Han prøver å smile den bort. "Jeg drar dit i kraft av mitt
yrke og min stilling her. Når en fortvilet pårørende ringer
meg, så avviser jeg ham ikke. Da tilbyr jeg ham min støtte
så langt jeg kan gi den."
"Og det kan ikke jeg?"
Jeg leste Dødens spill av samme forfatter for en tid tilbake, som var en fantasytrilogi for ungdom. Det er en sjanger jeg ikke leser særlig ofte, og derfor var det overraskende at jeg likte den så godt. Trilogien hadde noen forfriskende elementer, og bøkene heter: Dødens spill, Den sorte bruden og Mørkets tjener.
En sykepleier med hemmelig fortidDu kan kalle meg Jan er en psykologisk thriller for voksne. Den handler om Ida som er psykiatrisk sykepleier. Hun jobber med ungdom som sliter psykisk. Man blir kjent med at Ida har en hemmelighet. Hun forsvant som barn, og kom tilbake to år senere. Etter det har hun og moren levd et hemmelig liv ved å bytte navn og alt mulig. Det på grunn av at mannen som tok Ida, ikke skal finne henne igjen. Men når en tidligere pasient forsvinner, frykter Ida det verste. Hun mistenker at det kan være samme mann som står bak.
Trenger noe annet
Det er flott at psykiske lidelser blir tatt opp i både bøker og film, men i det siste har det vært svært mye av det, at jeg tror jeg trenger en liten pause fra det temaet. Jeg føler jeg trenger noe annet. Det er en av grunnene til at jeg ikke likte boka noe særlig. Jeg er heller ingen fan når en bok er skrevet som en slags feberaktig drøm, eller at man får følelsen av å sitte fast i hodet til hovedpersonen.
Boka hadde mange interessante aspekter, men syntes dessverre at Ida ble noe irriterende i lengden. Jeg var heller ikke helt engasjert i handlingen. Men jeg kommer selvfølgelig til å lese mer av denne forfatteren, fordi skrivestilen hennes er veldig tøff og annerledes.
(Baksidetekst):
Pusten hans kommer nærmere. Blåser som en
flamme. Brenner hull i kinnet mitt. Vil han bite
igjen nå? Bite bort biten. Den siste. Meg. Nei? Han
hvisker tilbake at jeg har vært en snill pike. At jeg
fortjener en premie. Ordene hans kravler inn i øret
mitt som kåte larver: "Du kan kalle meg Jan."
Ingen vet hvem Ida Hansen egentlig er. Utad er hun en
dedikert psykiatrisk sykeppleier for nysyke, unge voksne i
Trondheim. Da en pasient brått blir borte, finner Ida en leke
som knytter til tenåringsjentas forsvinning til hennes egen
fortid. En fortid hun ikke husker.
Gjennom hypnose forsøker Ida å grave frem de fortrengte
minnene, i håp om å finne jenta. Men kan Ida stole på
minnene? Kan hun i det hele tatt stole på noen rundt seg?
Du kan kalle meg Jan er en intens gåtefull psykologisk
thriller om minner og identitet - fylt med urovekkende
vendinger og uhygge.
Originaltittel: Du kan kalle meg Jan
Forfatter(e): Anne Elvedal
Sjanger: Psykologisk thriller
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 285
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2024
Min utgave: 2024 (Innbundet)
Lest: 16.09. - 13.10.2024
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 3 Småspennende periodevis, men det dabber dessverre raskt av.
Tittel: 4 Underlig og mystisk tittel.
Omslag: 2 Det er en kunststil som jeg ikke liker, og er ikke fan av ansikt(er) på bøker. Det sier meg ingenting om en bok.
Baksidetekst: 4 Grunnen til at jeg ville lese boka og det er også en baksidetekst som ikke forteller altfor mye. Men er dog ikke fan av smakebiter. Synes at det er unødvendig.
Skrivemåte: 4 Liker måten hun skriver på. Tonen er tøff og røft, men litt synd at handlingen ikke var like spennende som skrivestilen denne gang.
Favorittkarakter: Ingen som ble favoritt denne gang.
Persongalleri: 3 Noen var interessant å lese om, spesielt noen av folka som Ida jobbet med, men ble ikke så godt kjent med ungdommene, da dette er en kort bok.
Slutten: 2 En slutt som forventet og som jeg måtte himle med øynene til ...
Høydepunkt: Lettlest, godt med en psykologisk thriller istedet for krim, og noen spennende aspekter.
Lavpunkt: Det blir masete, både Ida som person og forteller. Det er litt vanskelig å få sympati for henne av en eller annen grunn.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2024
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar