That was why they'd spent the day away from their usual
tasks - because of Williams decision, not hers. She didn't
remind him, either, of the creature strange behavior - the
cave of bones, the pile of organs. She wanted to go home and
forget all of it. She hadn't shaken off the nausea completely
and she wanted to lie down.
Et skremmende forhold
Near the Bone er om en hytte med to mennesker i. Hytta er en versjon av en slags Farmenhytte. Enkel og gammeldags. Maten jakter de selv og de har bare hverandre. Det er minst tjue års alderforskjell på Mattie og Matthew, og ekteparet er en gåte. Matthew er dominant og styrer alt. Han bestemmer hvor Mattie får bevege seg, hva hun skal gjøre hver dag, hvor mye hun kan spise og han krever å få to sønner. Mattie har bodd så lenge med William at hun knapt nok husker bruddstykker fra sin egen fortid.
En dag hun skal sjekke en av fellene de har satt opp, oppdager hun en død rev midt på veien. Rundt reven ser hun mange rare spor som ikke ligner andre spor hun har sett tidligere. Ikke lenge etter hører hun kraftige brøl, som hun ikke kan identifisere. Hun er nødt til å fortelle William om dette, samme om han vil tro henne eller ikke. Sier hun noe han ikke liker eller gjør noe hun ikke har lov til, tyr han til vold. Noe han har gjort ofte. William vil fjerne denne skapningen "the creature" for han vil ikke at det skal tiltrekke seg oppmerksomhet. Han vil ikke at andre folk skal komme oppi fjellet og finne ut at han og Mattie er der, men klarer de å bekjempe og finne ut hva denne skapningen er? Får man vite mer om Matties bakgrunn og hvordan hun havnet med William?
To historier i en bok
Dette er på en måte to skrekkhistorier i en og samme bok. Det ene er Mattie og Williams forhold og det andre er denne skapningen som brøler og trasker utenfor hytteområdet deres. Hva er verst? Handlingen er klaustrofobisk og består av få karakterer. Likevel klarer de å gjøre handlingen interessant.
Christina Henry skriver ikke bare horror, tidligere har hun skrevet en del fantasy, og i denne horror boka må jeg nok si at jeg likte handlingen bedre enn fortellerstemmen. Syntes at fortellerstemmen ble noe stakkato. Jeg likte begynnelsen av boka og hele veien til oppløpet mot slutten, som jeg ble noe skuffet over, fordi det opplevdes som en helt annen bok enn den man hadde begynt på. Det meste av intensiteten forsvant og interessen dalte noe.
Ikke den sterkeste horror boka jeg har lest i år, men likevel er jeg glad for å ha lest den. Near the Bone hadde sine øyeblikk, bød på klaustrofobiske beskrivelser og kreativitet. Min tid med denne boka var slett ikke bortkastet.
Mange mener nok at bokdesign ikke er så viktig, men jeg synes at det er hyperviktig. Nedenfor deler jeg en bildeserie av boka, for Titan Books har skjønt at bokdesign er viktig:
Mattie can't remember a time before
she and William lived alone on a
mountain together. She must never
make him upset. But when Mattie
discovers the mutilated body of a fox in
the woods, she realizes that they're not
alone after all.
There's something in the woods that
wasn't there before, something that
makes strange cries in the night,
something wth sharp teeth and claws.
When three strangers appear on the
mountaintop looking for the creature in
the woods, Mattie knows their presence
will anger William. Terrible things
happen when William is angry.
Originaltittel: Near the Bone
Norsk tittel: Ingen norske utgivelse
Forfatter: Christina Henry
Sjanger: Horror
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 336
Forlag: Titan Books
Norsk forlag: Ikke utgitt på norsk
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 18.03. 26.03. 2022
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 5 Spennende, mystisk, kryptiske karakterer og en noe annerledes historie.
Tittel: 5 En av grunnene til at jeg ville lese boka, egentlig. Den er snerten.
Omslag: 5 Et stilig cover vil jeg nok si. Liker dette coveret bedre enn det andre med bare en hytte på.
Baksidetekst: 4 Kryptisk og man blir nysgjerrig på både karakterene og handlingen.
Skrivemåte: 4 Opplevde skrivingen som noe stakkato. Den hadde ikke noe jevn flyt. Litt her og litt der.
Favorittkarakter: Mattie siden det er henne man blir mest kjent med.
Persongalleri: 5 Mange man blir nysgjerrig på.
Slutten: 3 Kanskje den dårligste delen av boka, skal ikke si hvorfor da det er noe avlsørende.
Høydepunkt: Spennende konsept og karakterer, og man blir spent på hva denne skapningen er.
Lavpunkt: Ikke helt fan av fortellerstemmen og syntes oppløpet mot slutten ble helt annereldes enn begynnelsen av boka. Nesten som å lese en annen bok enn den man begynte på.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Nydelig bokdesign! Digger!
SvarSlettHelt enig og synes design på bøker er viktig. Her gjorde de en meget god jobb. =)
Slett