What the night knows av Dean Koontz - har Koontz mistet gnisten?

She and Minnie sat on the floor, hugging each other, reassuring each other that they were all right, untouched and undaunted, and only gradually did Naomi come to realize that her sister hadn't heard the voice. The man only spoke to her, through her contact with the mirror, and somehow the intimacy of this communication made it worse, creepier, more threatening.

Kan man beskytte sin egen familie mot det overnaturlige?

Tidligere i denne uka avsluttet  jeg What the night knows av Dean Koontz som jeg hadde gledet meg lenge til å lese, men av en eller annen grunn har den stått lenge ulest i hylla mi. Grunnen er vel at når jeg har så høye forventninger til en bok, så nøler jeg med å kaste meg over den og lar den vente en stund, av og til noen år, før jeg våger å lese den. Rart det der. Det må være en forbannelse, men bedre sent enn aldri ...

What the night knows handler om fortid som møter nåtid. Boka handler om en psykotisk morder ved navn Alton Turner Blackwood som returnerer etter å ha vært død i 20 år for å terrorisere etterforskeren John Calvino. Det var Calvino selv som skjøt og drepte Blackwood da han var fjorten år. Med tanke på sin dystre fortid,og merkelige ting som skjer, er han redd for hans egen familie som han er nødt til å beskytte for enhver pris. Han har en stygg følelse for at Blackwood er tilbake fra den andre siden.

Dean Koontz har i mange, mange år skrevet en drøss med "suspense thrillere", og nå beveger han seg litt i "horrorsjangeren" til min stor glede, siden det er min favorittsjanger. Jeg vet innmari godt at denne mannen kan å skrive (ikke bedre enn Stephen King, selvølgelig), og mange av bøkene hans har imponert meg. Men det gjorde dessverre ikke denne. Koontz er i fare med å gjenta seg selv siden han har funnet seg en oppskrift som han følger til punkt og prikke i de siste utgivelsene hans. Vi vet omtrent hva vi får på forhånd og denne utgaven er intet unntak, dessverre. Jeg liker plottet selv om det ligner mye av det jeg har lest av andre forfattere. Jeg hadde forventet meg noe som var mer fresht enn dette. Jeg liker at historien er fortalt av forskjellige personer og vinklinger, men det er bare så synd at jeg fikk ikke noe "connection" med noen av karakterene, og noen av disse karakterer var mindre troverdige enn andre. Blant annet barna i boka som oppførte seg litt vel voksne enn den tilsvarende alderen deres.

Jeg følte heller ikke den snikende atmosfæren som jeg underveis savnet så sårt. Jeg følte ingen skrekkblandet fryd eller frykt i det hele tatt. (Det skal jo godt gjøres av en bok). Men jeg følte på en måte at jeg ikke var helt inn i "storyen". At man på en måte glemmer at man leser, hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg savnet å oppleve historien istedet for å lese om den. Jeg ble ikke helt dratt inn i boka. Noe som var en skuffende opplevelse for min del.

Vet ikke hva det er med Koontz for tiden, men jeg håper han finner sin beste side og tryller frem sine gamle, gode triks. Han skrev så mye bedre før og håper han snart finner den gnisten igjen. What the night knows er definitivt ikke en av hans beste. Beklager, men les den dere som vil.

(Fra goodreads.com) In the late summer of a long-ago year, a killer arrived in a small city. His name was Alton Turner Blackwood, and in the space of a few months he brutally murdered four families. His savage spree ended only when he himself was killed by the last survivor of the last family, a fourteen-year-old boy.Half a continent away and two decades later, someone is murdering families again, re-creating in detail Blackwood's crimes. Homicide detective John Calvino is certain that his own family ? his wife and three children ? will be targets in the fourth crime, just as his parents and sisters were victims on that distant night when he was fourteen and killed their slayer.As a detective, John is a man of reason who deals in cold facts. But an extraordinary experience convinces him that sometimes death is not a one-way journey, that sometimes the dead return.Here is a ghost story like no other you have read. In the Calvinos, Dean Koontz brings to life a family that might be your own, in a war for their survival against an adversary more malevolent than any he has yet created, with their own home the battleground

Originaltittel: What the night knows
Norsk tittel: Ikke utgitt på norsk
Forfatter(e): Dean Koontz
Sjanger: Horror, skrekk, thriller
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 442
Forlag: Harper Collins
Norsk Forlag: Ingen norsk utgave
Utgitt: 2009
Min utgave: 2011 (Innbundet)
Lest: 06.02 - 06.03, 2013
Kilde: Kjøpt
Plot: 3 (Litt tynt med tanke på at dette er en bok på over 400 sider).
Tittel: 4 (Litt pirrende og gjør meg litt nysgjerrig).
Omslag: 4 (Jeg liker originalutgaven bedre).
Baksidetekst: 4 (Den får meg lyst til å lese innholdet).
Persongalleri: 3 (Fikk ikke knytt noen bånd til noen av karakterene. Fort glemt).
Skrivemåte: 3 (Tamt og langdrygt. Koontz kan å skrive bedre spenning enn dette).
Favorittkarakter: Ingen spesielle. Det var ingen som skilte seg ut, dessverre.
Slutten: 3 (Forventet og kjedelig slutt).
Høydepunkt: Noen deler i boken var småspennende.
Lavpunkt:.Fort glemt. Hva var det jeg nettopp leste?
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013 & Off the shelf 2013

---

Boktrailer

---