29. juli 2021

Adam Fawley 4: Alt dette raseriet av Cara Hunter - realistisk krim og viktig tema

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

     Somer kjenner at det snører seg sammen i halsen. Diane

Appleford er irritabel og fiendtlig innstilt overfor politiet,

men hun har åpenbart hjertet på rett sted når det gjelder

barna. Hun kommer til å støtte dem, uansett hva slags folk

det blir av dem. Og plutselig undrer hun på om faren ikke

hadde samme instilling, om han ikke var i stand til å støtte

dem - og om det er grunnen tiil at han ikke er til stede.


Cara Hunter er et navn jeg har lagt merke til, men ikke brydd meg noe særlig om, inntil nå.

Bedre sent enn aldri
Grunnen vet jeg ikke. Jeg har to andre bøker av henne ulest i hylla og de virker som realistiske og spennende krimbøker, men andre bøker har kommet i veien. Det var noe med denne boka, som gjorde at jeg ikke ventet lenge med å lese den. Syntes både tittelen og baksideteksten virket dystert, og det var akkurat det jeg ville ha. En dyster krimbok. Jeg leser ofte krimbøker og jeg tar ofte en pause fra dem også, når de begynner å bli monotone og like. Det er ikke noe spesielt med denne heller, men snarere fascinerende.

Spesielt temaet er fascinerende som man ikke kan si noe om siden det avslører en del av saken Adam Fawley og hans team skal etterforske. Det er om blant annet hat og hvorfor kan hat føre til drap. Dette er den fjerde boka om Adam Fawley og jeg er sløv på å lese bøker i  kronologisk rekkefølge. Det spørs litt hvem som har skrevet bøkene og hvilken sjanger en bokserie tilhører, men når det gjelder krimbøker, synes jeg ikke det blir rotete hvis man ikke har lest fra starten av. Særlig ikke hvis forfatter gir hovedkarakterene god bakgrunnstoff. Da henger man i hvert fall med og det gjorde man i denne, og i hver bok er det som regel en ny sak. Denne gang er det om en drosjesåfør som finner en jente gående alene og virker veldig medtatt. Hun gråter, sjangler og det ser ut til at hun er utsatt for noe. Han vil kjøre henne til politi eller sykhus, men jenta nekter og vil at sjåføren skal kjøre henne hjem hvor hun bor med mor og søster. Når politiet oppsøker henne, nekter hun å snakke. Hvorfor vil hun ikke samarbeide og kommer hun til å samarbeide når en jente i nærheten forsvinner?

En krimsak med mange aspekter
Dette høres kanskje ut som en helt vanlig krimbok, men det er det ikke. Boka er mer enn som så. Selv om det var enkelt å se sammenhengen i det hele før etterforskerne, så gjorde det ikke noe, for boka er såpass realistisk og medrivende. Det er en stor bok på over fire hundre sider, men besto av få dødpunkter, noe som er sjeldent, for ofte kjeder jeg meg i midtpartiet i en krimbok, men det skjedde ikke med denne. Fortellerstemmen til Hunter er svært nøktern og engasjerende. Man må lese litt til og kanskje enda mer for å se om man har rett, og det er litt artig når man har rett. Sånn er det vel når man har lest og sett en del krim. Men syntes ikke det ødela selve spenningen fordi karakterene, både Fawley og teamet hans og diverse mistenkte som oppstår, var interessante å bli kjent med.

Hadde også sansen for ofte skifting av perspektiv som gjør en krimbok mer realistisk, og likte hvordan teksten forandrer seg på når det gjøres opptak av avhør, rettsdokumenter og diverse. Teksten blir da ikke så monoton. Boka består også av et persongalleri som man får medfølelse for og bryr seg om, noe som ikke skjer så ofte i krimbøker.

Det jeg ikke likte så godt å lese om var om Fawleys kone og hennes tid som gravid. Graviditet i bøker har jeg alltid hatt lite interesse for å lese om uansett sjanger, og det dreper på en måte resten av spenningen i boka. Ødelegger litt av flyten. Men heldigvis var det ikke for mye om det, og for min del var det for lett å finne ut sammenheng og diverse i saken Fawley og teamet hans stresser over. Likevel ødela det ikke resten av boka som er godt skrevet og tar opp et tema eller to som det skrives altfor lite om. Håper å få sjansen til å lese de to uleste bøkene jeg har av Hunter før året er omme, for dette ga mersmak! En av de mer realistiske krimbøkene jeg har lest på en stund.


(Bakpå):

 

EN TENÅRINGSJENTE BLIR FUNNET vandrende i utkanten av Oxford,

forvirret og bekymret. Historien hun forteller er skremmende,

bortført på gata, kjørt til et øde sted og utsatt for overgrep. Men

hun nekter å anmelde det.

 

Adam Fawley etterforsker saken, men det er fint lite han får

gjort uten jentas samarbeid. Skjuler hun noe, og i så fall hva?

Dessuten har Fawley på følelsen at han har hørt om en 

lignende sak.

 

Så forsvinner enda en jente, og Adam har ikke lenger noe valg:

han må se fortiden i øynene. For hvis han ikke gjør det, kan det

hende denne jenta ikke kommer tilbake ...

 

"Jeg ble fullstendig oppslukt - og livredd!"

Araminta Hall

 

"Mesterlig, fengslende, overraskende."

Rosamund Lupton
Originaltittel: All the Rage
Norsk tittel: Alt dette raseriet
Forfatter: Cara Hunter
Sjanger:
Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider:
407
Forlag: Penguin
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2020
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest:  16.07. - 27.07. 2021
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 5 Spennende tema som det ikke skrives mye om, realistsike karakterer og liker måten Hunter bygget opp handlingen på.
Omslag: 3 Liker fargekombinasjonen som er mørk og dyster som innholdet, men er lei av med ryggen til/løpende karakter på cover i krim og thrillersjangeren. Det sier ikke så mye om boka.
Baksidetekst: 5 En god grunn til å lese boka. Kan virke noe typisk, men innholdet er ikke det.
Skrivemåte: 5 Det er sjeldent man leser krimbøker uten å komme over et parti eller to hvor man ikke kjeder seg. Det skjedde ikke med denne. Likte ofte skifting av perspektiv og handlingen hadde en fin flyt uten overdrivelser.
Favorittkarakter: Quinn. En i temaet til Adam Fawley og kunne tenkt meg at han fikk en litt større rolle. Han har av og til noen upopulære meninger og er ikke redd for å si ting høyt. Han er litt ufrivillig morsom.
Persongalleri: 4 Noen blir litt anonym, til og med de med større rolle i teamet, og håper personligheten deres kommer litt tydeligere frem etter hvert, men de fleste er spennennde å bli kjent med, også andre karakterer som dukker opp. De utenfor teamet.
Slutten: 3 Noe hastverkaktig kanskje og som forventet. Ikke den sterkeste delen av boka.
Høydepunkt:
Stort og troverdig persongalleri, dyster og aktuelt tema, og få dødpunkt.
Lavpunkt: Noen anonyme karakterer her og der som burde ha litt sterkere perosnligheter, spesielt noen av dem i teamet og for lett å skjønne sammenhengen i saken, men det ødela ikke intensiteten av den grunn.
Terningkast: 5
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

2 kommentarer:

  1. En ny 5er. Spennende.
    Jeg har kikket litt på Cara Hunter bøkene. Skal lese dem etterhvert fra begynnelsen med bok 1. Men nå har jeg startet med Mark Billingham. Med bok 1 av 17 så det kan ta sin tid :)

    Det er godt å lese når du viser begeistring for en bok. Gir meg leselyst også :)

    SvarSlett
    Svar
    1. En ærlig femmer. Gir ikke det til hvilken som helst bok og noen ganger er man flink til å velge de rette bøkene. =)

      Mark Billingham er bra. Har bare lest en bok av ham, men har to uleste som skal prøve å få med meg i år. Cara Hunter er slett ikke verst hun heller og fortjener å være mer synlig, så er glad for at jeg ga henne en sjanse til slutt.

      Gøy å være til inspirasjon. Merker det selv når andre har leselyst. Elsker å se readathon videoer. Det gir i hvert fall leselyst. =) Det er bare å sette i gang og lese, Augusta.

      Slett