Skyggelandet av Tom Egeland - en god blanding av The Shining og Rosemary's Baby, men ikke den første av Egeland du bør lese.

Hva snakker man om med en sjenert 19-åring over en tekopp en varm sommerkveld? Hun ante ikke. Hun pratet om jobben sin, om bøker hun likte, og hun tok en pause for å slippe ham til hvis han hadde noe å si, men det hadde han ikke, og så pratet hun om musikken hun foretrakk, og selv om hun ikke hadde tenkt å betro seg til ham, begynte hun å  fortelle om det hun hadde drømt (opplevd) i stuen om natten. Hun fortalte om mjauingen til Lurifax, om den uvirkelige atmosfæren, og om de fremmede tankene... bildene ... ansiktene som hadde besatt henne. Etterpå fortalte hun om episoden i mørkerommet og om marerittene som plaget henne og at hun trodde hun var i ferd med å bli gal. Mens hun snakket, merket hun hvordan angsten gjorde stemmen fremmed og hul.





Originaltittel: Skyggelandet

Forfatter: Tom Egeland

Sjanger: Parapsykologisk thriller, grøsser,nygotisk

Antall sider: 319

Utgitt: 2006 (pocket) Utgitt for første gang i 1993

Lesetid: 9 dager





Bakpå: Det unge ekteparet lever et sorgløst liv i sin store bygårdsleilighet- inntil mørke krefter og en ung leieboer forvandler hverdagen til et uvirkelig mareritt. På et øde hotell, milevis fra hjelp, går den ufattelige sannheten om leieboeren opp for dem.



Skyggelandet er en besettende roman om et vellykket og alminnelig ektepar som blir stil ansikt til ansikt med det umulige. En nervepirrende parapsykologisk thriller og en uforfalsket grøsser.



"... forfatteren ser hvordan en rasjonell, trygg virkelighet er under beleiring. Det er nok å søå av fjernsynsapparatet og slukke lampene, så vil skyggene manifistere deg."

Geir Uthaug, Aftenposten



"Tom Egeland har en effektiv skrivestil som enkelt drar leseren inn i fortellingen. Han legger fram begivenheten på en slik måte at sidene nesten vendes av seg selv."

Audun Engelstad, Dagbladet



Oppsummering: Til tross for at Helge og Victoria er helt foskjellige er de lykkelig gift, Helge er en stille fyr som forsker på eventyr og sagn på hjemmekontoret sitt. Victoria er skikkelig utadvent, har vært sammen med mange menn før Helge og er svært attraktiv. For ikke å snakke om selvstendig. Hun har til og med startet sitt eget firma. De bor i en stor leilighet i Oslo. Stor nok plass til å ha en leieboer. Viggo på 19 år flytter inn hos dem. Han er en beskjeden venn og stammer. Han virker som en helt grei fyr, men etter hvert som tiden går, syns de det er noe rart med ham, men kan ikke sette fingeren på hva det er. Og til og med katten deres har begynt å oppføre seg rart. Det er noe som ikke stemmer, men hva? Snart befinner Osloparet seg i et mareritt som de må komme ut av før det er for sent.



Ettertanke: Har lest to bøker av Tom Egeland tidligere. Åndebrettet og Ragnarok (eller Stien mot fortiden som den opprinnelig heter). Grunnen til at jeg leser bøkene hans av og til er at jeg vet at de fleste bøkene hans er blandet av det overnaturlige med det hverdagslige og at han som jeg, er en stor fan av Stephen King. Det er også interessant og spennende at det finnes noen norske forfattere som prøver seg på denne sjangeren innimellom.



Skyggelandet er som sagt en bok om det overnaturlige som blander seg med det hverdagslige. Den er spennende til tider, men underveis føler jeg at jeg av og til faller litt av lasset. Det var ikke alltid jeg følte at jeg var helt med i svingene på grunn av at det hoppet ofte mellom tid og rom. Det er greit for meg at det skjer, bare ikke så ofte for da blir det litt vanskelig å skjønne helt hvor i handlingen vi er i at jeg da mister litt av interessen. Det blir litt rotetet etter min smak. Strengt tatt unødvendig siden boken hadde så godt utgangspunkt, men ett eller annet sted rotes det til og da føltes det litt trått å lese selv om dette er en kort bok. Det stopper opp litt. Jeg ble på en måte enagsjert i forholdet mellom Helge og Victoria enn det overnaturlige rundt dem. Noe som overrasker meg, for regel er det omvendt. Jeg elsker alt som har med det overnaturlige å gjøre. Ånder, onde makter, demoner, hekser, vampyrer, you name it. Jeg er svak for det overnaturlige og paranormale. Jeg leser alt og ser alt jeg kommer over som har med det å gjøre. Det er mystisk og spennende på samme tid. Men i denne boken føler jeg på en måte at det blir for mye av det og at forholdet mellom Helge og Victoria, og hvordan de oppfatter deres leieboer Viggo, den psyklogiske delen av boken er den mest lesverdige delen. Jeg føler av en merkelig grunn at Skyggelandet ville ha passet bedre som en spenning/kriminalroman. Eller en ren og skjær psykologisk thriller. Da ville denne boken ha vært mer støpt og den røde tråden ville ha vært mye synligere.



Men for all del. Selv om det ikke er det beste jeg har lest av Egeland så er den verdt å lese. Den har sine spenningsøyeblikk som gjør til at man vil lese videre til tross for at boken oppleves som litt smårotete, men det er overkommelig. Har du ikke lest noe av Egeland tidligere så vil jeg nok anbefale at dere velger en annen bok av ham først.



Høydepunkt: Spennende tittel og baksidetekst. Liker at det er en blanding mellom The Shining og Rosemary's Baby, er fan av begge filmene (og har lest bøkene) og syns Egeland beskrev hvor lett mennesker kan bli paranoide på en spennende måte. Og boka inneholder etterord om moderne grøss.



Lavpunkt: Som tidligere nevnt, litt rotete i tid og rom. Man vet ikke helt hvor man er i fortellingen bestandig og det gjør til at leseren kan miste lesegleden en smule. Men det er opp til hver enkelt å bedømme.



Terningkast: 4