Mummy and I are silent.
"It's all right for you to moon around at the tiny beach, or whatever you did this afternoon. It's all right for you to give away your books if you feel that strongly. But I expect you at Clairmont for supper in an hour with a smile on your face for Granddad. No arguements. No excuses. You understand me?"
I nod.
Derfor måtte jeg bare lese denne. Ikke bare på grunn av alle de delte meningene, men også fordi plottet er en roman blandet med et mysterie, og jeg er jo svak for mysterier. Til tross for at jeg var noe skeptisk da jeg kjøpte denne, trodde jeg kanskje det ville være en bok for meg. Det skader jo ikke å prøve.
Er det mulig å stole på andre enn seg selv?
I We Were Liars møter vi en noe uvanlig familie som gjør alt for å holde på fasaden. Storfamilien heter Sinclair. De er rike, har fine vaner og hver sommer møtes de på familiens private øy. For et par somre siden, skjedde det en ulykke som gjorde at hovedpersonen Cadence fikk kraftig hukommelsestap, og store hodeplager. Ofte må hun lide seg gjennom endeløse hodepiner. Hun vet ikke hva som skjedde henne på familiens øy for litt tilbake. Når hun spør får hun ikke vite noe. De trøster henne med at hun kanskje vil huske med tiden. Vil hun noen gang få hukommelsen tilbake?
Dette er en type bok hvor man får mulighet til å se for seg mange teorier mens man leser, og kan bli noe småspent underveis om man har rett eller ikke. We Were Liars er også en sånn bok som kan leses om igjen senere hvis det er ønskelig, og se etter hint og detaljer som kanskje ble oversett etter at den ble lest for første gang.
Ikke helt det store
Det jeg likte aller minst med boka er "løsningen", selve twisten som egentlig ikke var noen twist. Det kom ikke som noen sjokk, så jeg ble ikke sittende med hakeslep etter at boka ble ferdiglest. Løsningen, eller denne twisten ble noe simpelt og er en slags løsning som jeg ikke helt liker. Jeg hadde heller ingen forventninger til denne boka eller forestilt meg hvordan den ville være, men var mer nysgjerrig på hvorfor den fikk så mange delte meninger. Også fordi den inneholdt et mysterie. En annen ting jeg ikke likte helt med boka var karakterene. De var ikke helt håndfaste og vanskelig å relatere seg til. Skjønner godt hvorfor noen falte pladask for denne boka og også hvorfor noen misliker den så sterkt. Det ble bare ikke min type bok i det hele tatt. Ikke fordi jeg er "for gammel" til å lese boka. Jeg liker å lese ungdomsbøker for å se hva dagens ungdommer liker å lese. Det skader ikke å holde seg litt oppdatert. Men må si at jeg har lest mange flere ungdomsbøker som er bedre enn We Were Liars. Jeg respekterer selvfølgelig også de som liker denne og andre bøker jeg ikke har likt. Lesing er jo en personlig opplevelse, så det gjør ikke meg noe at andre liker We Were Liars.
Ellers er det ikke så mye mer å si om We Were Liars. Som nevnt tidligere er dette en bok det er best å lese uten å vite så mye om på forhånd, for det skal ikke mye til før noe avsløres, og det vil jeg helst unngå. Ingen vil jo ødelegge moroa for andre. Les og døm selv.
Bakpå:
We are the Liars.
We are beautiful, privileged and live a life of carefree luxury.
We are cracked and broken.
A story of love and romance.
A tale of tragedy.
Which are lies?
Which is truth?
You decide.
We are beautiful, privileged and live a life of carefree luxury.
We are cracked and broken.
A story of love and romance.
A tale of tragedy.
Which are lies?
Which is truth?
You decide.
Originaltittel: We Were Liars
Norsk tittel: Vi var løgnere
Forfatter(e): E. Lockhart
Sjanger: roman, mysterie
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 225
Forlag: Key Books
Norsk forlag: Fontini
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Pocket)
Lest: 25.03. - 02.04. 2017
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 2 Småspennende konsept og begynnelse, men spenningen faller etter hvert av.
Tittel: 5 Passer svært godt til innholdet.
Omslag: 4 Liker egentlig ikke bokomslag med person/personer på for jeg vil helst forestille meg hvordan de ser ut, men dette er gjort på en mystisk og hemmelighetsfull måte, at det gjør ikke noe.
Baksidetekst: 5 Nesten det beste med hele boka. Baksideteksten kan virke noe teit i begynnelsen, men etter å ha lest boka gir den en god mening. Dette er en sånn bok man ikke bør si eller vite så mye om på forhånd.
Skrivemåte: 2 Annerledes, litt poetisk, men savnet mer dybde og sterkere personligheter. Man blir ikke godt nok kjent med karakterene.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut til å bli noen karakter, dessverre.
Slutten: 1 Veldig skuffende uten at jeg utdyper meg mer om det.
Høydepunkt: Kort og lettlest, og noen spenningspartier her og der.
Lavpunkt: Det blir litt lettvint og boka setter ikke noen spor etter seg.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Det hørtes ikke ut som en bok jeg trenger å bruke tid på. Jeg var egentlig nysgjerrig på den så jeg er glad jeg leste hva du synes :-) Ha en riktig fin palmesøndagskveld og en god påske!
SvarSlettNope. Du kommer ikke til å gå glipp av noe:) Jeg var nysgjerrig på den jeg også, men det var bare ikke helt boka for meg, og det ble noe lettvint over det hele. Man sitter igjen med spørsmålet: Var det alt? Skjønner hvorfor noen er forelsket i boka, men nei, det var ikke noe for meg. Savner å lese noe som virkelig overrasker og en bok som hjemsøker lenge etterpå. Det er altfor lenge siden sist.
SlettTusen takk og i lige måde:) God påske, og slapp av med mye god lesestoff og snop:) Håper å komme over bedre bøker i påska enn denne. :)
Jeg har aldri lest den, men tror nok aldri at jeg kommer til å gjøre det heller. Er nok ikke akkurat en bok for meg. Liker måten du skriver anmeldelser på :-)
SvarSlettDet ble dessverre ingen bok for meg heller, og du sparer masse tid om du velger å la være å lese den:) Det klaffer ikke med alle bøker, alltid. Sånn er det bare:)
SlettTusen takk, for en hyggelig tilbakemelding og velkommen tilbake. :)