Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Only Good Indians av Stephen Graham Jones, The Stand Stephen King, Magiske eventyr av Johanna Basford, Survive the Night av Riley Sager, og A Wonderful World of Flowers to Colour, er fra egen boksamling
Når du ser meg - Lisa Gardner
The Stand - Stephen King
Natt til torsdag leste jeg ut denne:
En god oppfølger om pensjonistene Ibrahim, Joyce, Elizabeth og Ron, som snakker om uløste drapsgåter hver torsdag, og stiller opp for hverandre som venner, på godt og vondt. Oppfølgeren er noe mer dramatisk enn den forrige boka. Blodigere, også.
Anmeldelsen kan leses her.
I litt over en uke har jeg lest The Only Good Indians av Stephen Graham Jones. Gjør ikke noe om at jeg ikke er ferdig med den ennå, fordi den trives jeg med. Det var bare de første 60 sidene som er litt seige og harde å komme seg gjennom. Den er om en vennegjeng som får merke det ti år etter deres siste jaktsesong sammen. De er Blackfeet Native Americans, samme bakgrunn som Stephen Graham Jones, og han bruker mye selvironi i boka. Det er ikke dagens siste jaktsesong, men siste gang de kan møtes og jakte sammen før sesongen offesielt er over. Det er en lørdag de sent glemmer. Spesielt går det utover Lewis ti år senere. Han bor sammen med kona Peta og sammen har de hunden Harley. Harley oppfører seg merkelig, og Lewis preges av merkelige hallusinasjoner. For ti år siden da de var på wapitijakt, som er et hjortedyr (engelsk: elk). En hjort de drepte var seig og ga seg ikke med det første. Ikke uten kamp. Det viste seg at den var drektig, og var nok derfor hun ikke ga seg så lett. Er det hun som er tilbake som et minne for å ta hevn, eller er det ekte skyldsfølelse som herjer etter den lange tiden?
Vet at konseptet høres noe dumt ut, men det er det ikke. Liker at boka er litt annereldes, eksperimenterende og Stephen Graham Jones fortellerstemme er svært røff og levende. Advarer om noen sterke dyremishandlingbeskrivelser i denne. Det er ikke lett å lese for oss dyrevenner og er bare en påminnelse på hvorfor jeg ikke orker tanken på jakting.
I natt begynte jeg å lese Når du ser meg av Lisa Gardner. Tidligere har jeg lest Rett bak deg, og syntes ikke det var noe spesielt, men liker å gi forfattere nye sjanger, for man vet aldri. Skriver mer om den på mandag, når jeg har blitt mer kjent med boka. Har ikke skjedd så mye de 60 sidene jeg har lest.
Ellers skal jeg lese videre i The Stand av Stephen King. Det blir en utfordring å skrive en anmeldelse med tanke på det store persongalleriet og alle vendingene. Skjønner ikke hvordan King klarer å skrive så store bøker uten å gi opp. Selv liker jeg å lese store bøker. Opplever små bøker som tyngre å lese og seigere. Har som mål å lese den ut i november, hvis jeg klarer det. I så fall er det min tredje bok av King i år. Han er jo min forfatterhelt.
Hvis jeg vil lese mer enn først antatt, kommer jeg til å tjuvstarte på Survive the Night av Riley Sager. Han heter egentlig Todd Ritter. Jeg digget Final Girls som jeg leste for noen år siden. Den føltes ut som en cheesy horror film på 80-tallet. Derfor jeg likte den så godt. Jeg leste også The Last Time I Lied, men den var noe slapp. Survive the Night har fått mange delte meninger. Det gjør meg bare enda mer nysgjerrig og det er artig å se hvilken side man selv lander på. Jeg har også Lock Every Door av ham i hylla, som jeg også ønsker å få med meg. Survive the Night er ikke horror, men en thriller.
Går ikke tom for lesestoff denne helga, heller. Det gjør jeg nok aldri. 😈
Siden sist helg har jeg fargelagt dette:
Motivet er fra denne boka:
Motivene er fra denne boka:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar