Hun holdt meg i hendene mens vi hoppet. Jeg husker at vi lo, og at det føltes så hverdagslig å le høylytt sammen. Men nå? Jeg strever for for å huske hvordan det var å ha det sånn sammen med henne, å miste meg selv i henne, å være så selvfølgelig oss.
Syv løgner vekket oppmerksomheten min, for den var ikke spesielt synlig, bare så vidt i en kort periode, men nok til at det ga meg lyst til å lese den.
