Rovdyret av Jan - Erik Fjell - standard krim og Fjell må være opptatt av været. Han nevner været i omtrent hvert kapittel.

Skjegget var langt nok til at han følte seg shabby.    Anton kikket seg i speilet mens heisdørene åpnet seg i sjette etasje på Kripos-huset. Han svingte ut av heisen og gikk nedover korridoren. Døren til det nederste kontoret sto på vidt gap. Han stilte seg i åpningen. Skulstad satt lent over skrivebordet og stirret konsentrert ned på noe.

Kan man noen gang oppleve frihet etter å ha vanket i "feil" miljø og blitt stemplet som morder?

Narkomiljøet er aldri noe å kødde med. Der er det blodig alvor og havner man med feil folk, blir det bråk. Det har Oscar Fiva lært som har sonet mange år i fengsel. Han har sittet i fengsel i åtte år for drapet på en nær venn, da noe skjer som kanskje kan bevise hans uskyld, som han har hevdet så lenge. Vil han noen gang bli renvasket eller vil han alltid bli sett på som kriminell? Og vil livet hans være i trygge hender hvis han kommer ut av fengsel?

Dette er fjerde bok med Anton Brekke i hovedrollen, men min første bok med ham for min del. Selv om jeg ikke har lest de tidligere bøkene i denne krimserien, følte jeg at jeg hang med fordi hver bøker består jo av en ny sak og man får hele tiden vite hva som har skjedd med Anton Brekke tidligere. I krimbokserier, er det alltid en rød tråd som følges slik at det er lett å komme seg inn i handlingen. Så selv om jeg ikke har lest de tidligere bøkene med Anton Brekke i hovedrollen, så hang jeg med på det som foregikk og følte ikke at noe var uklart eller at noe manglet. Men så har jeg lest så mange krimbøker og krimserier at jeg har lett for å få med meg alt uansett selv når jeg ikke har lest fra begynnelsen. Så det var ingen problem for meg. Følte jeg ble godt kjent med Anton Brekke og miljøet likevel.

Narkomiljø i krimbøker er intet noe nytt - det er hardbarket krim med mye vold og trusler, og det bare for pengens skyld, som vanlig. Og med en tittel som Rovdyret så forventet jeg meg så mye mer. Jeg hadde forventet meg en mye mer hardbarket krim enn dette for dette var bare en versjon av lignende bøker jeg har lest så mange av fra før så denne bød dessverre ikke på originalitet heller, dessverre. Men det jeg savnet aller mest angående boka var atmosfære og overraskelser. Jeg savnet å bli dratt inn i handlingen, ta på redselen og bli sjokkert. Men alt dette var stort sett fraværende og visste hvordan dette ville ende lenge før endene møttes. Det ble for forutsigbart og da blir jeg skuffet. Savnet mer fart og hardkokt krim. Krim som sjokkerer og nesten mørbanker meg mens jeg leser, men opplevde ikke noen av delene.

Er det jeg som har lest for mye krim, eller er det bare jeg som forventer altfor mye? Det er ikke godt å si. Men følte jeg var litt småkskuffa etter å ha lest boka for den ga meg ikke så mye tilbake, og det forventer man når den er på over 400 sider, men for meg ble dette middelmådig krim.

Det er ingen tvil om at Jan - Erik Fjell kan å skrive og at han eier skriveglød, men dette var nok ikke krim for meg. Det føles ut som det er krim som prøver for hardt. Jeg savnet mer flyt i både handling og dialog. Rovdyret var lettbeint krimunderholdning for noen dager, men ikke noe mer enn det. Savner å lese krim man virkelig vil anbefale og som har litt dybde. Kontekst!

Og ja. Som jeg nevnte i overskriften må forfatteren være rimelig opptatt av været for det nevnes i hvert kapittel. Skulle tro han var fascinert av snø:)

Bakpå: NY FORRYKENDE KRIM OM ANTON BREKKE FRA TIDENES YNGSTE VINNER AV BOKHANDLERPRISEN OSCAR FIVA sitter fengslet på åttende året for drapet på sin venn Henrik Zahl. Fiva har alltid hevdet sin uskyld, og liket ble aldri funnet. Når Zahl plutselig dukker opp igjen, er etterforskningsskandalen et faktum. For det politiet finner, er liket av en nylig myrdet mann. Anton Brekke beordres til å etterforske saken. Samtidig kommer en fransk leiemorder til Norge. På oppdrag for en død mann. Anton kjemper mot større krefter enn han aner, mens et nytt drap planlegges.

Originaltittel: Rovdyret
Forfatter(e): Jan - Erik Fjell
Sjanger: krim, spenning
Målgruppe: voksen
Antall sider: 488
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 20.11. - 29.11. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar, (forhåndseksemplar)
Plot: 3 (Ikke noe nytt. Som mange andre krimbøker jeg har lest. Savnet mer originalitet).
Tittel: 4 (Passer godt til innholdet, men vekker ikke oppsikt).
Omslag: 3 (Vekker ikke nysgjerrigheten helt. Ser ut som typisk krimbokomslag, både når det gjelder motiv og fargebruk).
Baksidetekst: 3 (Gjør ikke meg spesielt nysgjerrig, men velger å gi boka en sjanse likevel).
Persongalleri: 3 (Syns mange av karakterene er veldig like og eier nesten ingen følelser. Fort glemt omtrent alle sammen).
Skrivemåte:  4 (Ingen fare med å se at forfatteren har skriveglød, men skulle ønske han var mer original og ikke skrev typsik krim).
Favorittkarakter: Ingen, dessverre. Fikk ikke helt sansen for Anton Brekke heller. En tørr og "anonym" type i mine øyne.
Slutten: 3 (Ingen overraskelse og hastverkskapende. Istedet for å lage spenningskurven underveis valgte forfatteren å spare på kruttet mot slutten og da kommer det alt på en gang. Det er oppbrukt og dumt.
Høydepunkt: Lettlest selv om det tok litt over en uke å lese den ferdig. Men bortsett fra det var boka stort sett monotont og jeg savnet spenning og mer atmosfære.
Lavpunkt: Det tok litt over en uke før jeg ble ferdig med boka for den fenget ikke helt, selv om den var lettlest, men spenningen var stort sett fraværende og man visste lenge før de andre visste det, hva som egentlig foregikk.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014 

---