22. mai 2020

Helgelektyre(335)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Secret Garden av Johanna Basford, er fra egen boksamling


Drapet på kommandanten: Bok 2 - Haruki Murakami
Galgedans - T.H. Håvardsen
Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

Som sist helg leser jeg fremdeles Drapet på kommandanten: bok 2 av Murakami og Galgedans av Håvardsen. Det er ingen som skriver korte bøker lenger, virker det som. Godt at jeg liker store bøker. Det er bare det at det tar lenger tid å komme seg gjennom, og det får ta den tiden det tar. Tenker ikke tid uansett mens jeg leser.

Det er også uvant å ikke ha medThe Institute av Stephen King denne gang, for den ble jeg ferdig med forrige søndag. Så nå får jeg prioritert Leonardo da Vinci av Walter Isaacson mer.

Tror kanskje jeg blir ferdig med Murakami i helga siden det ikke er mange sider igjen. Jeg er over halvveis og jeg liker den godt ennå, selv om jeg var skeptisk til at det er en fortsettelse. Fortsettelser bruker å være veldig ymse, både i bokserier og filmserier.

Synes den er fremdeles fascinerende og rar. Den er om en navnløs hovedperson som låner et hus av en kunstner som bor på et hjem. Huset ligger langt oppe i en ås og det er et godt stykke til nærmeste nabo. Kunstneren går gjennom en vond tid siden han er midt i en skilsmisseprosess etter å ha vært gift i seks år. Han prøver å male og finne egne rutiner igjen i det ensomme huset. Han prøver å male og hans sterke side er portretter. Han maler for tiden en tenåring som heter Marie som kommer hver søndag, for at han skal male og bli ferdig med bildet av henne. Tanten hennes som også er hennes verge kommer også med. Kunstnerens nærmeste nabo er en riking som alltid er hjemme, og bor i et flott hus. Han har en mistanke om at Marie er datteren hans, og siden kunstneren og naboen er gode bekjente, blir han en slags bindeledd i det hele. Kommer de til å finne ut om Marie er datteren til naboen hans? Som i forrige bok skjer det merkelige ting. I forrige bok fant kunstneren et bilde gjemt i huset som viser seg for å være malt av husets eier og heter Drapet på kommandanten. Noen ganger får han besøk av denne kommandanten og hvordan han klarer å oppsøke ham i virkeligheten er umulig å vite. Det er ganske så surrealistisk og er det noe kommandanten vil? Er det derfor han viser seg? I denne oppfølgeren er det også noen som forsvinner underveis. Hvem, og vil denne personen bli funnet? Samtidig dukker det opp flere surrealistiske karakterer, så denne er hakket mer surrealstisik enn den første boka, men det oppleves ikke som rotete og man faller ikke av historien, heller. Det er en interessant oppfølger.

Har også lest en stund i Galgedans av T.H. Håvardsen. Morsomt med norsk skrekk for har lest en del amerikansk horror i det siste. Men synes denne er mer komisk enn skrekkelig og grusom? Det er en blanding av skrekk og slasher, som jeg liker. Men synes den er mer komisk enn uhyggelig. Noe som er litt synd. Det er heller ikke noe nytt med ondskapsfullt barn som far prøver å forsvare. Slik er det med Jenny og Theodor Ness. De er en liten familie på tre, som er alt annet enn harmonisk. Theodor og Margareth føler en stor avstand fra hverandre. Theodor er den stille som prøver å gjøre det fornuftige, mens Margareth ofte er hissig og kjefter. Av og til slår hun Jenny. Jenny holder for det meste for seg selv, på skolen og hjemme. Det gjør andre skeptisk til henne, nesten redde for henne. Jenny har en mørk side av seg som Theodor legger mer og mer merke til. Hun blir bare glad og fornøyd, når noe eller noen blir drept. Av ren sjokk og vantro, dekker han over for henne, men hvor lenge kan de holde på uten å bli avslørt av andre? Som sagt, ikke skremmende eller originalt, men mer komisk/komediaktig skrekk, vil jeg nok si. Hadde håpet den hadde mer atmosfære og noe uhyggelig. I følge baksideteksten er det første bok i trilogi. Selv om historien er litt tynn, er jeg fremdeles litt nysgjerrig på de andre bøkene også.

Ved siden av disse skal jeg lese videre om Leonardo da Vinci. Det er spennende og fascinerernde å lese om hva slags menneske han var, og ikke bare om kunstnen og oppfinnelsen hans. Man får et bedre helhetsinntrykk av ham og Isaacson skriver ikke kjedelig. Boka ser ut som pensum, men det oppleves heldigivis ikke som det. Den er lærerik og spennende.

Hvis det blir tid til overs blir neste bok Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, og nevner at jeg leser ikke slike bøker på grunn av lærdom, men mest for underholdning, og av og til er det godt å lese noe fra sjangre man ikke leser så mye av fra før. Syntes også at en tidligere bok av ham: Omgitt av idioter, var artig å lese.

Flere bøker blir det nok ikke, for det er også sjakkturnering for tiden som begynte forrige tirsdag og varer helt til den 3. juni. Så følger med på det også på kveldstid. Får lese litt på hviledagene, for sjakkspillere bruker å ha det av og til.

I det siste har jeg fargelagt to motiver som jeg ikke er ferdig med. Det tar litt tid, si, men tid har jeg da mer enn nok av.



Blir kanskje ferdig til jul ... 😊

Motivene er fra denne boka:

Secret Garden - Johanna Basford


God helg.

Ukas låt: Big Bad Wolf - In This Moment



4 kommentarer:

  1. Tenkte det samme som deg, alle bøker jeg leser for tiden er lange, enten med sidetall eller de føles lange å lese. Er spent på hva du synes om slutten på Galgedans, kos deg med Murakami, gøy å se at du liker den :)
    God helg Ina!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, man tenker du verden hvor får man all den skrivelysten fra, og hvordan er det mulig å fylle så mange sider med tekst, sammenhengende? Hadde ikke klart å fylle hundre sider med tekst selv en gang, for har nok ikke hatt nok fantasi til det. Men godt at noen gir oss lesestoff. =)

      Murakami er bare gøy å lese. Han får det surrealistiske til å virke helt naturlig. Det er litt morsomt.

      Håper ikke alle bøkene du leser føles altfor lange, og takk, i lige måde. =) God helg.

      Slett
  2. Nettopp ferdig med Kommandanten 2, og enig med deg i at toern er adskillig mer surrealistisk enn enern.
    Artig at du mener Galgedans er litt komisk. Andre sier den er så grusom at jeg nesten ikke tør å lese den. Godt du modererer forventningene mine, da kan jeg kanskje lese den i et komisk lysskjær;)

    Jeg har lest en bio av Walter Isacsen, om Steve Jobs. Den var også veldig god.

    God helg til deg Ina:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg må le. Jeg leser i sneglefart som vanlig, haha. =) Alle blir så fort ferdig med bøkene sine.

      Er spent på din anmeldelse av Murakami. Ser du har allerede har skrevet den, men sparer den til senere i helga når jeg har mindre igjen av boka. Den er både rar og morsom. Man vet ikke helt hvilken retning den tar, og man blir bare med. =)

      Galgedans er grusom, med mye vold, men måten det er beskrevet på er litt komisk. Det er mer komisk enn seriøst og skrekkelig. Det er nesten som å lese en skrekkomedie selv om det ikke er ment å være en skrekkomedie. Vanskelig å forklare. Blir artig å se hva du mener om den etter hvert.

      Det stemmer. Isaacsons mest kjente bok er nettopp om Steve Jobs. Han har skrevet noen andre biografier også, men det er den han er mest kjent for. Tenkte på å lese den da den kom ut, men andre bøker kom i veien og er nok ikke verdens største Apple fan. Var den god?

      Takk og i lige måde, Anita. =)

      Slett