Leonard says, "You are a beautiful person, inside and out. One of the most beautiful people I've ever met, Wen. Your family is perfect and beautiful, too. Please know that. This isn't about you. It's about everyone."
Paul Tremblay er en horrorforfatter som har publisert noen bøker tidligere, som av en eller annen grunn har gått meg hus forbi. Heldigvis la jeg merke til denne!God, gammeldags horror?
Horror er ikke lenger det det en gang var. Jeg liker ikke helt den nye retningen den tar. Dagens horror omtales ofte som rørende og hjertevarme. Før i tiden var de grusomme, voldelige, skremmende. De var der for å gi noen mareritt resten av året. Det er det som horror er ment å være. Skremmende og snikende.
Dette er ikke skremmende eller snikende horror, men mer filosoferende og går litt i dybden, og det er slett ikke dumt det, heller. Bedre det enn at alt skal være så rørende. Jeg er dessverre ikke lettrørt.
Et fristed forandres til et mareritt
The Cabin at the End of the World er om et fristed som forandres til et mareritt. Eric og Andrew har med seg deres kjære aoptivdatter Wen til hytta for litt kvalitetstid og ro fra hverdagen. En dag Wen er ute i nærheten av hytta for å fange gresshopper og for å sette dem fri senere, dukker det opp en stor og fremmed mann opp i området. Han presenterer seg som Leonard og prøver å være hennes venn, men det er noe han sier som gjør til at Wen føler seg usikker. Derfor løper hun inn i hytta for å advare de andre, men mot hva? Senere viser deg seg at Leonard ikke er alene, men sammen med få andre, går de sammen til hytta til Eric og Andrew. Hva vil de, og hvem er de?
Dette er som nevnt en noe ukjent bok, noe som er synd for den fortjener mer oppmerksomhet. Historien i seg selv er på ingen måte nyskapende eller fresh, men det er måten den er skrevet på og undertonene som bidrar til at den skiller seg litt ut likevel.
Har lest over mange tråder og diskusjoner om denne boka og meningene er mange, spesielt delte, både om handling og avslutning. Jeg likte avslutningen i motsetning til mange andre for det er en type avslutning med mange undertoner, som kanskje ikke alle liker. Men jeg er fan av undertoner, fange opp det som står beskrevet mellom linjene. Syntes det var en fin touch uten at jeg skal røpe noe. Vil heller ikke røpe om boka består av en åpen slutt eller konkluderende slutt, for vil ikke ødelegge for noen som kanskje har tenkt å lese den. Selv er jeg glad for at jeg ikke visste noe særlig om boka på forhånd. Diskusjonene jeg har lest om boka, er blant annet på Reddit. Det er ikke en diskusjonsforum om bare bøker, men alt mye annet også. Jeg er ikke medlem der selv, men greit å slå opp i en gang i blant for å lese om meninger om bøker man har lest, filmer og mye annet.
Advarer mot at boka har noen voldscener i tilfelle noen ikke liker det, men jeg har ikke noe i mot det i bøker. Den er også vel treg i begynnelsen. Det gjør at intensiteten bygger seg mer og mer opp, noe jeg har savnet litt i horrorbøker i det siste. Det er fremdeles håp for min favorittsjanger.
(Bakpå):
"A BLINDING TALE OF SURVIVAL AND SACRIFICE"
KIRKUS REIVEW
Seven-year-old Wen and her parents, Eric and Andrew, are vacationing at a remote cabin on a quiet New Hampshire lake, with their closes neighbours more than two miles in either direction.
As Wen catches grasshoppers in the front yard, a stranger unexpectedly appears in the driveway. Leanoard is the largest man Wen has ever seen but he is young and friendly. Leonard and Wen talk and play until Leonard abruptly apologises and tells Wen, "None of what's going to happen is your fault". Three more strangers arrive at the cabin carrying unidentifiable , menacing, objects. As Wen sprints inside to warn her parents, Leonard calls out , "Your dads won't want to let us in, Wen. But they have to. We need your help to save the world."
So begins an unbearably tense, gripping tale of paranoia, sacrifice, apocalypse, and survival that escalates to a shattering conclusion, one in which the fate of a loving family and quite possibly all of humanity are intertwined.
"TRIPWIRE-TAUT HORROR"
PUBLISHERS WEEKLY
"A TERRIFIC, DISTURBING, DESPERATE NOVEL"
Seven-year-old Wen and her parents, Eric and Andrew, are vacationing at a remote cabin on a quiet New Hampshire lake, with their closes neighbours more than two miles in either direction.
As Wen catches grasshoppers in the front yard, a stranger unexpectedly appears in the driveway. Leanoard is the largest man Wen has ever seen but he is young and friendly. Leonard and Wen talk and play until Leonard abruptly apologises and tells Wen, "None of what's going to happen is your fault". Three more strangers arrive at the cabin carrying unidentifiable , menacing, objects. As Wen sprints inside to warn her parents, Leonard calls out , "Your dads won't want to let us in, Wen. But they have to. We need your help to save the world."
So begins an unbearably tense, gripping tale of paranoia, sacrifice, apocalypse, and survival that escalates to a shattering conclusion, one in which the fate of a loving family and quite possibly all of humanity are intertwined.
"TRIPWIRE-TAUT HORROR"
PUBLISHERS WEEKLY
"A TERRIFIC, DISTURBING, DESPERATE NOVEL"
MARIANA ENRIQUEZ, author of Things We Lost in the Fire
"LOADS OF EMOTION ANND TENSION INTO EVERY PARAGRAPH ON EVERY PAGE" CAROLINE KEPNES, author of Providence
"A GLORIOUSLY CLAUSTROPHOBIC AND GORY TALE OF FAITH AND PARANOIA"
"LOADS OF EMOTION ANND TENSION INTO EVERY PARAGRAPH ON EVERY PAGE" CAROLINE KEPNES, author of Providence
"A GLORIOUSLY CLAUSTROPHOBIC AND GORY TALE OF FAITH AND PARANOIA"
STEWART O'NAN, author of A Prayer for the Dying
Originaltittel: The Cabin at the End of the World
Norsk tittel: Kunne ikke finne noen norsk utgivelse
Forfatter: Paul Tremblay
Sjanger: horror
Målgruppe: voksen
Antall sider: 319
Forlag: Titan Books
Norsk forlag: Kan ikke finne norsk utgave i skrivende stund
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018 (Pocket)
Lest: 18.01. - 06.02. 2020
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 5 Ikke spesielt nyskaskepende, men intens måten det er skrevet på og skildringene.
Tittel: 5 Vekker nysgjerrigheten veldig mye og det føles som et svært øde sted mens man leser.
Omslag: 4 Noe kreativ, men liker hele motiver best.
Baksidetekst: 5 Grunnen til at jeg ville lese boka og jeg ville vite mer om denne Leonard.
Skrivemåte: 5 Er ikke fan av ting som beskrives i klammer når det ikke er helt nødvendig, men heldigvis blir det ikke brukt mye av det. Ellers er han en svært dyktig skribent. Man blir godt kjent med karakterene, omgivelsene og det er lett å leve seg inn i boka. Liker også hans bruk av undertoner.
Favorittkarakter: Andrew. Han har guts, og fikk også litt sansen for Leonard, for han er litt fascinerende.
Persongalleri: 5 Levende, og man blir usikker på de fleste.
Slutten: 5 En av de bedre avslutningene jeg har lest i det siste og man blir litt tankefull av den.
Høydepunkt: Lettlest, engasjerende og noen av karakterene er en smule troverdige. Man blir også veldig spent på slutten. Også provoserende, noe boka også skal være.
Lavpunkt: Det går kanskje litt vel sakte i begynnelsen, og noen er mer irriterende enn andre.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Godt du er fornøyd med boken. Selv om den ikke var skremmende :)
SvarSlettOmtalen din frister
Gjerne gi den en sjanse. =) Den skremmer ikke, men har rikelig med intensitet, atmosfære og undertoner, så sier ikke nei til den type horror heller.
SlettIntens atmosfære er bra! Skriver den opp på lista (over alle bøker jeg skal kjøpe i 2021 :) Biblioteket har den ikke.
SlettSpent på hvordan det går med The Woman in the Dark
Da har du allerede noe å glede deg til neste år. =)
SlettJeg liker The Woman in the Dark bedre enn forventet. Den er heller ikke så jålete som jeg hadde fryktet. Selv om man ser retningen den tar, synes jeg heller ikke den ødelegger noe, for karakterene er troverdige og tilværelsen har noe mørkt over seg. Så er spent på fortsettelsen.