Julius: Kan du komme inn her et øyeblikk?
Dagobert: Ja visst!
Julius: Det er noe jeg må spørre deg om, Dag!
Dagobert: Fyr løs, sjef!
Julius: Du kan få stille tre spørsmål angående den presentasjonen du holdt nå i dag morges!
Dagobert: Vil du gi meg bonus?
Julius: Niks!
Dagobert: Hva med et lønnspålegg, da?
Julius: Niks!
Dagobert: Du vil ha meg som partner?
Julius: Niks!
Dagobert: Et spark i baken?
Julius: JA!
(Dagobert blir sparket ut av konoret til sjefen).
Dagobert: Jeg fikk i alle fall stille fire spørsmål!
Koselig med klassikere
Jeg kjenner godt til Blondie selv om jeg ikke har lest all verdens av det, bare noen striper her og der i forskjellige ukeblader oppgjennom årene. Om man har lest mye av det eller ikke, vet man jo om Blondie likevel og det er en trivelig tegneserie.
Det er kanskje ikke en form for humor for absolutt alle. Den kan være vel enkel og av og til noe ironisk. Men jeg jeg liker slik humor og det er en type humor som oppstår i situasjoner som er lett for hvem som helst å havne i, noe å kjenne seg igjen i. Noen er flinke til å se humor i det meste, også når noe negativt skjer. Det er det som er så kjekt med Blondie; at man trenger ikke å ta seg selv så høytidelig og bare le hvis noe galt skulle skje av og til. Det skader ikke å ha litt selvironi.
Morsomt at Blondie har eksistert siden 1930, og at denne tegneserien fremdeles er like populær. Blondie ble skapt av Chic Young, og denne tegneserien består blant annet av Dagobert Sørensen, Blondie, deres familiemedlem; hunden Daisy, deres to barn (en sønn og en datter), og naboer som ofte stikker innom. Etter at Chic Young døde i 1973, overtok sønnen Dean Young tegneseriestripen og har samarbeidet med flere tegnere, blant annet John Marshall.
Dagobert synger litt vel høyt mens han tar et bad ...
Trøblete og komisk forhold
Min favorittdel av Blondieserien er forholdet mellom Dagobert og sjefen hans, Julius som ikke går helt på skinner. Dagobert har ikke alltid verdens beste selvtillit og sjefen prøver å bygge det opp. Av og til gjør Dagobert det bra og av og til går det litt skeis, noe som ikke er fullt så festlig da sjefen hans er veldig humørsyk. Forholdet mellom Dagobert og hans humørsyke sjef, minner meg litt om Donald Duck og Onkel Skrue, som har fine stunder, og av og til går det fullstendig galt.
Jeg kunne ha sagt mye mer om dette juleheftet og Blondie generelt, men det er ikke nødvendig. Som sagt er dette kanskje ikke et julehefte som treffer alle, da humoren kan være litt vel enkel, og kanskje ikke "frekk" nok, men jeg liker ironien som av og til grenser til det sarkastiske. Blondie bruker en form for humor som beskriver det hverdagslige på en fin måte.
Bakpå:
Ingeb baksidetekst, bare reklame.
Originaltittel: Blondie. Ingen undertittel.
Forfatter(e): Dean Young og John Marshall
Sjanger: julehefte
Målgruppe: for alle
Antall sider: 34
Forlag: Egmont Kids Media Nordic AS
Utgitt: 2016
Min utgave: 2016
Lest: 03.12.16
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 (Helsider med forskjellige hverdagslige situasjoner med en dose ironi).
Tittel: Kan ikke dømmes i og med det ikke har undertittel.
Omslag: 4 (Festlig og ser veldig koselig ut. Man blir dratt mot omslaget).
Baksidetekst: Kan ikke dømmes i og med det ikke er noen baksidetekst).
Skrivemåte: 4 (Mye ironi og festlige poeng).
Favorittkarakter: Dagobert. Han er noe for seg selv og han har sine måter å løse ting på.
Slutten: Kan ikke dømmes i og med det ikke er en hel fortelling, men består av forskjellige striper.
Høydepunkt: Å se humoren i det meste, også når ting går galt.
Lavpunkt: Kan oppleves som noe repetitivt av og til, både humoren og situasjonen, men det gjør ikke noe, og ønsker meg større utgave av Blondie neste år for det ble lest unna altfor fort.
Terningkast: 4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar