Reklame: Forhåndseksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
"Kan jeg være til hjelp?" spør Carol. "So tell me."
"Jeg må ha Nero med meg. Jeg trenger ham hvis jeg skal
komme meg gjennom dette."
"Jeg sa vel at jeg fikk tilbud på ham. De ville ta hans
skinn og lage en kåpe eller noe slikt. God pris, men jeg
kunne aldri ha gjort det mot deg."
"Det betyr så mye, Carol. Jeg kjøper ham selvfølgelig
tilbake. Du får bare gi meg prisen."
Carol vifter med hånden som holder røyken.
"Du skal få en veldig god pris, dear. Veldig god, og vent
ikke så lenge før du kommer tilbake."
Silje O. Ulstein er en av høstens debutanter, og boka hennes er blitt godt synlig allerede, og det med god grunn. Denne psykologiske thrilleren byr på kreativitet og et spennende persongalleri. Det beste er at historien blir fortalt fra forskjellige perspektiver.
Stort og spennende persongalleri
Blant de mange av karakterene man møter på i Krypdyrmemoarer, blir man kjent med Liv. Hun bor sammen med to andre gutter. De tre deler en etasje og huseieren en annen etasje, og samholdet går stort sett fint til tross for guttenes hjemmefester. Liv er ofte for seg selv på rommet sitt, spesielt etter at de tre skaffer seg en slange som husdyr, og slangen får navnet Nero. Liv føler seg veldig knyttet til slangen og får en stor beskyttelsestrang for den. De to oppholder seg ofte på rommet. Hun vil ikke at guttene skal vise den frem på hjemmefester, for at slangen ikke skal bli stresset, og for at det ikke skal skje noen ulykker. Guttene blir litt lei av at hun er mest sammen med slangen til tross for at den "eies" av alle tre. Liv føler seg sammensveiset med Nero, for det føles ut som de forstår hverandre. Andre karakterer man møter på er Mariam. Hun er en voksen dame som noen ganger drømmer om å flykte og prøver å forlate familien, fordi hun savner livet som det en gang var, da hun var yngre. Hun er lei av fasade og alt som hører med. Men så forsvinner datteren deres etter en handletur på kjøpesenteret. Har noen tatt henne eller har hun gått hjem? En annen person man stifter bekjentskap til er, Roe som er politimann og som fyller seksti. Han føler seg utgått i sin egen jobb med tanke på all teknologien man er nødt til å lære, og han er en mann som virker å bære på mange byrder. Hvorfor? Samtidig blir man kjent med mange flere. Noen i større og andre i mindre roller.
Dette er en bok som byr på et stort persongalleri, men blir godt kjent med de fleste og bytting av perspektiv er gjort på en god, oversiktelig og flytende måte. Kapitlene avsluttes på en måte at man blir sittende og lese litt til, og litt til, og enda litt til. Selv om man har på følelse av hvordan dette vil ende og hva som egentlig skjer, drepte det ikke spenningen på noen måte. Man vil bare vite om man har rett eller ikke. Det som gjør denne psykologiske thrilleren ekstra interessant, er at noen av kapitlene blir fortalt fra Neros perspektiv, altså fra et slangeperspektiv som er både morsomt og dystert.
Advarer mot noen mørke scener
Advarer om at Krypdyrmemoarer er veldig mørk og dyster. Det er noen episoder som kanskje er sjokkerende og brutale for noen, hvis man ikke er vant til å lese mørke eller dystre bøker fra før av, bare så det er sagt. Det er kanskje ikke en bok man spiser til, eller en bok å kose seg med. Heldigvis er jeg selv vant til mørke bøker, men ikke alle er det. Det var nettopp derfor jeg likte denne så godt. Boka utfordrer dyreliv i feil miljø, menneskerelasjoner og ensomhet på en spennende og oppsiktsvekkende måte.
Bakpå:
Grensesprengende psykologisk
thriller - årets debut!
Det er få dager før første skoledag etter sommerferien. Elleve
år gamle Iben forsvinner fra sin mor Mariam under en
handletur. Mariams umiddelbare reaksjon er flukt. Hun setter
seg i bilen og kjører. Langt.
Et kollektiv får en tigerpyton som kjæledyr. Da Liv møter
slangen Nero for første gang, overveldes hun. Hun vet ikke hva
hun føler. Moderlighet? Forelskelse? Hun trodde ikke det var
mulig for henne å føle slik for et annet levende vesen.
Med dyp innsikt i menneskesinnet er Krypdyrmemoarer en
oppslukende, mørk og intens psykologisk thriller om ensomhet,
sorg, skam og seksuell perversjon. Det er en roman om indre
identitetskamp og driften mot å forsvinne og bli en annen, men
dypest sett er det en roman om å lære seg å elske.
Originaltittel: Krypdyrmemoarer
Forfatter(e): Silje O. Ulstein
Sjanger: psykologisk thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 443
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Pocket)
Lest: 19.08. - 28.08. 2020
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 4 Fargerike karakterer, spennende intriger og fascinerende fortellerstemme.
Tittel: 5 Spesielt og endelig en noe annerledes tittel som skiller seg litt ut.
Omslag: 5 Vakkert. Både dyret og fargene.
Baksidetekst: 5 Grunnen til at jeg ville lese boka. Det hørtes ut som en litt annerledes og kreativ psykologisk thriller.
Skrivemåte: 5 Fresht og fengslende. Selv om noe var forutsigbart og man så for seg vendingene, ødela det ikke spenningen i det hele tatt. Godt driv og fin flyt med overlappingene.
Persongalleri: 4 Fargerike og levende karakterer. De fleste ble man godt kjent med og ville bli bedre kjent med.
Favorittkarakter: Liv. Sprek og morsom karakter. Handlekraftig også.
Slutten: 3 Litt for lettvint for min del å gjette seg frem til, men det ødela ikke resten av boka.
Høydepunkt: Som nevnt fresh fortellerstemme innen sjangeren, mangfoldig persongalleri, hvor de fleste var interessante å bli kjent med og veldig til tempo.
Lavpunkt: Slutten som ikke var så overraskende og hvordan ting muligens hang sammen. Men å bli sjokkert eller overrasket betyr ikke alt.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Bra bok dette. :) Jeg likte den godt og er enig med dine vurderinger.
SvarSlettEnig.=) Det er en bra bok, mer enn bra, og jeg er glad for at jeg har lest den, og morsomt at vi likte den godt begge to. =)
SlettGøy å se scorene dine, og at du likte boken så godt (hadde tippet på at denne gikk hjem hos deg)
SvarSlettDet var nesten rett tippet og det var ikke så langt i fra at den gikk hjem hos meg. Jeg likte i hvert fall dysterheten i den og at slangen fikk en en liten hovedrolle. =)
Slett