"Bare drit i det," sier han og reiser seg. Hva er vitsen med
å ha en far når han aldri er hjemme? Adrian strener ned
i kjelleren, Ritz er tett i hælene på ham. Han hører faren
rope, og morens lyse stemmme som ber faren la ham være litt
i fred. Adrian tenker at det er et råd hun kunnne gitt seg selv
innimellom.
I det siste har jeg lagt merke til Outlaster av Nina Borge. Jeg ville svært gjerne lese den, fordi den er om gaming og mye mer enn det.
Dette er en voksnere ungdomsbok enn det jeg har lest i det siste, fordi boka også inneholder mental helse. Det er ikke bare derfor den er mer voksen, men synes at dette er en av de få ungdomsbøkene jeg synes har et modent språk. Ofte føler jeg at ungdomsbøker har en vel enkel fortellerstemme som om ungdommer er yngre enn det de er. Men her blir ikke ting servert med teskje. Dette er om en hovedkarakter som forklarer hvordan det er å leve med angst, som kan oppstå når han minst trenger det, og han forklarer det på en god måte for oss som ikke lever med angstsymptomer.
Er det nok å bare skjerpe seg?
Adrian føler at livet henger i en tynn tråd, da han og moren er innkalt til et møte på skolen med kontaktlæren. Grunnen er at Adrians karakterer har blitt svært dårligere, og han har vært lite flink til å møte opp. Læreren tipser om utredning og moren hans truer ham med å ta fra ham PC'n, for hun har nemlig gjort det før. Adrian lover å skjerpe seg selv om det er dårlig timing. En lagturnering nærmer seg og og han og langet hans er nødt til å øve til det. Klarer Adrian å sjonglere gaming og skole nå som han har lovet å skjerpe seg, eller har han lovet for mye? Han kan jo ikke svikte laget sitt, heller ikke foreldrene sine, for da forsvinner PC'n. Hvordan skal han øve seg med laget sitt uten PC?
Mange viktige temaer i en bok
Liker kombinasjonen av mental helse, prestasjoner og avhengighet av teknologi, for mye av det henger sammen i denne moderne tiden. Selv om man ikke har angst selv, så var det nesten som man befant seg i Adrians hode mens han beskrev symptomene sine i diverse situajsoner. Det skjer ikke bare i ubehagelige situasjoner, men også når han er sammen med venner. Det kan oppstå når som helst. Det er dog lett å kjenne seg igjen i å være avhengig av PC fordi man bruker det ofte i løpet av dagen av forskjellige grunner, og gaming kan ta noe overhånd. Har vært der selv. Man blir jo fristet til å gjøre det man aller mest har lyst til, i stedet for å gjøre unna praktiske ting man skulle ha gjort. Synes også at Borge gir et fint eksempel på at selv om man kanskje ikke er skoleflink, kan man være flink i noe annet.
Hadde klart meg uten forelskelsesbiten i boka. Hvem som forelsker seg i hvem, sier jeg selvfølgelig ikke, og skjønner jo at forelskelse i ungdomsalderen er noe spennende og vanlig, men det er ikke akkurat det jeg er mest interessert i å lese om. Men det som er kult, er at Borge også plotter inn en jente i Counter Strike laget deres, for å bevise at gaming ikke bare er en såkalt guttegreie.
Outlaster er en fin blanding av alt, som har et eller annet å kjenne seg igjen i uten å overdrive.
(Bakpå):
Adrian leder CS:GO - laget sitt til stadig
nye seire, og de forbereder seg til en
stor turnering.
Men på skolen er det annerledes. Adrian
klarer ikke følge med i timene og risikerer
å stryke i flere fag, for angsten slår til
bare han tenker på skolen. Fortsetter han
å skulke, får han ikke delta i turneringa,
og uten ham risikerer laget å tape.
Og hva vil Jos tenke om ham hvis han
svikter henne og resten av lagkameratene?
Jos som elsker å spille med ham.
Originaltittel: Outlaster
Forfatter(e): Nina Borge
Sjanger: Roman
Målgruppe: Ungdom
Antall sider: 181
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 02.02. - 06.02 2022
Kilde: Spurte forfatter om eksemplar
Plot: 5 En fin blanding om familie, venner, skole, prestasjoner og løfter.
Tittel: 4 Kanskje noe standaraktig innen gaming, men beskrivende.
Omslag: 5 Er vanligvis ikke glad i covere med ryggen til karakterer, men det passer i denne sammnehengen, og forteller noe om bokas forhold. Coveret virker noe 90-talls preget på grunn av fargene, men det er bare herlig.
Baksidetekst: 4 Kort og enkel, og heller ikke avslørende.
Skrivemåte: 5 Voksen fortellerstemme for ungdom, karakterer som er interessante å lese om, og også familiebåndet.
Favorittkarakter: Emma. Ei jente i klassen til Adrian som virker noe diplomatisk.
Persongalleri: 5 Fine variasjoner når det gjaldt personligheter, og at man av og til kan gjøre dumme ting og skli fra hverandre. Det skjer de fleste.
Slutten: 3 Det blir noe amerikanskaktig over det, som forventet og ikke helt den type slutt jeg liker ...
Høydepunkt: Lettlest og beskriver det vanskelige på en forståelig måte. Det er også viktig å kombinere både skole, venner og familie.
Lavpunkt: Slutten som ble forventet og savnet en annen vri.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar