Oppi alt dette var det ikke plass til turliv eller trening.
Verken tidsmessig, økonomisk, og ikke minst ideologisk
lot det seg gjøre å holde på med den slags. Jeg tilhørte
et relativt strengt miljø der det var risikabelt å bli tatt
på fersken i å være forfengelig. Enda verre var det å
avsløres som sporty.
Som bokhøsten, er også Tv høsten i gang, med Anne Lindmo som fredagsunderholdning.
Selv har jeg ikke sett en eneste episode. Grunnen er at jeg ser ikke norsk talkshow. Jeg har fulgt med på noen britiske og amerikanske i stedet. Selv om jeg ikke har sett programmet hennes, vet jeg godt hvem hun er.Andre sider av den folkekjære programlederen
På Tv-skjermen ser de fleste en humoristisk og underholdende side av Anne Lindmo, men i boka får man se mange sider av henne, og hvordan hun takler forskjellige utfordringer. I begynnelsen er det vel mye om hennes mann og deres to sønner. Noe som er forståelig da turer oppstår gjerne gjennom og med familien. Noen starter med søndagsturer før man trapper opp til flere avanserte turer, mens andre holder seg til vanlig søndagsturer som består av en enkel gåtur.
I Min tur beskriver Lindmo om fjellturer med familie, alene, og med venner. Hun beskriver sitt bånd til naturen på en forståelig måte, og utfordringerden har å by på. Uansett vær og årstid, og selv om frykten spiller henne noen ganger et puss, har hun et stort pågangsmot. Hvordan hun forklarer lettelsen over å komme frem dit hun skal etter en tøff utfordring, av og til med folk hun kjenner, og noen ganger med fremmede, er både sjarmerende og underholdende. Noen ganger må man bare hive seg i det, og mestringsfølelse er noe av det viktigste man kan oppnå.
Noe lite om soloturer
Som nevnt blir familien hennes nevnt mange ganger, både når turene planlegges og mens de er på vandring. Mannen i boka er navnløs og omtales som mannen med stor M, og føler at å lese om familieturene deres, blir noe internt. Likte best å lese om soloturene eller da hun dro sammen med venner. Trodde at det var det boka egentlig skulle handle om, så derfor ble jeg noe skuffet over at det var lite av det. Skjønner at dette ikke er noen Lars Monsen bok, men det hadde vært fint å lese om flere soloturer og hvordan håndtere vær og natur alene når man er på tur, fra et kvinnelig perspektiv også.
Men som nevnt, er det jo ikke den slags bok. Dette er en bok som er beregnet som en slags hyllest til naturen og hva turer kan gi en person, og det beskriver Lindmo på en fin og troverdig måte. Det eneste som trakk ned er at temaet er noe snevert, og da er det lett for at det kan bli noe monotont i lengden, noe denne ble. Men alt i alt er Min tur en sjarmerende og småunderholdende bok om hvordan man blir kjent med seg selv og andre i natursammenheng.
(Bakpå):
NÅR ANNE LINDMO ikke lager fredags-
underholdning eller humorpodkast, er
hun svært ofte ute i naturen. Den folke-
lige programlederen er et entusiastisk
friluftsmenneske, stadig ute på lange tokt
og korte turer, både alene og i følge med
nye og gamle turkompiser. Slik har det ikke
alltid vært. I denne boken får du bli med
på hennes reise fra skjelven og livredd tur-
amatør til erfaren og kreativ fjellgeit.
I en åpenhjertig og underholdende beretning
tar hun oss med gjennom oppvekst og
studietid til etablering av flokk og familie
og forteller om livsvalgene som måtte til for
å finne tilbake til naturgleden. Anne hørte
fjellet kalle og svarte med et entusiastisk JA!
Bli med på forrykende eventyr til ville høyfjell
og stille skogsvann, med ski, skøyter eller
turstøvler på beina. Min tur er en inspirerende
oppdagelsesreise i norsk natur og en
rørende fortelling om lek og læring,
vennskap og kjærlighet.
Originaltittel: Min tur: Hva svarer du når fjellet kaller?
Forfatter(e): Anne Lindmo & Øystein Vidnes (illustratør)
Sjanger: Sakprosa, personlige beretninger
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 249
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2023
Min utgave: 2023 (Innbundet)
Lest: 08.09. - 17.08. 2023
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Et slags kjærlighetsbrev til naturen og hva den har å by på.
Tittel: 3 Både beskrivende og passende, men ingen tittel man legger merke til.
Omslag: 4 Vanskelig å si da det er bilde av forfatteren, noe som er typisk for sjangeren. Men beskrivende og man ser på bildet hva slags sjanger det gjelder.
Baksidetekst: 4 Kort og enkelt. Det avslører heller ikke for mye om innholdet.
Skrivemåte: 3 Veldig enkelt skrevet, og lett forklart det hun tenker der og da om diverse turer. I noen partier blir det litt stivt.
Favorittkarakter: Kan ikke dømmes i denne sjangeren.
Persongalleri: Kan heller ikke dømmes i denne sjangeren.
Slutten: 4 Vakkert og nesten poetisk. Ikke måten det er skrevet på, men båndet man kan få til naturen.
Høydepunkt: Lettlest, korte kapitler og man forstår det hun ser og hennes følelsesmessige bånd til turene hun opplever.
Lavpunkt: Litt mye om barn og mann, men samtidig er det forståelig, og språket blir noe monoton underveis.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023
Leste ferdig denne i går. Likte den ganske godt. Ganske gjenkjennelig mtp egen turer i natur og fjell siden jeg var liten og frem til voksen alder..(uten mann) Omtale kommer.:)
SvarSlettJa, vi leste den omtrent samtidig. =) Har blitt en del turer på meg også, ikke så mange fjellturer, bare noen få, men mest vandreturer, men ikke de siste årene på grunn av helsemessige årsaker. Men det er et savn. For husker følelsen man fikk etter en tur og man kunne slappe av med god samvittighet resten av dagen. Håper du får godt utbytte av turene du fremdeles drar på. =)
SlettJeg er jo stadig på tur, men vil nok heller lese om hvordan man håndterer naturelementene, gjerne alene. Ellers tror jeg nok det er en fin bok, men spørs når den kan få plass på leselisten :)
SvarSlettSkjønner hva du mener. Bear Grylls og Lars Monsen er kjente fjellmenn og snakker og skriver ofte om overlevelse i naturen. Anne Lindmo kan mye om fjell og turvandring hun også, men ikke på samme måte som dem. Det er noen partier om soloturer, men syntes det var mindre av enn da hun reiste med familie og av og til venner. Det var et savn, men ellers en god bok. Man skjønner båndet hun har til naturen og det er vel det boka legges mest vekt på.
SlettHaha, kjenner til det problemet. Den evige skal lese boka er en evighetsliste. =)
Lars Monsen er helt rå når det gjelder å klare seg ute i naturen, og det er totalt fravær av jåleri. Hans "man må tåle å bli litt våt på beina"-holdning liker jeg. Skjønt, jeg er en frysepinn og blir jeg våt på beina blir jeg fort kald :D
SlettHehe, kanskje listen bør hete nettopp det!
Enig. Bear Grylls er sånn han også. Reist rundt i forskjellige land for å overleve diverse naturutfordringer og han har vel vært på toppen av Mount Everest flere ganger, tror jeg. Kunne nok ha overlevd en dag eller to med Monsen, men hadde nok blitt til en istapp resten av uka, haha. =)
SlettFin tittel det. Man må tåle å bli litt våt på beina lista. Morsomt å se hva slags bøker som hadde havnet der. =)