Slik ser bunnløs sorg ut, tenkte Eva Heiberg og studerte skikkelsen i stolen foran seg. En godt over middels høy man i begynnelsen av førtiårene. Blågrå øyne som på underlig vis virket for gamle for det glattbarberte ansiktet. Det mørke håret var klippet kort og begynte å få selskap av grått ved tinningene. Nesen var kraftig og buet som på en indianer, med et fremtredende arr på den venstre nesevingen. Bull satt tilbakelent i stolen, avventende, med hendene løst foldet i fanget. Heiberg lot blikket dvele et kort øyeblikk ved gifteringen han fremdeles bar på høyre hånd.
Forsvunnet maleri
Hils på Bogart Bull. Han har sin egen personlige tragedie, men likevel klarer han å møte opp på jobb og gjøre det han skal. Han er Kripos - etterforsker. Den sorgtunge etterforskeren får et oppdrag å dra til Frankrike for å nøste opp en drapssak og samarbeider med franske Jean Moulin. Det viser seg at en nordmann ved navn Axel Krogh (fiksjonens svar på Petter Stordalen), en eiendomskonge som selv bor i en villa verdt flere millioner og som inneholder malerier så og si overalt. Bull drar dit fordi Axel Krogh er funnet drept i sitt eget hjem og de oppdager at ett eneste maleri er borte. Et maleri som er signert med et mystisk syvtall. Hvorfor ble det stjålet mens alle de andre henger i fred?
Øistein Borge har tidligere gitt ut bøker for ungdom, og nå debuterer han for det voksne publikum. Boka gir et godt førsteinntrykk, men den er ikke perfekt. Utgangspunktet er bra og engasjerende, men det er hverken originalt eller et vendepunkt i krimsjangeren. Forfatteren balanserer oversiktelig og flytende mellom fortid og nåtid, han skal ha skryt for det. Det er bare det at ikke alle partiene som var like interessante å lese om. Karakterene er stereotypiske. La oss nevne Bull som en av mange etterforskere i krimbøkenes verden synes synd på seg selv og innhentes av fortidens demoner. Hvor mange ganger har vi ikke lest dette før? Andre karakterer hadde også sine stereotypiske sider, men trenger ikke å gå innpå det fordi det blir for avslørende.
Fortid mer spennende enn nåtid
De partiene som falt mest i smak var fra Munchs og Matisse sin epoke og prøve å forestille seg hva slags personer de var og hvordan det var på den tiden. Var kunstere som levde for lenge siden så mystiske som vi vil ha det til? Og hva slags personer var de? Man blir mer nysgjerrig på dem og den tiden de levde i mens man leser og vil på en måte vite mer i etterkant.
Boka består av mange delhistorier, historien om kunstnerne Edvard Munch og Henri Matisse, motstandsbevegelsens kamp mot nazister, fortid og nåtid. Har alt dette noe til felles eller er alt sammen bare villspor?
Ofte leser man krim som er mye av det samme, og det gjelder også Den syvende demonen. Den knekker ikke ny kode i krimsjangeren, men det gjør ikke noe. Av og til er det greit å ikke forlange for mye og bare lese en bok man lar seg underholde av. Det er helt greit det også. Den er over gjenomsnittet god, men hvor er nerven? Boka manglet nerver og som kryper under huden. En god bok, men ingen bok som hjemsøker en lenge etterpå.
Bakpå:
Når den norske eiendomsmagnaten Axel Krogh blir funnet brutalt myrdet i sitt hjem på den franske Rivieraen, sendes kriminaletterforsker Bogart Bull fra Oslo for å bistå med etterforskningen. Motivet for drapet synes uklart. På veggene i Kroghs herskapshus henger det kunst for titalls millioner, men morderen har kun forsynt seg med ett bilde. Et lite, tilsynelatende ubetydellig maleri signert med et enkelt syvtall.
Snart viser deg seg at forbrytelsen har sammenheng med begivenheter som fant sted mer enn hundre år tidligere, da en gruppe billedkunstnere med Edward Much og Henri Matisse i spissen møttes i Sør - Frankrike. Derfra går det forgreninger til den frankse motstandsbevegelsens kamp mot nazistene under andre verdenskrig, før alle spor ser ut til å forsvinne.
Og mens Bull og hans franske kollegaer etterforsker mordet på Axel Krogh, har en drapsmann med et helt spesielt prosjekt gjort scenen klar for en ny opptreden.
Originaltittel: Den syvende demonen
Forfatter(e): Øistein Borge
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 314
Forlag: Font
Utgitt: 2016
Min utgave: 2016 (Innbundet)
Lest: 20.01.- 31.01. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 (Et godt plot, men i enkelte perioder virker den ikke spesielt original).
Tittel: 5 (Det som fascinerte mest og økte interessen til å lese boka).
Omslag: 4 (Spennende og mystisk omslag).
Baksidetekst: 3 (Pirrer ikke nysgjerrigheten helt, men gir boka en sjanse likevel).
Skrivemåte:4 (God oppbygning, men ikke noe som skiller seg ut).
Favorittkarakter: Bogart Bull, selv om han er en typisk etterforsker som sliter med sitt, men likevel får man sympati for ham og vil hans beste.
Slutten: 3 (Som forventet, hverken mer eller mindre).
Høydepunkt: Fortidsdelen og lese fra kunstnernes perspektiv.
Lavpunkt: Oppleves fort som en typisk krimbok og blir noe forutsigbar.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar