del. Jeg har i hvert fall lest en bok av ham: Levende Begravet, og jeg vet at han er populær i England. Han skriver meget detaljert og langt, og overlapper den ene historien etter den andre som til slutt flettes inn i hverandre. Det gjør han i hvert fall med Død i morgen. Død i morgen i forhold til Levende Begravet (begge med politietterforskeren Roy Grace), opplevde jeg som nevnt meget detaljert, og også noe langdrygt. Skal ikke sammenligne bøkene i hele innlegget, men må bare nevne at Levende Begravet hadde mer fart, spenning og det var vanskelig å legge fra seg boka, men Død i morgen slet jeg litt med for å være helt ærlig. Interessant plot, fletting i historiene, men syns ikke alle delhistoriene var like interessante og engasjerende. Men nok om sammenligningen.

Sånn som det er med mange bøker har Død i morgen sine oppturer og nedturer. Den har en stødig politietterforsker som er lett å bli kjent med. Man får vite hva slags mennesketype han er. Og boka har et godt og grunnleggende plot. Et plot som er dessverre et aktuelt tema den dag i dag. Et plot som folk egentlig ikke vil vite noe om. For det høres jo veldig hustre ut å drepe noen for så å stjele/ta organene deres. Det er groteskt. Og det er både modig og spennende gjort av Peter James å ta opp et slikt tema i en av krimbøkene hans. Men i og med det er et aktuelt tema, ganske mørkt og dystert tema sådan, så syns jeg han overkjører plottet med for mange detaljer og delhistorier at leseren, i hvert fall denne leseren, slet litt i enkelte deler. Da snakker jeg ikke om fæle detaljer og slike ting for det tåler jeg å lese, men syns han bruker unødvendig mange sider til å komme til poenget slik at slutten føles kvalt på en måte. Man skjønner ganske tidlig i boka hva som er fellesårsaken og forfatteren bruker unødvendig mange sider på å fleske på dramatikk. Det jeg prøver å si er at boka er 200 sider for lang, minst. Plottet burde ha vært strammet opp litt mer slik at det hadde blitt mer fortgang i handlingen.

Død i morgen er ikke den kjedeligste krimboka jeg har lest i år og heller ikke den verste. Jeg kommer definitivt til å lese mer av Peter James og følge politietterforsker Roy Grace videre, men ikke med det første. Akkurat nå er det andre bøker som frister mer.

PS: Pass på organene deres:)
Bakpå:


Ved mudring av havbunnen utenfor Sussex avdekkes liket av en ung gutt. Den døde mangler flere vitale organer, og kort tid etter blir to nye maltrakterte tenåringskropper funnet.


Samtidig er tiden i ferd med å renne ut for 15-årige Caitlin Beckett fra Brighton. Hun vil dø innen kkort tid om hun ikke får en ny lever, og moren Lynn fortviler over et helsevesen som ikke kan garantere datteren førsteprioritet i transplantasjonskøen.


Etterforsker Roy Grace er snart på sporet av en bande som driver organisert barne-trafficking fra Øst-Europa. Men Grace og teamet hans befinnner seg i et kappløp med tiden - klarer de å redde livet til ett gatebarn, når en desperat mor ikke lar seg stoppe av noe for å redde sin datter?


En ny urovekkende og uhyggelig spennnende thriller fra Peter James.
Originaltittel: Dead tomorrow
Norsk tittel: Død i morgen
Forfatter(e)
:
Peter James
Sjanger: krim, spenning
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
637
Forlag:
MacMillan
Norsk Forlag: Schibsted
Utgitt: 2009
Min utgave:
2012 (Pocket)
Lest: 10.08. - 29.08. 2013
Kilde:
Kjøpt
Plot:
4 (Viktig tema).
Tittel:
5 (Litt guffen tittel, men jeg liker det).
Omslag:
4 (Liker fargene og måten tittelen er laget på, men syns motivet i seg selv er litt kjedelig).
Baksidetekst:
4 (Kanskje det er noe for meg? Man vet jo aldri).
Persongalleri:
5 (Mange levende karakterer og det er lett å sette seg inn i situasjonene deres).
Skrivemåte:
4 (Litt for detaljert og langt. Forfatteren har en trang til å forklare til det uendelige og blir på en måte aldri ferdig).
Favorittkarakter:
Lynn. Selv om hun tar noen dristige valg, så skjønner man desperasjonen hennes.
Slutten:
4 (Litt platt og veldig forutsigbart. Ikke noe minneverdig).
Høydepunkt:
Lynns del i boka. Hun hadde den mest spennende delhistorien av dem alle.
Lavpunkt: Fryktelig lang bok selv om tykke bøker ikke skremmer meg. Men syns forfatteren bruker uendelig lang tid på å beskrive ting man har forstått for lenge siden.
Terningkast:
4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2013
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar