- Du har rett. Det er latterlig.
- Nei, sa han. - Vi må overveie alle muligheter. Uten at vi
legger bånd på oss.
Enguehard kom tilbake.
- Alt er klart til møtet.
Minier er kanskje ikke original, men hans mørke og dystre krimbøker fascinerer.
Er det noen som skriver mørkt, så er det ham. Ikke at det sjokkerer for har lest en del mørke bøker og sett en del mørke filmer, så det skal mye til for å sjokkere, men liker at han prøver. Har ennå ikke fått med meg de to første bøkene i serien: Hvis helvete var av is og En sang for druknede sjeler, men føler ikke at jeg misser noe, og det spørs jo hvor nøye man er. Selv er jeg ikke så nøye når det gjelder krimserier, for det er lett å få med seg bakgrunnen til hovedkarakterene uansett. Har lyst til å få med meg Hvis helvete var av is siden jeg allerede har den i samlingen.Bøkene blir bare bedre og bedre
Dalen er sjette bok om kriminalførstebetjent Martin Servaz, og som vanlig er han i hardt vær. Han er for tiden suspendert og venter et viktig møte om noen uker. Et møte som kan gjøre resten av karrieren hans. Samtidig har han sønnen Gustav å tenke på. Ikke nok med det. Midt på natten får han en telefon fra noen han ikke har hørt fra på åtte år. Personen det gjelder er en han kjent godt en gang i tiden. Personen trenger hjelp, og ved hjelp av noen stikkord, tror Servaz han skjønner hvilken sted personen som ringer mener på. Han drar dit i håp om å finne den som ringte ham, før det er for sent. Men stedet han har dratt til består av mye fjell og skog. Det er et kloster i nærheten og et småsted. Det er bare en vei som fører inn og ut av småstedet. Et bestialsk drap skal ha skjedd i nærheten, og av den grunn møter Servaz en gammel venn. På grunn av noe som skjer, er Servaz nødt til å bli der lenger enn planlagt. Folk blir nervøse da enda et drap skjer ... Klarer Servaz å holde seg unna, med tanke på at han er suspendert?
Det er ikke bare Bernard Minier jeg liker bedre og bedre, men også Martin Servaz. Han er jo en typisk antihelt. Det er ikke derfor jeg liker ham, men fordi han kjører sitt eget løp samme hva det måtte være, og følger instinktene sine. Samtidig tar han vare på de rundt seg.
Gjennomsiktig sak, men veldig medrivende
Syntes saken i seg selv var noe lett å gjette seg frem til på grunn av et hint, men følte ikke at det ødela spenningen, for Minier er som Slaughter og kan å skrive på en medrivende måte. Karakterene føles ekte og realistiske, også de man ikke liker, og hele tiden må man lese litt videre. Kapitlene er korte og det er alltid noe som skjer. Likte også at handlingen foregikk i et isolert småsted. Det eneste jeg angrer på at jeg ikke leste denne da det var høst, men kunne ikke vente. Hvordan han klarer å skrive store bøker på kort tid, er for meg en gåte, men jeg klager ikke.
Etter Miniers sjette bok, kjeder han meg fremdeles ikke, og jeg venter allerede på hans neste.
(Bakpå):
"Mesterlig historiefortelling (...)
Minier dykker enda lenger ned i den
ondskapen som omgir oss alle.
LE FIGARO
En dal avskåret fra resten av verden. Et kloster fylt av hemmelig-
heter. Et skrik om hjelp midt på natten.
Kriminalførstebetjent Martin Servaz er suspendert, da han
får en telefon som får ham til å kaste alt han har i hendene og kjøre
fra Tolouse til den lille gruvelandsbyen Augustvives i Pyreneene. Kort
tid etter at han ankommer, blir en ung mann funnet drept og lem-
lestet i et fossefall. Og så går et stort steinras som vil gjøre stedet så
godt som isolert fra omverdenen i dager, kanskje uker.
Flere groteske drap gjør innbyggerne i det lille samfunnet både vett-
skremte og rasende. Tilliten til myndighetene er tynnslitt og det vok-
ser fram en borgervernlignene bevegelse som foretrekker å ta saken
i egne hender. Servaz og etterforsker Irene Ziegler innser at de som
representanter for et forhatt offentlig system, er ekstra utsatt. Og det
de avdekker, vil få det til å gå kaldt nedover ryggen på den mest bla-
serte krimsleser.
Originaltittel: La vallée
Norsk tittel: Dalen
Forfatter(e): Bernard Minier
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 512
Forlag: XO Éditions
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2020
Min utgave: 2022 (Innbundet)
Lest: 03.05. - 17.05. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 5 Fascinerende, noe lett å gjette seg frem til på grunn av et hint, men det ødela ikke spenningen. Han skriver så mørkt, så.
Tittel: 3 Ikke det mest interessante med boka, kanskje, men beskrivende.
Omslag: 5 Minner meg om andre skogsmotiver jeg har sett som postere og diverse, men stemningsfullt og gir den effekten som innholdet prøver å gi.
Baksidetekst: 5 Den største grunnen til at jeg ville lese boka. Virket nesten noe horroraktig, selv om man vet at det er krim.
Skrivemåte: 5 Synes at han blir bare bedre og bedre, og liker også at han tar seg tid med handlingen. Man blir kjent med karakterene og deres omgivelser.
Favorittkarakter: Servaz. Han går egne veier, og tenker på konsekvensene senere.
Persongalleri: 5 Mange sære karakterer som jeg liker å lese om, og mystiske.
Slutten: 4 Ikke det sterkeste, men passer til resten av innholdet.
Høydepunkt: Lettlest, medrivende, realistiske beskrivelser og spennende sak.
Lavpunkt: Noe lett å gjette seg frem til slutten, og noe treg i begynnelsen.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar