Det er også sorg og angst, for i deres hjem hadde kjærligheten blitt en fremmed. En gang hadde jeg vært den fremmede. Jeg var hektet på heroin, så hektet at jeg ranet til meg penger for å finansiere avhengigheten. Det er tjuefem år siden jeg kom meg ut av det, og jeg avskyr det dopet mer og mer for hvert år som går. Hjertet ryker i meg hver gang jeg ser eller hører noen som fortsatt er avhengig - de er fortsatt i krig med seg selv.
Fjellets skygge er en enkeltstående oppfølger av Shantaram. Man trenger som sagt ikke å lese Shantaram før Fjellets skygge, men anbefaler på det sterkeste Shantaram først og Fjellets skygge etterpå.
I Fjellets skygge møter vi igjen Lin. Han er fremdeles i Bombay og har blitt noe roligere enn før. Selv om han føler et savn for en annen fra fortiden, har han likevel funnet kjærligheten på ny, og han har en tendens til å komme i ufrivillige voldsituasjoner som før,og løser ting på sin egen måte. Han er også en som tåler det meste og mange respekterer ham for den han er; han er karismatisk, går overens med stort sett alle, og siden han tidligere har vært avhengig av herion kan han det meste av gatenes regler.
De som har lest Shantaram vet hvem Lin er. Lin er basert på forfatteren selv. En fyr som rømte fra det strengeste fengselet i Australia på høylys dag og rømte til Bomay. Forfatteren var tidligere heroinmisbruker og ranet bank. Så Shantaram er båd basert på forfatterens liv, og dels fiksjon. I Fjellets skygge følger samme spor bare at det er to år senere og Lin har både gamle kjente og nye personer i livet sitt. De som har lest Shantaram vet hva man får. I Fjellets skygge fortsettes det i omtrent samme tone, men Shantaram var så mye bedre.
Flaue gjentagelser
Her prøver forfatteren å bli like poetisk som forgjengeren, men i Fjellets skygge blir det mer oppbrukt og klisjefylt, nærmest banalt. Man klarer ikke å ta det like seriøst. Det er som om forfatteren gjentar seg selv. Vi vet han kan å skrive for det beviste han i sin forrige bok, men denne boka er ikke like spennende,og visdomssitatene hans blir bare mer og mer latterlige istedet for alvorlige og fornuftige slik som i forrige bok.
En oppfølger om ingenting
Dette er en monsterbok på 847 sider. Jeg har som sagt lest mange tykke bøker oppgjennom årene, både på engelsk og norsk, så det gjør meg ikke noe og jeg avbryter heller aldri bøker samme hvor mye jeg misliker de jeg virkelig misliker. Det har jeg ikke samvittighet til. Så jeg holder alltid ut til the bitter end. Og selv om denne boka er stor så er det forbausende lite som skjer. Jeg er ikke en person som krever action gjennom hele boka. Jeg liker langsomme handlinger også, men i denne utgaven prøver forfatteren så hardt å være poetisk og være full av visdom at man klarer ikke å ta det alvorlig, og handlingen går dermed trått. Det funket bra i hans forrige bok for da passet det, men nå blir det bare masete og latterlig på mange måter, og opphakket. Han prøver å gjenoppta suksessen til Shantaram, uten å lykkes, og det er trist. Jeg likte Shantaram så godt og jeg ville at denne boka skulle være i samme stil, men istedet ble det bare en blek kopi. Til tross for en svak og traurig oppfølger så vil jeg påstå at jeg fortsatt liker karakteren Lin. Han er fremdeles seg selv i oppfølgeren også og det er nesten det eneste positive med denne boka; å få et innblikk i livet hans igjen.
Dette ble en lang bokanmeldelse om ingenting, akkurat som med selve boka. Fjellets skygge er en bok som tar lang tid å lese og som sagt, en gjentagelse fra forrige bok og det eneste positve var å lese om Lin igjen. Bare synd at forfatteren ikke brukte samme magien og innlevelsen som i forrige bok. Gledelig gjensyn, men ikke noe annet enn det. Jeg likte oppfølgeren godt i begynnelsen, men så ble det bare verre og verre, dessverre ...
Bakpå: (Jeg har ikke boka i nærheten for jeg har lånt bort boka til pappa, så kan ikke se baksideteksten av den grunn, og derfor lånte jeg denne gang forlagets omtale av boka)
Endelig er den her, oppfølgeren til den eventyrlige romanen Shantaram, som i Norge alene har solgt over 200 000 bøker, og som for lesere verden over er blitt et synonym for en fantastisk leseopplevelse. Selv sier forfatteren at Fjellets skygge kan leses som en selvstendig roman, men at han har ønsket «å gi leserne av Shantaram en fortsettelse av den reisen de sammen la ut på med Lin og Karla.» Boken er skrevet i samme tone og stemning som Shantaram, med et sterkt driv i handlingen frem mot fortellingens klimaks.
Fjellets skygge begynner i Bombay to år etter begivenhetene som beskrives i Shantaram. Lin har omsider funnet roen og kjærligheten, men oppsøkes av en venn som befinner seg i fare. Han kommer vennen til unnsetning og setter alt han har bygget opp, på spill. Og dermed er leserne av Shantaram tilbake der de ønsker å være – fastholdt i Gregory Davids Roberts’ magiske fortellergrep.
Fjellets skygge er en storslagen fortelling om jakten på identitet i en omskiftelig verden av brutalitet, kulturforskjeller og hjemløshet. Det er en altoppslukende roman som spenner fra røver- og gangsterhistorie til kjærlighetsroman og skjebnedrama. Livsklokt og sterkt vanedannende!
Originaltittel: The Mountain Shadow
Norsk tittel: Fjellets skygge
Forfatter(e): Gregory David Roberts
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 847
Forlag: Grove Press
Norsk forlag: Forlaget Press
Utgitt: 2015
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 27.11.15. - 07.01.2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 (Liker begynnelsen, men det skjer ikke mye nytt etter forgjengeren).
Tittel: 3 (Vekker mystikk).
Omslag: 3 (Fin fargekombinasjon og man blir automatisk nysgjerrig. Hadde det vært bilde av et fjell ville det ha blitt for dumt).
Baksidetekst: 3 (Kort og greit. Ikke noe spesielt).
Skrivemåte: 2 (Han kan bedre enn dette. Det blir for klisjeaktig og repeterende).
Favorittkarakter: Lin. En tøff fyr som vet å sette folk på plass bare av å være seg selv.
Slutten: 3 (Mer som forventet, hverken mer eller mindre).
Høydepunkt: Gjensyn med Lin.
Lavpunkt: Man håper jo at oppfølgeren skal være like bra som Shantaram, men var ikke i nærheten en gang).
Terningkast: 3 (en meget svak sådan).
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Jeg har lest og likt Shantaram, så jeg tror jeg skal beholde de gode leseminnene og ikke lese oppfølgeren. Takk for fin omtale, kjekt å vite litt om den :)
SvarSlettDet gjør du rett i. Jeg prøver å glemme at jeg har lest oppfølgeren og huske Shantaram istedet for den var magisk på mange måter. Fjellets skygge var ikke i nærheten en gang:/
SlettJeg skrev ikke så mye om handlingen i oppfølgeren for det er rett og slett ikke mye som skjer så da blir det ikke mye å skrive om;) Så du gir rett i å ikke lese oppfølgeren. Jeg angret meg for at jeg gjorde det, men velger å huske de gode minnene fra Shantaram istedet:)
Jeg har ikke lest noen av dem, og må innrømme at jeg blir litt skremt av så tykke bøker. Jeg ble ikke det før, men etter at jeg begynte å blogge lider jeg nok litt av at jeg helst vil lese så mange bøker som mulig iløpet av et år. Godt å være tilbake på bloggsurfebrettet igjen etter å ha ligget strak ut i forkjølelse hele uka (huffameg den spøken var vel kanskje litt vel...tørr, haha). Ønsker deg en fin torsdagskveld :)
SvarSlettJeg er vant til å lese tykke bøker så har ikke den samme skrekken som før. Shantaram er enda lengre enn Fjellets skygge. Shantaram er på over 900 sider. Men leser gjerne Shantaram likevel for det er en lettlest bok til tross for boka er lang. Skrivemåten er lett og fensglende i den første boka så da gikk leseingen av seg selv. Så gjerne gi Shantaram en sjanse. Du vil ikke angre:)
SlettHuff da. Det hørtes ikke bra ut, men godt at du er oppegående igjen. Forkjølelse tar tid dessverre så håper det går over etter hvert. Mange er forkjølet for tiden og jeg har heldigvis ikke blitt rammet ennå og håper ikke jeg blir det, for jeg har mer enn nok av plager fra før av:)
God bedring og god torsdagskveld til deg også. Her er det masse snø. Det har snødd hele uka så nå er det mer enn nok:)