"Hvordan da?"
"Vi har hørt at Birk var temmelig satt ut av en sak på jobben
dagen før han kjørte ut."
"Hvem sier det?"
"Det er vel ikke hvem som er det interessante, men hva ..."
sa jeg og presset frem et smil.
Oda Krohg og hennes kollega, Reidar Simonsen får en uvanlig klient. En sørgende mor som er den eneste som tror at sønnen hennes Birk er i live.
Falske forhåpninger?Moren er ikke bare sørgende, men også alvorlig syk. Politiet har gitt opp saken for lenge siden, også hennes nærmeste. Birk skal ha druknet for fem år siden, men kroppen ble aldri funnet. Hun har en følelse av at han fremdeles er live siden hun har blitt tilsendt forskjellig skjell. Krimgåter er ikke akkurat Odas spesialfelt da hun er dødsboadvokat. Men hun synes synd på denne kvinnen og har ikke hjerte til å si nei. Da hun begynner å grave i denne saken om Birk, opplever hun stadig trusler og får vite at noen holder øye med henne, men hvorfor? Kommer hun til å avslutte saken med tanke på at hun ikke jobber for politiet, eller vil hun hjelpe denne stakkars kvinnen til tross for truslene Oda får?
Oda og Reidar er kanskje et spesielt radarpar, men de har en del til felles. De er begge ensomme, og passer på hverandre. Aldersforskjellen deres er stor, og selv om det ikke er kjærlighet i bilde, tar de vare på hverandre på sin måte, og har hver deres sorg å bære på. De utfyller hverandre på en god måte. Saken om Birk fører dem til arbeidsplassen hans som viser seg å ha mange hemmeligheter. Spørsmålet er om Birk gjemmer seg på grunn av at han er redd for noe, eller om det bare er et desperat håp fra morens side.
Godt med en krimbok uten politi som hovedkarakter
Interessant å lese om krim/mysterie om folk som egentlig ikke jobber for politiet, men som tar på seg en slik sak likevel. Ikke at det er realistisk, men noen ganger er det godt å lese krim som det er. Berglund skriver med innlevelse, gode karakterbeskrivelser og miljøskildringer. Den svarte svanen har også et godt driv, så det er ikke mange dødpunkter i denne. Likte også at pandemien var litt i bakgrunnen i stedet for at antibac og maskebruk ble nevnt i hjel, men i stedet fikk man informasjon om verdenstilstanden i begynnelsen av hvert kapittel, slik at det ikke opplevdes som masete, eller at det kvalte plottet.
Det eneste som trekker litt ned er slutten som er noe overdrevent og amerikansk. Med amerikansk mener jeg overdrivelse og en god del action. Det skjer også en vending mellom to karakterer som kom litt ut av det blå, og som ikke var spesielt troverdig, men ikke slik at at det irriterer så mye at det ødelegger resten av boka. En god og lettlest krim med en spesiell sak.
(Bakpå):
De er et umake par, den unge dødsboadvokaten Oda Krohg og hennes aldrende assistent, Reidar Simonsen. De er begge forlatt av sine egne, og den felles etterforskningspraksisen deres er et ikke helt vellykket forsøk på å stable seg på beina igjen.
Så kommer en døende kvinne inn døren med et siste ønske. Mot bedre vitende tar de oppdraget; å finne kvinnens sønn som angivelig druknet for fem år siden. Det eneste Oda og Reidar har å gå på, er fire skjell noen har sendt den dødsmerkede moren.
Etter hvert som de graver i fortiden, oppdager de flere mistenkelige dødsfall. De ser også foruroligende tegn på at den farmasøytiske storindustrien har skitne hender. Jakten på sannheten vekker raskt oppmerksomhet fra personer som blir farligere jo mer koronapandemien brer seg. Og snart er det Oda og Reidar som jages.
Originaltittel: Den svarte svanen
Forfatter(e): Ingrid Berglund
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 327
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Utgitt: 2022
Min utgave: 2022 (Innbundet)
Lest: 04.12. - 30.12. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Lekent krimplot, kan ikke huske å ha lest krimplot med skjell før.
Tittel: 5 Kanskje den største grunnen til at jeg valgte å lese boka. Mystisk og dystert. Man frykter det verste.
Omslag: 5 Vakkert, enkelt og digger fargekombinasjonene. Man får lyst til å undersøke stedet nærmere.
Baksidetekst: 4 Usikker på om at det er min type krim for synes ikke bøker med pandemi er så spennende, men glad jeg ga boka en sjanse.
Skrivemåte: 5 Korte kapitler, effektive beskrivelser og alltid noe som skjer.
Favorittkarakter: Reidar. Han havner dessverre litt i bakgrunnen, og fikk lyst til å bli bedre kjent med ham.
Persongalleri: 4 Fargerike personligheter, både innenfor de gode og eventuelt de onde folka.
Slutten: 3 Den svakeste delen av boka. Det blir litt vel mye og ikke det mest troverdige med handlingen.
Høydepunkt: Lettlest, fin tempo, gode hovedkarakter, og spennende sak.
Lavpunkt: Slutten som ble litt mye og en smule eventyraktig.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar