4. juli 2013

En vampyrs bekjennelser av Anne Rice - røffe vampyrer som de skal være, men hvor er selve spenningen?

   - Nå, vil du fremdeles ha intervjuet? spurte vampyren.
   Den unge mannen åpnet munnen før lyden kom ut. Han nikket. Så sa han: - Ja.
   Vampyren satte seg langsomt, rett overfor ham. Bøyde seg frem, sa vennlig og fortrolig: - Ikke vær redd. Bare sett på båndopptageren. 
    Og han strakte hånden inn over bordplaten. Den unge mannen vek tilbake, svetten rant nedover ansiktet hans. 
     Vampyren la hånden fast på skulderen hans, klemte til. - Tro meg, jeg skal ikke gjøre deg noe vondt. Jeg vil ha denne muligheten. Det er viktigere for meg enn du kan forestille deg. Jeg vil du skal begynne. Og han trakk hånden til seg og ble sittende rolig og vente.
     Det gikk et øyeblikk, mens den unge mannen tørket svetten av pannen og leppene med et lommetørkle, stammet at mikrofonen var på plass, trykket på knappen, sa at kassettspilleren var klar til opptak.

Gode, gammeldagse vampyrer, som jeg har savnet dere!

Jada, det har ikke tørnet for meg. Jeg vet at vampyrer ikke eksisterer, men det er godt å få et avbrekk fra moderne vampyrer som herjer i litteraturens verden og få et innblikk i hvordan vampyrer egentlig skal være. Blodtørstige, farlige, hevngjerrige og sensitive. Ikke disse moderne vampyrene som flyr etter High -School jenter og drømmer om forbudt kjærlighet. Når begynte de med det tullet? Jeg bare spør!
 

En vampyrs bekjennelser handler om intervjuobjektet Louis. Han er en "gammel" og ensom vampyr som har opplevd det meste og blir intervjuet av en modig, ung journalist som tar opp hele intervjuet på kassetter - en klassisk båndopptaker. (Jada...det fantes en tid da CD'er ikke eksisterte, bare så du vet det). Louis forteller om sine dager som plantasjeeier, og da han som ung mann mistet både sin kone og sitt barn under fødselen. Han blir ensom og forlatt. Ikke lenge etter møter han Lestat som er vampyr. Lestat gjør Louis om til vampyr, og det viser seg at Lestat og Louis er to helt forskjellige vampyrer. Lestat er voldelig, hevngjerrig og liker å få viljen sin, mens Louis vet ikke helt hvordan han skal håndtere sin nye tilværelse som udødelig. Han sliter en kamp mot ensomheten, det å finne seg selv, og hvor han hører hjemme. Han vet for sikkert at han er ikke som Lestat og vampyrer flest. Louis er mer sensitiv. I intervjuet med den modige journalisten forteller han om forskjellige epoker i livet hans og tar oss med både til New Orleans, (Louisiana, USA) og til Paris,( Frankrike).

Denne boka har på mystisk vis stått ulest i hylla mi i en evighet. Jeg kjøpte den da jeg gikk enten nest siste året eller det aller siste året (husker ikke) på barneskolen, så ja, jeg har vel alltid hatt sansen for mørk litteratur. Jeg har vel en mørk side i meg. Har ikke annen forklaring på det .. Men hvorfor den har stått ulest i hylla så lenge har jeg ikke svar på. Bedre sent enn aldri. Har bestemt meg i år for å bli flinkere til å lese både moderne litteratur og ta frem bøker i hylla som bare har stått der i evigheter og "støvet ned". Og jeg har i år faktisk blitt flinkere til å ta frem disse bøkene. Jeg liker å blande både "gammel" og moderne litteratur. Ja takk, begge deler, også får jeg bare dårlig samvittighet av å se på bøkene i hylla som bare venter på å bli lest. Men nok om det.

Selv om jeg ikke har lest boka før nå så kjente jeg til historien. Jeg så filmen med Brad Pitt, Tom Cruise, Kirsten Dunst, Christian Slater og Antonio Banderas bare for å nevne "noen" i rollene. Helt ærlig husker jeg ikke så mye av filmen. Jeg husker plottet, men jeg husker ikke på om jeg likte filmen eller ikke, så kanskje det er på tide å se den igjen? Selv liker jeg å lese boka før jeg ser filmversjonen, men av en eller annen grunn ble denne gangen omvendt.

Dette er mitt første møte med Anne Rice og hennes vampyrverden. Jeg liker måten hun beskriver vampyrene på, sånn som de skal være; de tåler ikke dagslys, lever av menneskeblod, er truende og gjør det de brenner for. Jeg liker også måten hun beskriver hovedpersonen(vampyren) Louis på. At han er litt delt etter han selv blir vampyr. Han husker så godt det å være menneske at det å drepe på den måten som Lestat gjør, er en tanke han ikke kan fordra. Samtidig lever han i en veldig ensom tilværelse. Han syns til tider at livet kan være utholdelig og kan ikke fordra seg selv. Følte jeg kjente meg igjen i ham på mange måter. Selv om jeg likte Anne Rice sin måte å beskrive vampyrer og atmosfære på, så må jeg innrømme at hun har ikke den mest spennende skrivemåten jeg har opplevd. Mange ganger i boka opplevde jeg motsand og fikk følelsen av at noen av sidene måtte være innsmurt med sirup. Enkelte partier i boka gikk veldig tregt og testet tålmodigheten min til de grader, men jeg holdt ut til the bitter end. Jeg fikk et voldsomt elsk/hat forhold til denne boka. Det er sjeldent jeg bruker 1 - 2 måneder på å fullføre en bok og det gjorde jeg med denne, men enkelte ganger krever bøker lengre tid og det får bare ta den tiden det tar. Jeg avslutter aldri en bok uansett. Jeg gjorde det litt før i tiden, men nå fullfører jeg alle bøkene jeg begynner på, enten jeg liker dem eller ikke. Det var deler av boka jeg virkelig hatet og deler som virkelig fascinerte meg og jeg måtte bare lese videre. Det jeg savnet aller mest i En vampyrs bekjennelser var selve spenningen. Det tok veldig lang tid før spenningen og intensiteten virkelig tok seg opp i boka og den virkelige spenningen som jeg lengtet etter begynte ikke før de 40 - 50 siste sidene og det er litt drøyt, men verdt det.

Alt i alt ga En vampyrs bekjennelser meg en skrekkblandet fryd. Jeg både elsker og hater boka. Jeg elsker boka fordi den på forskjellige måter har gjort meg nysgjerrig på de andre bøkene i denne serien og jeg har lyst til å finne ut hvordan alt utvikler seg videre. Samtidig hater jeg den for at den utfordret meg virkelig. Den testet tålmodigheten min og selv om det av og til virket håpløst å gjennomføre boka, klarte innholdet å gjøre meg nysgjerrig nok til å holde ut til siste side.
Bakpå:

Intenst medrivende og grøssende vakker!
Denne sjokkerende, sensuelle og uhyggelige beretning har fengslet millioner av lesere verden over og har allerede rukket å bli en klassiker.

Historien begynner i året 1791 på en stor plantasje i Louisiana. Denne natten for over to hundre år siden solgte en ung, formuende mann seg til de levende døde. Hans liv blir en reise i tid og rom, der det usannsynlige blir sannsynlig, et liv til tidenes ende, der mulighetene er uendelige, et liv om natten fylt av skjønnhet og lidenskap ... men også av skrekk og uhygge.
Originaltittel: Interview with the Vampire
Norsk tittel:
En vampyrs bekjennelser
Forfatter(e)
: Anne Rice
Sjanger:
vampyr, spenning, suspense
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
386
Forlag: Ballantine Books
Norsk Forlag: J.W. Cappelens Forlag
(som det het før i tiden).
Utgitt:
1976
Min utgave:
1996 (Pocket)
Lest:
26.05. - 03.07. 2013
Kilde:
Kjøpt
Plot:
4 (God, gammeldags vampyrhistorie).
Tittel:
5 (Jeg aner ikke hvorfor jeg liker tittelen så godt).
Omslag:
3 (Jeg liker ikke bøker med filmomslaget på, men det var den utgaven som var da jeg kjøpte boka).
Baksidetekst:
4 (Virker som et interessant og spennende eventyr).
Persongalleri:
5 (Jeg liker hovedvampyrene meget godt).
Skrivemåte:
3 (Kjedelig skrivestil. Veldig rett frem og ikke mye som skjer. Lite action med tanke på at dette er en vampyrbok).
Favorittkarakter:
Hovedpersonen(vampyren) Louis. Jeg og han har mye til felles.
Slutten:
4 (Jeg har faktisk lyst til å lese flere bøker i denne serien selv om jeg ikke har sansen for Anne Rices tamme skrivestil, men det var noen elementer og vridninger i historien som ga meg lyst til å lese videre. Så kanskje ikke dette blir min siste bok av Anne Rice likevel? Vi får se).
Høydepunkt:
Louis tanker og hans væremåte.
Lavpunkt:
Lite action og det går lang tid før noe "endelig skjer". Her kreves det tålmodighet og den fikk jeg virkelig testet, og jeg holdt ut.
Terningkast:
4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2013
& Off the shelf 2013


Filmtrailer

10 kommentarer:

  1. Dette hørtes virkelig ut som en bok jeg MÅ lese. Tusen takk for flott tips (Jeg har hørt om den før men ikke tenkt at det var noe for meg :-))

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg fikk et skikkelig elsk/hat forhold til denne boka. Og kanskje du vil like den endda bedre enn jeg? Jeg er spent på din mening når du har lest boka:)

      Slett
  2. Filmen så jeg forrige helg og syntes den var veldig bra, den starter jo rett på sak og fortsetter med mye action, men også med innblikk i hvor vanskelig og ensomt Lois føler seg som vampyr. Hehe, du "fikk følelsen av at noen av sidene måtte være innsmurt med sirup" - knallbra formulering!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje jeg skal satse på filmen også selv om jeg ikke er noen Brad Pitt - fan:) Virker som du beskriver den at filmatsieringen er tro mot boken. Jeg så filmen for mange, mange år siden, men husker ikke mye av den, så kanskje jeg skal se den igjen? Hehe, og takk for formulering tilbakemelding:) Det varmer:)

      Slett
    2. Håper du ser den, blir spennende å høre hva du synes om filmatiseringen nå som du har lest boken.

      Slett
    3. Muligens jeg får til å se den i løpet av sommeren. We*ll see:)

      Slett
    4. Hvis du har netflix kan du se den der, ihvertfall gjorde jeg det :)

      Slett
    5. Nope, har ikke tenkt å skaffe meg nettflix for jeg vet hvor lett avhengig jeg blir av tv-serier, i alle fall spenningsserier så det skal jeg styre meg unna:)

      Slett
    6. Hehe, vel da er ikke netflix tingen for deg! Jeg hadde trodd at jeg kom til å se mer tv etter at vi fikk det, men det har ikke skjedd. Faktum er at det er temmelig enerverende å lete gjennom alle filmene og seriene.

      Slett
    7. Det er nettopp det jeg er redd for. Alle de valgene av filmene og seriene jeg har lyst til å se. Er redd noen må kutte strømmen hvis jeg da skal rive meg unna nettflix så jeg tør ikke å gå inn i den fella:) Jeg vet hvor lett avhengig jeg blir, spesielt når det gjelder spenningsserier og skrekkfilmer:)

      Slett