A Child Alone with Strangers av Philip Fracassi, og The Haunting of Alma Fielding av Kate Summerscale, er fra egen boksamling
I oktober leste jeg disse bøkene:
A Child Alone with Strangers - Philip Fracassi
Den vesle vampyren flytter - Angela Sommer-Bodenburg
Du kan kalle meg Jan - Anne Elvedal
Jeg finner deg - Harlan Coben
The Haunting of Alma Fielding - Kate Summerscale
Død-og-dalbane - Elin Viktoria Unstad
Det besatte huset - Johanne Scheen Jahnsen
Oktober var ikke så mye å si wow over, heller. Den var litt bedre enn mai, juni, juli og august på lesefronten, men likevel ikke helt overbegeistret. Leste en del horror siden det er horrormåned på grunn av Halloween, og samtidig leste jeg ferdig noen bøker fra andre sjangere. 👿
➤ I oktober ble 7 bøker lest. 2 mer enn i september.
➤ 2 av 6 planlagt bøker ble lest. Se lenger ned i innlegget hvilken bok jeg skal lese, siden jeg ikke
klarte alle de planlagte bøkene i oktober. Da skal jeg lese en bok som
jeg ikke leste i fjor eller en bok som er eldre, som jeg fremdeles
er interessert i å lese.
➤ To av de planlagte bøkene jeg leste, var: Den vesle vampyren flytter av Angela Sommer-Bodenburg, og Det besatte huset av Johanne Scheen Jahnsen.
➤ Bøker som jeg begynte på før oktober: A Child Alone with Strangers av Philip Fracassi, Du kan kalle meg Jan av Anne Elvedal, Jeg finner deg av Harlan Coben og The Haunting of Alma Fielding av Kate Summerscale.
➤ Det ble også litt smuglesing. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: Den vesle vampyren flytter av Angela Sommer-Bodenburg, Du kan kalle meg Jan av Anne Elvedal, Død-og-dalbane av Elin Viktoria Ubnstad, og Det besatte huset av Johanne Scheen Jahnsen.
➤ I oktober ble det faktisk en femmer.
Og hvilken bok likte jeg best i oktober?
Bok nummer to i Den vesle vampyren serien. Denne gang blir Anton som bor i blokk med foreldrene sine, oppsøkt av vampyrkameraten Rydiger. Denne gang har han med seg kisten for han er bannlyst hjemmefra. Noen i vampyrfamilien har funnet ut at han har en forbindelse med et menneske, noe som er strengt forbudt. Han ber om å få bo hos Anton. I mellomtiden flytter de kisten hans i kjellerboden deres, men hvor lenge klarer Anton å holde den stinkende vampyren skjult? Han får vite at faren skal renovere kjøkkenet, og han har verktøyet sitt i kjelleren. Hvor lenge kan Anton lyve uten at foreldrene blir mistenksomme?
Like underholdende som første bok, og vennskapet mellom Anton og Rydiger er både morsomt og sært. Liker også de fargeløse illustrasjonene som har mye stemning i seg, selv uten farger. Illustrasjonene er ikke laget av forfatteren, men av Amelie Glienke.
Det er ikke ofte jeg gjenleser bøker fordi jeg foretrekker å huske dem slik de var, men siden de to første bøkene ble utgitt på nytt, kunne jeg ikke dy meg. Håper at resten av bøkene også blir gitt ut, for jeg har ikke alle, og kunne ha tenkt meg hele serien.
Anmeldelse kommer.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre, er:
A Child Alone with Strangers: Til tross for sin veldig unge alder, har Henry sterk overlevelsesevne. Han mistet faren sin nettopp i en "ulykke" som Henry selv var med i, men overlevde. Etter noen dager i koma, våkner han foreldreløs, men skal bo hos tante og onkel. Etter noen dager i koma, merker han at han har fått telepatiske evner. Han vet hva andre tenker og føler. Han rekker ikke å være hjemme hos tante og onkel lenge, før han blir kidnappet av noen voksne og ukjente mennesker. De tar ham med til et falleferdig hus langt ut i skogen, hvor de skal være på ubestemt tid. Hvorfor har de tatt akkurat ham? Det de ikke vet, er at Henry får en connection til noe i nærheten, og det er ikke trygt for noen av dem å være der,
Min første bok av Philip Fracassi, som ikke er så kjent ennå, men litt. Liker skrivestilen, og dette er en slags creature feature horror, men boka domineres ikke helt av denne skapningen. Liker menneske mot natur konseptet, og selv om Henry oppførte seg veslevoksent av og til, så klarte jeg å se bort i fra det. Liker heller at barn kan få være barn. Er heller ikke fan av å lese fra et barns perspektiv, men her skiftes det perspektiv både fra Henry, FBI folk og noen av kidnapperne. Så det var kjekt å få forskjellige vinklinger. Selv om jeg liker store bøker, kunne denne godt ha blitt trimmet ned for å gjøre handlingen mer effektiv og stemningsfull.
Anmeldelse kommer.
Jeg finner deg: David har levd et tøft liv, for å si det mildt. Han sitter inne for drap. Han er mistenkt for drapet på sin egen sønn, mens David skal ha gått i søvne. Selv mener han at han ikke drepte ham. Det kunne han aldri ha gjort. Etter å ha blitt fengslet, har han aldri kjempet for seg selv eller ønsket besøk. Men en dag får han besøk av søsteren til hans ekskone. Søsteren hennes og David har hatt et nært forhold og stolt på hverandre. Hun viser ham et bilde og på bildet er det en gutt som ligner veldig mye på sønnen hans Matthew. Han har også det samme fødsesmerket i ansiktet. Kan det være ham, eller er bildet manipulert? David blir rastløs og skjønner han må rømme fra fengselet hvis han skal få mulighet til å undersøke saken videre.
Dette er en enkeltstående thriller, og jeg foretrekker dem fremfor bokseriene hans. Selv om dette ikke var hans beste, var den likevel veldig underholdende, mørk og noen karakterer fra andre bøker av ham, er også nevnt. Litt lei av å lese om gravide karakterer eller tapt forelskelse, men bortsett fra det, var det en bok jeg trengte der og da.
Anmeldelse kommer.
Bøker som var helt ok:
Hei, hyggelig at du fremdeles leser.
The Haunting of Alma Fielding: En sakprosa om en spesiell poltergeistsak som skjedde i England i 1938. Alma Fielding var en vanlig kvinne med familie som bodde utenfor London. Både hun, familiemedlemmene og gjestene, opplevde skremmende ting som at ting flyttet på av seg selv. Psykoanalytiker Nandor Fodor kommer i kontakt med familien og tilbringer fire måneder sammen med dem. Han trodde nødvendigvis ikke på spøkelser, men at ting kunne bli påvirket på grunn av indre konflikter eller noe i den duren. Han hadde en tendens til å se ned på dem som var medium, og var ikke alltid godt likt, fordi han hadde noen kontroversielle arbeidsmetoder. Det på grunn av at han ville unngå bedrageri. Var Alma Fielding noen han kunne stole på?
Det tok lang tid å komme seg inn i denne, da det var ikke spesielt mye om saken, men heller mye bakgrunnshistorie om de involverte og andre verdenskrig som var i ferd med å bygge seg opp. Likte ikke fortellerstemmen helt som var svært tørr og saklig, men likte boka bedre de siste hundre sidene, da saken tok en noe uventet vending.
Anmeldelse kommer.
Det besatte huset: Horror for barn/ungdom, men mest beregnet for ungdom da de fleste karakterene er i den alderen. Hovedkarakteren Evy er lei av å være stille og sjenert. Den som hele tiden blir ignorert og er veldig forelsket i Fredda på skolen. Problemet er at ei venninne har blitt sammen med ham, selv om hun visste at Evy likte ham. På sosiale medier er det en utfordring om et hus i skogen som er øde og skal ha en mørk bakgrunnshistorie. Utfordringen har noe med det huset å gjøre, og så skal man sende utfordringen til noen andre, hvis ikke "dør" man. Evy tar utfordringen og i huset finner hun en parfymelignende sak som hun har på seg, og etter det får hun plutselig oppmerksomhet på skolen og folk er vennligere mot henne. Har det noe med parfymen å gjøre eller noe annet? Hun vil tilbake til den dagen da folk la merke til henne, og er derfor nødt til å gå tilbake til huset for å finne parfymen eller hva det nå er, og se om den virkelig virker. Men er det noe særlig lurt?
Litt lei av forelskelser i nesten alle ungdomsbøker, nesten som om det er obligatorisk. For syns ikke å lese om forelskelser er så spennende. Likte noen av aspektene i horrordelen, men som voksen leser, blir det for forutsigbart, og man har lest og sett lignende historier før.
Anmeldelse kommer.
Bøkene jeg likte minst i oktober:
Du kan kalle meg Jan: Ida har lenge hatt det vanskelig og det av mange grunner. Hun er psykiatrisk sykepleier og jobber med ungdommer som sliter. Som liten forsvant Ida og kom tilbake igjen etter to år. Siden da har hun og morgen byttet identitet og flyttet. Gjort seg så ukjennelige som mulig hvis mannen skulle finne henne igjen. Selv har hun ikke nevnt det til noen, heller ikke de hun jobber med. Men noe skjer som gjør at hun føler seg paranoid. Er det mannen fra fortiden som har klart å oppsøke med henne og leker med henne? Da en av hennes pasienter som er blitt utskrevet, viser seg å ha forsvunnet og er savnet, frykter hun at det kan være hennes tidligere kidnapper som står bak. Men er det en overdrivelse?
Ble litt sliten av å være i hodet på Ida hele tiden, og det var vel meningen, også. Elvedal skriver godt, men må si at jeg likte Dødens spill trilogien hennes bedre enn denne boka. Med fare for å tråkke på tærne, er jeg litt lei av å lese om karakterer som sliter mentalt, selv om det er både viktig å skrive om det og lærerikt. Så har ikke noe i mot det. Men siden jeg har lest mange bøker om karakterer som sliter psykisk i det siste, føler jeg at jeg trenger noe annet. Det er bare det jeg vil frem til, og slutten ble altfor lett å skjønne. Sånn er det når man leser mange psykologiske thrillere. Men leser gjerne mer av Elvedal fordi hun har en tøff skrivestil.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Død-og-dalbane: Valkyrie fyller elleve år, men det er det ingen som legger merke til, heller ikke foreldrene hennes som er travle med en fornøyelsespark de eier. Samtidig har fornøyelsesparken jubileumsår og dermed glemmer de bursdagen hennes. Hun har heller ingen venner. De få som snakker med henne, vil heller utnytte henne for å slippe og stå i kø og andre fordeler, noe Valkyrie gjennomskuer. Etter en berg-og-dalbane tur, får hun selskap av en gutt hun ikke har sett før. Når hun snakker om ham, er det ingen som kan se ham. Har hun en usynlig venn? Det virker ikke som at noen tror henne da hun snakker om ham. Men da det viser seg at en gutt er savnet, spør de henne om hjelp.
Jeg bryr meg ikke så mye om målgrupper når det gjelder bøker og filmer. Så har ofte likt ting som jeg ikke er helt i målgruppen for, men denne ble kanskje litt vel barnslig for meg, både når det gjaldt karakterene og handling. Slutten ble også altfor forutsigbar, men er sikker på at barn som vil lese mer skrekkelig, vil like den bedre enn det jeg gjorde.
Anmeldelse kommer.
Siden jeg ikke klarte de seks planlagte bøkene for oktober, betyr det strafferunde. Strafferunden blir å lese Erlend Elias: Fra Tysfjord til Tigerstaden av Erlend Elias og Tone Solberg. Den skulle jeg egentlig lese i januar i 2019, og det er en bok som jeg er fremdeles interessert i å få med meg. Men det blir en stund til jeg kommer dit for jeg er ikke ferdig med strafferunden fra desember i fjor ennå. Jeg leser fremdeles Five Deaths for Seven Songbirds av John Everson. Er kommet til side 288 av 296, så blir ferdig med den i løpet av uka.
Ryggperspektiv av bøkene:
Det ble ingen lydbøker i oktober, til tross for at jeg har bare en halvtime igjen av lydboka jeg har holdt på med en stund, men har ikke vært i lydbokhumør i det siste. Men får prøve å høre litt mer i november.
Ikke all verdens til lesing i oktober heller, noe beskjedent, og selv om det ikke var en super måned selv om oktober er favorittmåneden, likte jeg noen av bøkene litt bedre enn bøkene jeg leste månedene før. Det er da noe. 👿
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar