Hobbybøker

3. juli 2021

Matadorens siste dans av Øistein Borge - veldig seig til å være en så tynn bok

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Da kaffen var drukket, fortsatte han videre oppover

Calle Mayor. Krysset den lille plassen der rådhuset lå

og kom inn i en av de mindre gatene. Den var enveis-

kjørt, lik de fleste av gatene i landsbyen. En nødven-

dighet når det knapt var plass til til en vanlig personbil

mellom de smale fortauene. Lennox elsket å rusle

i disse smugene.


Kan ikke skryte på meg å ha lest mye av Borge, for det har jeg ikke. Har lest en bok av ham tidligere og det var Den syvende demonen med Bogart Bull i hovedrollen. Men i Matadorens siste dans er ikke han med, men en ny hovedkarakter.

Denne minner meg litt om Torsdagsmordklubben av Richard Osman; pensjonisttilværelse og mysterier, bare at jeg likte Torsdagsmordklubben bedre.

Sjeldent at ting går som planlagt
Lennox Hartly og hans kone Emma har flyttet fra Manchester til et rolig sted i Spania. De har flyttet inn i en bungalow hvor de skal tilbringe rolige dager sammen. Men ikke alt går som planlagt. Hans kone er alvorlig syk. Hun har en uhelbredelig sykdom som gjør at tilstanden hennes svekkes i varierende grad, men de har assistenten Penny som trøst, og hun er en god hjelp for dem begge. Lennox aner ikke hvordan han skal takle sykdommen, og holder seg litt på avstand av den grunn. Samtidig skjer det et mord i nærområdet under en bryllupsfeiring av alle ting. Hvem er den skyldige? Det går ikke mange dager før et nytt lik dukker opp. Klarer Lennox å holde gamle politiinstinkt i sjakk, for spansk politi vil nok ikke like at han blander seg inn, eller?

Dette er en svært kort bok på bare 204 sider, men likevel tok det meg en stund å komme meg gjennom den, fordi enkelte partier var noe tungtrødd. De fleste kapitlene var korte, men ikke alt engasjerte. Følte jeg ikke ble godt nok kjent med karakterene eller stedet. Har heller ikke noe i mot kosekrim, men ville nok likt det bedre hvis handlingen var lagt til i England i stedet for Spania, siden England har ofte værendringer og er ganske lik norsk klima. Jeg liker kosekrim og vanlig krim med regn, mørke skyer og gjerne med litt tåke som bakgrunn. Syntes ikke denne hadde noe atmosfære og spenningen var altfor fraværende. Men liker humoren til Borge. Til tross for mye alvorlighet, er det også glimt av humor i det hele.

Monoton fortellerstemme
Problemet med boka for min del var at den var noe tungtrødd å lese på grunn av at ting ble svært monotont underveis og for lett å gjette seg frem til fortsettelsen. Med tanke på at denne boka er svært kort, blir også anmeldelsen også det av samme grunn. Det er ikke mye som kan diskuteres uten å avsløre for mye. Jeg likte Lennox og Penny, men ville gjerne lest om dem i en annen setting.

Til tross for at denne ikke falt helt i smak, vil jeg fremdeles lese mer av Borge, for jeg vet han kan bedre enn dette.


(Bapå):

DU KAN REISE TIL VERDENS ENDE,

BARE FOR Å OPPDAGE AT FORTIDEN

DIN ER BLINDPASSASJER.

 

ETTER Å HA BLITT PENSJONERT fra stillingen som kriminalbetjent

i Manchester, realiserer Lennox Hartly og hans kone Emmma en gammel 

drøm, en bungalow i den pittoreske landsbyen Montepaz i Andalucia.

Idyllen blir kortvarig. I løpet av det første året fester en uhelbredelig

sykdom sitt nådeløse grep i Emma, og trekker henne gradvis nærmere

stupet. Bare et steinkast unna ekteparet Hartlys nye hjem, på det

storslåtte godset Gracia, finner et brutalt drap sted.

    Det er Málaga - politiets oppgave å oppklare forbrytelsen, men det

synes snart klart at spanjolene ikke kommer noen vei. Lennox' instinkter

våkner til liv, og får å bøte på sorgen over kjærligheten som langsomt

dør der hjemme, starter han sin egen etterforskning av drapet. Da han

 begynner å ane et lys i gåtens mørke, slår en kaklulerende morder til

på nytt.


Matadorens siste dans er en hyllest til den engelske landsbykrimmen,

men også til den livslange kjærligheten, den som et fåtall av oss blir

velsignet med, og som vi ikke ser den fulle verdien av før vi mister den.


Originaltittel: Matadorens siste dans
Forfatter(e): Øistein Borge
Sjanger:
Krim
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
204
Forlag:
Cappelen Damm
Utgitt:
2021
Min utgave:
2021 (Innbundet)
Lest:
23.06. 29.06. 2021
Kilde:
Anmeldereksemplar
Plot
:
3 Litt for enkelt og rolig, selv til kosekrim å være.
Tittel
: 3 Passer godt til innholdet og man blir nysgjerrig på boka.
Omslag: 4
Ikke så veldig glad i fargene, men digger silhuetteefekkten og holdningen til skyggen.
Baksidetekst: 4 En god grunn til at jeg ville lese boka. Både alvorlig og mystisk.
Skrivemåte: 3 Det blir vel slapt underveis. Liker saktegående handlinger, men dette ble på grensen til noe kjedelig.
Persongalleri: 3 Følte ikke jeg ble så godt kjent med så mange. Det er jo begrenset siden boka er på bare 204 sider. Det var vanskelig å forestille seg dem mens man leste om.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt, dessverre.
Slutten: 3 Noe svakt og en smule som forventet.
Høydepunkt: Noen lettleste partier, fin balanse mellom humor og alvor.
Lavpunkt: Handlingen blir noe knusktørt, og savnet mer beskrivelse av stedet. Man blir ikke så godt kjent med menneskene eller stedet.
Terningkast: 3
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar