| Kajsa gråt og kjente en usigelig smerte fare gjennom henne. Så vond og tung at hun følte at hjertet ble delt og kvestet. Hennes Victor kunne ikke være døende. "Så, så, kjære Kajsa. Nå må du ta det med ro," sa doktoren. Kajsa tørket tårene og forsøkte å ta seg sammen. Det var vanskelig. Hele tiden så hun Victor for seg der han sprang nedover kjerreveien og falt om. Hele tiden hørte hun stemmen til doktoren. Det er strupehoste. Sykdommen kan være dødelig. |
Siste bok i fossefallserien. Ingenting varer evig ...Sykdom rammer den siste boka i fossefallserien. Kajsas elskede mann, Victor, svimer plutselig av og blir liggende i sengen i flere dager. Hun og deres nærmeste er fra seg av bekymring. Vil han overleve eller vil denne stygge sykdommen ta livet av ham?
Helt siden 2009 har jeg fulgt denne romanserien som en trofast hund og det er den første serien fra NorskeSerier jeg har lest. Grunnen til at jeg ville lese Fossefall i det hele tatt var på grunn av den mystiske kappekledde som hjemsøkte Finnskogen og all den overtroen Finnskogen var fylt med. Jeg har jo stor sans for det overnaturlige,og det virket som en mørk romanserie blandet med historisk bakgrunn. Og jeg må innrømme at de første bøkene var veldig spennende, men syns at Fossefall mistet gnisten litt etter omtrent 30 bøker. Men som den trofaste hunden jeg er fortsatte jeg å lese Fossefall og leste til siste slutt.
Personlig syns jeg romanserien var bedre da Amalie var hovedpersonen før datteren hennes, Kajsa tok over. Skjønner jo at en såpass lang romanserie trenger utvikling og da er det nye karakterer som tar større plass for å ta over hovedrollene. Men jeg likte egentlig ikke Kajsa noe særlig. Syns hun blir fort masete, sytete og er litt irriterende. Amalie var lettere å like på mange måter. Litt mer jordnær og triveligere. Mer spennende å lese om. Så syns romanserien mistet ekstra gnist da Kajsa tok over hovedrollen og Amalie ble dratt mer i bakgrunnen. Men slikt skjer jo i lange romanserier - forandringer må til enten vi liker det eller ikke. Også syns jeg det ble mindre av mytene og det overnaturlige i de siste bøkene. Det var det ikke så mye av og det var et stort savn.
Selv om denne siste boka ikke er spesielt tankevekkende eller hjemsøkende, er jeg lettet over at jeg valgte å gi denne romanserien en sjanse. Jeg har tross alt lest alle 55 bøkene i serien, og romanserien har gitt meg både spenning og gitt meg noe å se frem til. Bøkene ble gitt ut en gang i måneden. I begynnelsen leste jeg dem en gang i måneden, men midt i serien leste jeg dem sjeldnere, men jeg fullførte og ville følge denne fossefallgjengen videre. Vite mer om ondskapen denne fossefallgjengen måte slite med og de hverdagslige utfordringene de ble møtt av før i tiden.
Hånd i hånd er som sagt den aller siste boka i fossefallserien, og siden den sitse boka ble litt som forventet, så var ikke boka all verdens. Man vet hva man får, men likevel vil man vite om man får rett eller ikke. Ikke den beste boka i serien siden det er mest oppramsing om hva som har hendt tidligere og en samletråd av bikarakterene, hvor i livet de er, så var dette en lettlest og en forventet slutt.
Dette blir en litt rotete anmeldelse, en blanding av den siste boka og hele romanserien. Grunnen er at jeg kan ikke si så mye om den siste boka hvis flere har tenkt å lese romanserien, og dette blir en slags helheltsinntrykk av serien. En slags avslutningsanmeldelse vil jeg kalle det.
Fossefall er en serie som er lett å bli avhengig av, og selv om den var mye bedre før og selv om den siste boka får en litt svak terningkast, vil jeg gi hele serien en svak femmer. Grunnen er at den ga meg lyst til å lese alle de 55 bøkene, romanserien består av mange mystiske og spennende myter og inneholder mange spennende karakterer av mange slag. Vemodig å ta farvel med denne fossefallgjengen jeg har lest om i så mange år, men alt tar jo slutt en gang. Og av og til føles det rett når ting tar slutt.
Flere som har lest Fossefall?
| Bakpå: Lykken er stor. Kajsa og Victor elsker hverandre, og Kajsas svangerskap går bra. Amalie og Ola gleder seg til å bli foreldre igjen, og svartebøkene er borte for godt. Stemningen i Finnskogen letter - endelig er det fred fra alt det onde. Men en dag faller Victor livløs om på veien ... |
Forfatter(e): Jorunn Johansen
Sjanger: romanserie, romantikk, overtro, spenning
Målgruppe: ungdom/voksen
Antall sider: 254
Forlag: NorskeSerier
Utgitt: 2013
Min utgave: 2013 (Pocket)
Lest: 25.02. - 02.03. 2015
Kilde: kjøpt
Plot: 3 (Litt utgått, man vet på en måte hva man får og ingenting overrasker mer).
Tittel: 2 (Ikke helt min tittel, og typisk tittel for slike bøker).
Omslag: 2 (Typisk familieidyll, og det blir litt vel sukkersøtt for min del).
Baksidetekst: 3 (Typisk, dramatisk baksidetekst).
Skrivemåte: 4 (Ingen tvil om at forfatteren har skriveglød og brenner for det).
Favorittkarakter: Døde for mange bøker siden ... og jeg røper derfor ikke hvem.
Slutten: 2 (Akkurat som forventet, hverken mer eller mindre).
Høydepunkt: Lettlest og noen spenningskurver er det, men altfor få. Mest oppramsing.
Lavpunkt: Litt "bra" at fossefall er avsluttet, men samtidig litt vemodig.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Trailer for romanserien:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar