Witch Hunt av Syd Moore - stemningsfull og dyster tematikk

---

     Something strange had happened to the mirror. 

    There was a glow, a sort of greenish luminosity, emanating 

from it.

---

Witch Hunt av Syd Moore ble utgitt i 2012, og den holder seg godt til horror å være.

Mange utfordringer
Etter at et langvarig forhold er over og hennes mor som nylig døde av sykdom, føler Sadie seg alene i verden. Hun har fremdeles stefaren som hun har et godt forhold til og hennes bilogiske far, til tross for at han forlot henne og moren, og skaffet seg en ny familie. Selv om det ikke ser hverandre ofte, prøver de å holde kontakten. Etter alt det traumatiske som har hendt i det siste, føler Sadie på et tungsinn som ikke går over. Det er vanskelig å komme tilbake til en normal hverdag.

Heldigvis får hun napp hos et forlag om å utgi en bok. Hun skal gjøre research om blant annet hekejegeren Matthew Hopkins. Han ble sett som den ansvarlige for mange kvinners død, bare fordi han mistenkte dem for å være hekser. Mens Sadie er oppslukt av research, opplever hun merkelige og uforklarlige ting. Samtidig føler hun seg truet. Noen vet om bokprosjektet hennes, og har kanskje et ønske om å stoppe det. Snart klarer hun ikke å se forskjell på hva som er virkelig og ikke.

Ukjent perle
Syd Moore er ikke et kjent navn, heller ikke boka. Da jeg søkte opp navnet hennes, kunne jeg finne bare to bøker av henne, noe som er synd, for hun skriver godt. Witch Hunt er kanskje ikke en troverdig horror, men hadde et interessant tema, nemlig beskyldninger for hekseri før i tiden. Noen vil nok finne denne boka noe langsom og tørr, da den også inneholder en god del fakta, men jeg syntes det gjorde boka ekstra fascinerende og spennende. Likte også hovedkarakteren Sadie som hadde flust av selvironi og sarkasme, til tross for alt det mørke som har skjedd henne i det siste.

Det morsomme med denne boka, er at tidlgere i år så jeg filmen Witchfinder General (1968). Vincent Price hadde rollen som Matthew Hopkins, så det var vanskelig å la være å tenke på filmen mens jeg leste denne boka, men hadde ikke noe i mot det.

Witch Hunt bød på en fin blanding av historie og horror, dyster stemning og en dose humor uten at det ble noen grøsserkomedie. Syntes forfatteren fant en fin balanse i alt dette. Selv om boka var noe stor, var den svært lettlest og engasjerende. 

Jeg leste denne som strafferunde fordi jeg ikke klarte alle de seks planlagte bøkene for februar, og må si at det var en fin strafferunde.

---

(Bakpå):

 

Curiosity briefly overcame terror

and I stumbled forwards.

Then came the voice, 'who's there?'

Sadie Asquith has always been fascinated by the dark

past of the Essex witch hunts. But as she researches the

troubled era that saw over 500 women tried for witchcraft,

Sadie experiences strange, ghostly visions. She hears a

terrifying sobbing at night and black moths appear from 

nowhere. It's as if she has opened an unfortunately connection

to the women killed centuries before.

And something in the living world is haunting her too:

Sadie feels like she's being watched. Is she under threat

or is she losing her mind? Can Sadie find peace for the 

witches and a safe path for herself?

A CHILLING GHOST STORY THAT WILL

KEEP FANS OF CHRISTOPHER RANSOM AND

SUSAN HILL UP ALL NIGHT. WITH THE LIGHTS ON.

---

Originaltittel: Witch Hunt
Norsk tittel: Ingen norsk tittel
Forfatter(e): Syd Moore
Sjanger: Horror
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 425
Forlag: Avon
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse
Utgitt: 2012
Min utgave: 2012 (Pocket)
Lest: 17.03. - 16.04. 2023
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 5 Likte blandingen av historie og horror. En fin kombinasjon. Spennende tematikk.
Tittel: 5 En av grunnene til at jeg valgte boka, og gjorde meg interessert.
Omslag: 5 Litt på grensen, men beskrivende. Liker også de mørke og dystre fargene. Isolasjonen.
Baksidetekst: 5 Ja, takk. Denne vil jeg svært gjerne lese.
Skrivemåte: 5 Lettlest, beskrivende, spennende diskusjoner og hadde passe mengde med overnaturlige elementer.
Favorittkarakter: Sadie. Full av selvironi og sarkasme. Likevel klarer hun å gå overens med de fleste rundt seg.
Persongalleri: 5 Likte ikke alle, men syntes de jeg ikke likte, også hadde noe interessant ved seg som jeg ville vite mer om. Kjedet meg ikke med dette persongalleriet.
Slutten: 4 Føltes noe hastverkaktig med tanke på at handlingen ellers tok seg god tid, og ikke helt fornøyd med retningen det tok, men det ødela ikke resten av boka.
Høydepunkt: Behagelig tempo, en bok som tar seg god tid og samtidig klarer å skape mye stemning, spennende tema og fascinerende diskusjoner.
Lavpunkt: Slutten som ikke var helt min stil, men skjønner hvorfor, slik at det skulle passe med resten av handlingen.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023

---