I hele oppveksten var han blitt kjeftet på og hundset av bestemoren, som han og søsteren vokste opp hos. Moren døde i en brann da han var elleve og Mavis fjorten. Det hadde tatt fyr i noen tegneserieblader mens moren sov ut rusen. Det hadde vært en trist tid etterpå. Han begynte å stjele. Alle så på ham som et dårlig menneske. Noe han selv mente han ikke var. Det var bare omstendighetene som hadde gjort ham slik.
Gamle historier født på ny
I forrige ukes utgave av Se og Hør var det med en liten bok. En krimbok for de som ville ha noe lettvint å lese i påska. Boka var historier av Unni Lindell. Disse historiene beskrives som grøssere, men vil heller kalle de krimnoveller. Nesten litt i stil med Roald Dhals sine, bare at Dahl gjør det noe bedre på dette fordi hans historier er mer on point. Rødt som blod er på bare 96 sider og består av fem "grøssere". Fem historier om fiktive karakterer som begår sine feil og handlinger, og hvor historiene har en "overraskende" slutt. Det er en samling av Lindells tidligere noveller og hun har gitt Se og Hør tillatelse til å gi ut disse historiene på ny gjennom denne påskeutgaven. Det er slik jeg har forstått det.
Forskjellige menneskeskjebner
Rødt som blod består som sagt av fem korte novellene og disse novellene heter, i kronologisk rekkefølge; Alarmen går, Rødt som blod, Cold Case, Jeg er ikke farlig og Som lyn fra klar himmel. Ikke så veldig originale titler, akkurat. Historiene er veldig forskjellige, men har et felles utgangspunkt, nemlig menneskeskjebner. Mennesker som havner i en eller annen knipe.
I den første novellen blir vi så vidt kjent med en ung kvinne som husker så vidt en forferdelig hendelse fra fortiden og den forsterkes da hun møter noen fra fortiden. I den andre historien er om en mann som er mer enn gammel nok til å være selvstendig, men som likevel lar seg styre av sin mor. Det vil han ha slutt på. I den tredje historien er om en dame som bærer på en mørk hemmelighet. En dag får hun nye naboer og hun føler en relasjon til den nye nabokvinnen. Hun vet hvordan det er å ha vært i voldelig forhold og hun tror nabokvinnen opplever det samme. Hun finner en utspekulert måte å hjelpe henne på, men er naboparet slik de virker å være? I den fjerde novellen er om en mann som er vant til å ha livet i mot seg. Han får kone og barn som senere forlater ham og han ønsker hevn. Det går ikke helt som planlagt ... I den femte og siste novellen er om en mann som ikke forstår seg på datteren. Han er gammeldags og har stor tro på tradisjoner, mens hun er litt vel for moderne i mange veier etter hans smak.
Dette er bare en liten samling med korte noveller som er fort å lese. Grunnen til at jeg brukte to dager på å lese den er fordi jeg ønsker ikke å bruke hele dagen på å lese, og gjøre flere ting i løpet av en dag, og heller ta noen leseøkter i løpet av en dag. Det er kjekt å bruke dagene på forskjellige ting også istedet for bare lesing eller bare bruke dagene på en hobby. Det er kjekt med avbrekk med forskjellige ting.
Ikke det beste av Lindell
Rødt som blod er ingen avansert påskesamling, men det er vel også meningen. Når det er ferie og man kanskje er på ferie, er det ofte man vil ha noe lettvint å lese. Dette er også en fin samling for de som kanskje ikke leser så mye ellers i året, enn påska og som vil ha både noe underholdende og enkelt. For oss som leser mye ellers i året, blir dette for enkelt og inntrykksløst. For min del manglet disse historiene både stemning, uhygge og overraskende poeng. Det ble dessverre altfor forutsigbart og tamt. Lindell kan bedre enn dette.
Ps: Jeg måtte ta bilde av boka da jeg ikke fant bilde av den noe sted.
Bakpå:
ALARMEN GÅR
RØDT SOM BLOD
COLD CASE
JEG ER IKKE FARLIG
SOM LYN FRA KLAR HIMMEL
Originaltittel: Rødt som blod
Forfatter(e): Unni Lindell
Sjanger: krim, noveller
Målgruppe: ungdom, voksen
Antall sider: 96
Forlag: Se og hør/Aller Media AS
Utgitt: 2017
Min utgave: 2017 (Pocket)
Lest: 13.04. - 14.04. 2017
Kilde: gave
Plot: 2 Ikke akkuat grøssere som det står betegnet, men heller korte krimnoveller. Helt grei krim som ikke overrasker noe særlig.
Tittel: 1 Ikke spesielt originalt eller kreativt.
Omslag: 2 Kjedelig og vekker ingen nysgjerrighet. Ikke spesielt grøssende.
Baksidetekst: 2 Lite informativ, bare titler til novellene.
Skrivemåte: 3 Lindell kan bedre enn dette og det var en del korrekturfeil.
Favorittkarakter: Ingen ble noen favoritt, dessverre. Ble ikke godt nok kjent med noen av dem.
Slutten: Kan ikke dømmes da novellene ikke har noen felles slutt.
Høydepunkt: Kort og lettlest. En fin pause fra de andre krimbøkene jeg leste i.
Lavpunkt: Ganske lette historier som blir vel forutsigbart og stemningsløse. Fort lest og fort "glemt".
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Jeg har ikke lest noe Lindell før, og helt seriøst begynte jeg å lure på om det var aprilsspøken til Se og Hør eller om hun hadde levert fra seg noen stiler fra ungdomsskolen. Det var nesten parodisk hvor dårlig språket var og hvor mange "nybegynnerfeller" hun gikk i språkmessig og fortellermessig. Jeg la den fra meg etter tre noveller fordi jeg ble så oppgitt, og klarte ikke å tro at dette var en bestselgende forfatter. Masse adjektiver i alle ledd, og et språk som ikke flyter noe særlig. Holdt nesten på å falle av stolen da fortellerpersonen i andrenovella skrev setningen "la meg få presentere meg:". Hadde noen av disse novellene blitt levert inn til meg av en norskelev hadde han/hun fått noen pekepinner om forbedringsområder.
SvarSlettLindell er ingen favoritt, men hun har skrevet mye bedre enn dette. Jeg var oppgitt av mange av novellene jeg også og det inneholdt mange korrekturfeil. Men jeg avbryter aldri en bok uansett hvor mye jeg misliker den. Trenger ikke noen til å fortelle meg hva som er feil med boka, for det er ikke vanskelig å finne ut selv;) Takk for innspill og velkommen tilbake:)
Slett