Isdronningen av Alice Hoffman - småhumoristisk, men ikke stort mer enn det

Jeg var et barn som trampet i bakken og kom med ett eneste ønske og utløste verdens ende - slutten på min verden, i hvert fall. Og den var den eneste som spilte noen rolle. Det er klart jeg var selvsenrert, men tror ikke de fleste jenter på åtte år at de er universets dronning? Er det ikke de som befaler over stjernene og havet? Er det ikke de som kontrollerer været?





Originaltittel: The Ice Queen

Norsk tittel: Isdronningen

Forfatter: Alice Hoffman

Sjanger: Roman

Antall sider: 175

Utgitt: 2007

Lesetid: 10 dager



Bakpå: ÅTTE ÅR GAMMEL roper fortelleren i Isdronningen i sinne til moren sin at hun skal bare forsvinne - og samme iskalde kveld der dør moren i en bilulykke.

    Nå lever fortelleren et stille liv som bibliotekar i New Jersey, preget av barndommens traume. Broren Ned er meteorolog ved et college i Florida, der han forsker på mennesker som er blitt truffet av lynet. Når han inviterer søsteren til å flytte dit, blir hun fascinert av alle lynnedslagene i området. Og en dag blir hun selv truffet.

    Hun blir kjent med den mystiske Lazarus Jones, mannen som var død i førti minutter, men kom tilbake til livet. Mer og mer dras hun inn i mysteriene rundt lynnedslagene: hvordan trærne og landskapet visner rundt treffstedene, de medisinske konsekvensene, de underlige nye evnene til ofrene, og mytene om gjenoppstandelse.



Oppsummering: Gjennom fortelleren blir vi kjent med henne som en sær person. Vi får aldri vite navnet hennes (tror ikke det ble nevnt i det hele tatt i boka, men så er det en stund siden jeg leste den). Hun er i begynnelsen av boka et egoistisk barn. Når moren hennes drar for å møte noen venninner, står fortelleren på trappa og ønsker at moren hennes skal forsvinne. Aldri mer komme tilbake. Hun får ønsket sitt oppfylt for moren hennes dør i en bilulykke samme kveld. Hele livet får hun skyldfølelse og lover seg selv å ikke ønske noe mer så lenge hun lever.



Etter å ha bodd sammen med bestemoren i flere år og når bestemoren dør, tilbyr broren hennes Ned å flytte inn med ham og kone i Florida. Etter mye om og men blir hun med. Hun får jobb som bibliotekar, den samme jobben hun tidligere hadde i New Jersey. En dag blir hun truffet av lynet og går med på å la leger undersøke henne og være med i en gruppe for mennesker som har opplevd det samme som henne, nemlig folk som er blitt truffet av lynet.



I gruppen får hun vite om en fyr som bor i et område i Florida som er blitt truffet av lynet to ganger. Noen hevder han er et monster siden han bor for seg selv og er så å si nesten aldri ute. Han har vært død, men har gjenoppstått. Derfor kaller de ham Lazarus. Fortelleren blir nysgjerrig på denne mystiske fyren og bestemmer seg for å besøke ham. Hvordan vil det gå og hva slags forventinger har hun til besøket?



Ettertanke: Har aldri lest noe av Alice Hoffman tidligere så jeg visste ikke helt hva jeg bega meg ut på. Kjøpte denne boka da det var stor rabattsalg på grunn av en lokal bokhandelbutikk skulle legges ned da jeg kom over Isdronningen. Bakside teksten hørtes spennende ut og har selv vært og fremdeles er fascinert over lynnedslag. Det er fint og spennende å se på når det slår rett ned i bakken. Selve boka er både småmorsom og noe sær. Denne  fortelleren er vanskelig å forstå seg på enkelte ganger og man blir forundret av henne på mange måter. Noen fantastisk boker det ikke, men underholdende og småvittig. En enkel bok å komme seg gjennom på med morsomme øyeblikk.



Høydepunkt: Fortellerens perspektiv på ting og underholdende. Man blir godt kjent med hovedpersonene.



Lavpunkt: Både boka og selve fortellingen er litt tynn. Den gir ikke spesielt inntrykk lenge etterpå, men småunderholdende så lenge den varer.



Terningkast: 3