'What purpose?' Jake asked. He had clearly been captivated by the story; his eyes shone nearly as bright as Oy's. ' And which friends?'
'These things you must now hear,' Roland said, 'and how you judge me will come in time.'
He fetched a sigh - the deep sigh of a man who contemplates some arduous piece of work - and then tossed fresh wood on the fire. As the flames flared up, driving the shadows back a little way, he began to talk.
Still going strong.Jeg liker denne serien veldig godt, ikke bare fordi den er skrevet av min forfatterhelt, Stephen King. Det er jo noen bøker jeg ikke har likt av ham også, så jeg liker ikke alt han skriver, men det meste. Dette er den stødigste serien jeg har lest på mange år. Som regel bruker oppfølgere nummer to og tre å trekke ned en serie. Det er sjeldent at oppfølgere i det hele tatt holder seg så sterke, men det gjør de altså i The Dark Tower serien og godt er det.
Best på originalspråket
Likevel var det ikke meningen å bruke så lang tid på bok fire, Wizard and Glass. Det var 845 sider som jeg brukte nesten to måneder på å lese ut. Grunnen er at jeg leser litt tregere på engelsk. Jeg får ikke den samme flyten, men foretrekker å lese horror, og spesielt foretrekker jeg å lese King på engelsk fordi ingen klarer å kopierer hans særegne fortellermåte. Å lese oversettelser av ham blir nesten som å lese en bok skrevet av en helt annen forfatter. Fortellerstemmen blir ikke den samme for han har en helt særegen måte å formidle en historie på, og er samtidig veldig detaljrik. Når det blir oversatt føles det både fremmed og svært forenklet. Det blir bare ikke helt det samme. Han blekner i oversettelser, synes jeg.
Et fint avbrekk i serien
Men over til selve boka, Wizard and Glass. I Wizard and Glass følger man videre med Roland the Last Gunslinger og hans følgesvenner på denne uendelige og underlige reisen. Han er fremdeles på søken etter det mørke tårn. I denne boka, som også er den tykkeste boka i serien så langt, blir man noe bedre kjent med Roland. Han er en meget fåmælt person og veldig mystisk. Jeg liker at han er mystisk og at han holder seg i bakgrunnen, til tross for at han er hovedperson. Jeg liker at han ikke er en typisk "se på meg" hovedperson. Han er en rolig og fast karakter. Det er det jeg liker med ham. Denne gang åpner han seg litt mer enn det han har gjort tidligere om seg selv. Han forteller de andre noe om sin fortid, og han forteller da om en forelskelse og forbudt kjærlighet. Selv er jeg ikke så veldig glad i kjærlighetshistorier eller å lese romantikk generelt, men leser det av og til hvis jeg vil ha noe lett å lese. I og med at det ikke er mitt favorittema, så var det nesten litt befriende å få en slik historie i The Dark Tower serien likevel fordi man får et lite pusterom fra alt det surrealistiske som skjedde i bok to og tre. Jeg føler at Wizard and Glass er den første normale boka i serien siden første bok, The Gunslinger. Jeg likte at bok to; The Drawing of the Three og bok tre; The Waste Lands var surrealistiske og fullpakket av action, men det var også fint med et lite pusterom i Wizard and Glass. I bok fire får man også vite litt mer om hvorfor Roland er på søken ettter det mørke tårn. King skriver ofte om frykt og spenning som ikke er til å holde ut i hovedpersonenes liv, og han har også så vidt skrevet om kjærlighetsbånd via traumer, så det var morsomt at han skrev om en annen type kjærlighet denne gang enn det man er vant til i hans bøker.
Det eneste jeg vil trekke ned angående Wizard and Glass er at King kunne godt ha kuttet omtrent 300 sider for ikke alt var nødvendig å ha med, og som var bare med på å hale ut boka og ikke noe mer enn det. Det skaper noe dødpunkt. Han kunne godt ha kuttet ut 300 sider slik at noen episoder i handlingen ble mer effektivt istedet for å drøye ut noen hundre sider på "ingenting". Det er ikke alt i boka som er like viktig å ha med.
Denne anmeldelsen kan kanskje virke noe gåtefull, men det er også meningen. Dette er en bokserie man ikke bør lese om, men heller leses! For å lese om denne bokserien istedet for å lese den er absolutt ikke det samme og man går da virkelig glipp av noe. Så, hva venter du på?
Andre bøker jeg og Birthe har samlest:
The Ocean at the end of the Lane - Neil Gaiman
Good Omens - Terry Pratchett & Neil Gaiman
The Jungle Book - Rudyard Kipling
Rosemary's Baby - Ira Levin
The Gunslinger (The Dark Tower, #1) - Stephen King
The Drawing of the Three (The Dark Tower, #2) - Stephen King
The Waste Lands (The Dark Tower, bok 3) - Stephen King
Bakpå:
Set in a world of extraordinary circumstances, filled with stunning visual imagery, and unforgettable characters, The Dark Tower series is Stephen King's most visionary piece of storytelling that may well be his crowning achievement.
The Dark Tower beckons Roland, the Last Gunslinger, and the four companions he has gathered along the road. In a terrifying journey where hidden dangers lia at every junction - a malevolent runaway train, Rolan's staunch enemy and temptation of the wizard's diabolical glass ball - they narrowly escape one world and slip into the next.
Is it there that Roland tells them a long - ago tale of love and adventure involving a beautiful woman named Susan Delgado.
With driving narrative force and ecviting plot twists, Wizard and Glass will leave readers clamouring for the next chapter.
AND THE TOWER IS CLOSER ...
Originaltittel: Wizard and Glass
Norsk tittel: Trollmannen og glasskulen
Forfatter(e): Stephen King
Sjanger: horror, western, science fiction
Målgruppe: voksen
Antall sider: 845
Forlag: Hodder & Stoughton
Norsk forlag: Damm (før det ble til Cappelen Damm)
Utgitt: 1997
Min utgave: 2012 (Pocket)
Lest: 26.11. 2016 - 16.01. 2017
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 5 (Fascinerende og kjekt å vite mer om Roland og å se King skrive om litt andre følelser enn frykt).
Tittel: 5 (Vakkert. Høres nesten ut som en poetisk tittel).
Omslag: 5 (Nydelig og herlig, også litt mystisk, men hater at min utgave har et stygt stempel på hvor det står Soon to be a major movie picture. De kunne ha hatt det som klistermerke istedet for stempel, slik at man kunne ta det av hvis man ønsket det. Stempelet ødelegger helhetsinntrykket).
Baksidetekst: 5 (Kort og presis, som jeg liker det).
Skrivemåte: 5 (Morsomt å se en litt annen side av både Roland og forfatteren King. Han gir serien et nytt aspekt).
Favorittkarakter: Roland, selvfølgelig. Mystisk og man blir bare mer og mer nysgjerrig på ham.
Slutten: 5 (Han kan det med cliffhangere).
Høydepunkt: Roland åpner seg mer opp og han er en god historieforteller. Også forfriskende å møte nye karakterer.
Lavpunkt: Noe langdrygt i enkelte partier som ikke trengte å være der for noe av det var ikke en viktig del av historien.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Virkelig bra skrevet, Ina!
SvarSlettJeg er enig i at dette er en serie som er stødig og hver bok er spennende på hver sin måte. Jeg skal se å få lest noe av King på engelsk :)
Artig at du sier det var et fint avbrekk, det tenkte ikke jeg på. Jeg synes det var fint å endelig få vite hva det var med denne Susan, og koste meg med absolutt alle sidene :))
Nå ser jeg frem til å starte på neste bok, og ser at det er en del detaljer som helt sikkert forfølges videre fra denne vi nå har lest. Det blir spennende å se!
Tusen takk, Birthe:)
SlettJeg er ingen fan av kjærlighetshistorier generelt, men syntes det var et fint avbrekk siden de andre bøkene, spesielt bok to og tre var veldig surrealistisk så var det godt med en litt annen tone, på en måte. Man vet jo aldri hva King disker opp:) Det er det jeg liker med ham:) Sier ikke nei til action og liker at det er fart i bøkene, men siden de andre bøkene hadde et såpass tempo var det godt å lene seg litt bakover midt i serien.
Tror nok du har rett i det:) King er jo ikke den som avslører alt på en gang. Han legger alltid noen små hint her og der som man får bruk for senere. Han er en gåtefull forfatter:)
Det gjør jeg også. Dette er den stødigste serien jeg har lest på lenge så er spent på hva resten av serien har å by på:)
Ps: Gjerne les King på engelsk en gang. Du kommer ikke til å angre:)
SlettJa, kjærlighet kan fort beskrives som en klisjé og da blir det platt lesing. Det skal ganske mye til før jeg lever meg inn i en kjærlighetshistorie, og til tider synes jeg denne mellom Roland og Susan ble slik. Men som sagt; det er tilgitt og man får uansett en bedre forståelse for den sårbare siden ved ham :)
SlettSkjønner hva du mener og føler det samme om akkurat det. Jeg klarer ikke å ta romantikk og kjærlighetsbøker spesielt seriøst selv om jeg av og til leser slike bøker, men mest leser jeg det hvis jeg vil ha noe lett lesestoff.
SlettOg jeg er enig. Selv om jeg ikke er voldsomt begeistret for kjærlighetshistorier var det godt å se en annen side av Roland og få et litt annet inntrykk av ham. Jeg liker karakterer som viser flere sider av seg selv og som utvikler seg over tid og ikke er den samme hele tiden.