Jeg åpnet vinduet på gløtt. Ny, kald luft strømmet inn
i rommet. Jeg innbilte meg at noe gammelt strømmet ut i
samme stund. Det fantes altså en en dom et sted, en straff , noe
som betydde at det også hadde funnes en forbrytelse. Jörgen
hadde gitt meg en nøkkel.
Skygger av Sara Strömberg er intet unntak. Den beskrives som uhyggelig, noe jeg er uenig i, da jeg opplevde det som fraværende, og nettopp derfor jeg ville lese boka. Likevel opplevde jeg ikke boka som noen bomtur.
Noen vaner vender tilbake
Den er om Vera Bergström som tidligere var lokaldirektør, men som nå er lærer fordi av og til kan livet ta uventede vendinger. Hun bor alene, har ingen barn, og sliter med smerter i kropper. Sorgen over ikke å ha egne barn, er til stede, men likevel prøver hun å la livet gå videre. Da hun får mulighet til å skrive om en død kvinne, er hun i tvil, men har hun egentlig lagt journalisten i seg død? Ingen vet så mye om damen som ble myrdet, fordi hun stort sett holdt til for seg selv. Vera selv blir på en måte besatt av henne, og reiser langt for å spore opp de få folkene som kjente til henne for å grave i hennes bakgrunn. Hvorfor er hun så fascinert, og hvor langt er Vera villig til å gå for å skrive om henne?
Vanligvis liker jeg ikke journalistkrim, spesielt ikke når journalister oppfører seg mer og mer som politi, noe som det også gjøres her. Synes det ikke er helt troverdig. Hvorfor skal journalister gjøre det noe bedre når det kommer til å løse mordsaker? Bortsett fra denne irritasjonen, likte jeg det meste i boka. Isolasjonen i Åre, det bitre været, og det var også befriende å lese om en hovedkarakter som ikke har barn. Da slipper man å lese om bleieskift eller tenåringsproblemer, som ofte tar stor plass i krimbøker. Vera er et eksempel på en person som ikke fikk det livet hun kanskje ville ha. Det er ikke alle som får en livspartner, barn og leve det vanlige A4 livet. Liker bedre å lese om outsidere/underdogs i stedet for de som har alt, og som kanskje krever enda litt mer. Hun var både spennende å lese om og realistisk.
Spennende persongalleri
Det var ikke selve mordsaken som fenget, men heller karakterene, stedet, og hvem kan man egentlig stole på konseptet? Kapitlene var korte, og samtalene var stort sett interessante. Man møtte også mange forskjellige mennesketyper underveis. Strömberg er også god på å få deg til å lese noen sider ekstra mens du er i gang.
Godt førsteinntrykk når det gjelder denne første boka i en ny krimserie. Spørsmålet er om man egentlig trenger nye krimserier? Det blir spennende å se hvordan denne serien vil menge seg blant de mange andre.
(Bakpå):
SNIKENDE UHYGGE FRA
DE DYPE SVENSKE SKOGER
Høsten river i Åre. Til tross for at turistene fortsatt glitrer på
luksusrestaurantene, har lokalbefolkningen begynt å
planlegge for jakten og mørket.
I andre etasje på en nedlagt togstasjon bor den
avdankende lokaldirektøren Vera Bergström. Hun sover
med en elgbørse under senga, og kjemper med både
overgangsalder og det livet som aldri ble noe av.
Når en kvinne blir funnet drept i skogen på baksiden
av Åreskutan, påtar hun seg motvillig oppdraget med å
skrive en reportasje om bygdefolkets frykt. Men på veien
blir hun stadig mer besatt av å finne ut hvem offeret var,
hvem som drepte henne - og hvorfor. Det tar ikke lang tid
før Vera selv er i fare.
"Uutholdelig spennende"
SKÅNSKA DAGBLADET
Originaltittel: Sly
Norsk tittel: Skygger
Forfatter(e): Sara Strömberg
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 393
Forlag: Modernista
Norsk forlag: Kagge
Utgitt: 2021
Min utgave: 2023 (Innbundet)
Lest: 24.11. - 10.10. 2023
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Interessant sted, småsære karakterer som er et snev glad i sladder og gode værbeskrivelser.
Tittel: 5 Ganske enkel tittel i grunn, også var det det som gjorde meg et hakk nysgjerrig.
Omslag: 4 Liker fargekombinasjonene, og lumskheten, men ville ha likt coveret bedre uten silhuetten.
Baksidetekst: 4 Det nevnes uhyggelig, og da skal det ikke mere til før jeg har lyst til å lese den.
Skrivemåte: 5 Kort og presist. Forfatteren er også god til å finne flyt i stedet for at det stopper opp underveis i handlingen.
Favorittkarakter: Vera. Det er henne man blir mest kjent med, og hun er noe småmystisk.
Persongalleri: 5 Som nevnt, mange sære personligheter, men det gjorde også boka mer interessant.
Slutten: 3 Det er noe typisk og ikke den sterkeste delen av boka.
Høydepunkt: God driv, realistiske karakterer, og man leser lenger enn det man hadde tenkt.
Lavpunkt: Litt lei av å høre om kroppsplagene til Vera som ofte blir gjentatt, og selve mordsaken var ikke det den mest spennende saken jeg har lest om.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023
Tror jeg må få med meg denne her, uvanlig høye score fra deg :) Dessverre lang ventetid på biblioteket, men det blir no.
SvarSlettHåper du har det fint i juleuken :)
Var nok det denne gang.
SlettDet er god krim for den som liker gode værbeskrivelser, mye dialog og realistiske karakterer. Er nok ikke en krimbok med mye action, og noen ganger trenger man ikke det.
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, eller er det bare løgn? Blir morsomt å se hva du synes. =)
Tusen takk og i lige måde. I år er det i det minste hvit jul og det har det ikke vært på noen år. På tide, og god jul! =)