Drittdag! Eg bøyer meg sakte og drar sekken med
meg opp eitt og eitt trappetrinn til rommet mitt.
Kroppen dett som ei filledokke ned på senga.
Telefonen ligg i lomma. Eg kjenner det, men eg
gidd ikkje å ta han fram. Mamma har sikkert ikkje tid
til å snakke med meg likevel.
Mental helse er en gjenganger i ungdomsbøker for tiden, og det er like aktuelt.
Denne gang er det vennskap, skoleprestasjon og angst som er i fokus. Noe som gjelder Pia. Hun sliter med kraftig angst, og har likevel ikke sagt det til noen. Hjemme er hun med faren sin mens moren hennes jobber langt hjemmefra.Juleballmas
Det er mas om å kjøpe den peneste kjolen siden juleballet nærmer seg. Samtidig skal man være fin på håret og bruke den kuleste sminken. Problemet er bare at Pia ikke er en av de kule. Hun føler seg ikke kul fordi hun er den eneste jenta med kort hår, og foreldrene hennes er strenge når det gjelder hva hun kan kjøpe og ikke. Samtidig blir hun tvunget av rektor til å opptre på juleballet. Stiller Pia opp, eller vil hun feige ut? Ikke nok med det. I mellomtiden føler hun at hun holder på å miste bestevenninnen sin, Nathalie til de kule jentene. Blir hun holdt utenfor resten av skoleåret? Blir det noen gang bedre?
Selv om man ikke sliter med angst, beskriver forfatteren det på en menneskelig og forståelig måte. En angst som tar over og som gjør at karakteren føler seg helt motløs. Det er noe Pia ikke kan noe for, og enda verre er det at hun ikke har sagt det til noen, ikke en gang foreldrene hennes. Man venter på om hun blir modig nok til å fortelle det til noen eller ikke. Synes også forfatteren er god på å beskrive skolemiljø som er lett å kjenne seg igjen i, spesielt når det gjelder jentegjenger. Hvordan de oppfører seg mot hverandre.
En liten del om eventuell forelskelse
Delen jeg interesserte meg minst for var den lille romansedelen, om eventuelle følelser som oppstår. Noe osm er typisk i ungdomsbøker, men skjønner jo at forelelskelse er spennende å lese for ungdommer, men jeg synes ikke det. Syntes også at avslutningen ble noe typisk og en smule hastverkaktig.
Bortsett fra det, er Perfekt god lesning både for ungdom og voksne. Vet at noen kvier seg til å lese på nynorsk, men kapitlene er korte og man blir godt kjent med karakterene, at lesingen går nesten av seg selv. Gi det et forsøk.
(Bakpå):
PIA KAN ALDRI bli ein av dei kule på
ungdomsskulen. Det veit ho. Ikkje med
det dritkorte håret, tannregulering både
oppe og nede og kallenamnet Peanøtt.
Men når bestevenninna Nathalie bestemmer
seg for å bli kåra til skulens dronning, må
Pia bli med på ei reise ho ikkje heilt hadde
planar om. Eller må ho det?
For Pia har ei hemmelegheit. Nokre dagar
og nokre netter har ho nok med berre
å leve. Det er det ingen som veit - ikkje
Nathalie, ikkje mamma og pappa, og i alle
fall ikkje Leo, den kulaste guten i klassa.
Finst det nokon i heile verda som kan forstå
korleis ho har det?
Originaltittel: Perfekt
Forfatter(e): Ingunn Røyset
Sjanger: Roman
Målgruppe: Ungdom
Antall sider: 237
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2022
Min utgave: 2022 (Hardcover)
Lest: 11- 06. - 24.06. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Realistisk angående skolemiljø og mental helse.
Tittel: 4 Inspirert av en sang som blir nevnt i boka. Liker kontrasten mellom tittel og handling.
Omslag: 3 Ikke slike covere jeg går ut etter. Det blir noe stivt. Men ser det er blitt vanlig å bruke karakterer på ungdomsbøker, men synes det ødelegger litt av spenningen. Vil heller se for meg karakterene jeg leser om.
Baksidetekst: 4 En av grunnene til at jeg fikk lyst til å lese boka. Den tar for seg alvorlig tema og om vennskap.
Skrivemåte: 4 Noe åpenbare vendinger for oss voksne, både når det gjelder vennskap og følelsesbiten, men stort sett realistisk og interessant lesing.
Favorittkarakter: Håvard. Læreren til Pia. Han er morsom når han blir irritert, og burde ha hatt en større rolle.
Persongalleri: 4 Mange forskjellige karakterer å bli kjent med, og personligheter man kjenner igjen fra skoletiden.
Slutten: 3 Kanskje den svakeste delen i boka? For hastverkaktig og noe typisk?
Høydepunkt: Skolemiljø som var å kjenne seg igjen i, sarkasme og det å føle seg noe vinglete i det sosiale i den alderen.
Lavpunkt: En del typiske vendinger som er lett å se for oss voksne lesere, og er ikke spesielt interessert i å lese om romanse/følelser.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar