26. oktober 2021

House of Leaves av Mark Z. Danielewski - en ubeskrivelig, men stilig kultbok


     Karen and the children a mere blur racing down the staircase, the

pointillism of their pets' paw prints caught on the dew covered lawn, or the

house itself, an indefinite shimmer, sitting quietly on the corner of Succoth

and Ash Tree Lane, bathed in the afternoon light.


House of Leaves. Bare tittelen gir meg skrivevegring. Ikke fordi det er en dårlig bok. Jeg likte den veldig godt, men det er bare ikke den enkleste boka å skrive om.

Leken og spesiell layout
De som har lest boka, skjønner nok godt hvorfor. Dette er ikke en bok hvor man sitter i fred og ro med, og leser som andre bøker, med en handling hvor man leser helt passivt. Dette er en ganske bred bok hvor man må vri og vende på hele tiden mens man leser, for selve formatet og formuleringen er veldig kreativt. Det er imponerende at det er skrevet og den kreative layouten i det hele, er laget av en debutant. Jeg leste et sted at Danielewski brukte ti år på å skrive boka. Noe jeg skjønner godt, for for min del tok det meg nesten ti år å lese den. Nei da. Skal ikke overdrive, men det tok meg ti måneder å lese den ut. For det første var det en bok jeg ville bruke tid på og som var en bok jeg ville lese når jeg ville i, ikke nødvendigvis hver dag, og jeg leste den sammen med en annen bokblogger. Vet godt det er noen som har lest ut denne på to dager, og det er helt sikkert mulig, men det er for meg en gåte, og får de med seg alt, samt undertonene når man leser ut en slik bok på bare to dager? Jeg bare spør ...

Dette er en kreativ bok fordi teksten er ikke helt vanlig. Den er ikke som i vanlige bøker. På den ene siden kan teksten være skrevet som en spalte. En annen side kan teksten være skrevet som en sirkel. Det kan være en linje på en side som er skrevet på skrå. Plutselig dukker det opp en matteformel også. Det brukes også forskjellig font når perspektivene skiftes. Så slik er det da man leser boka. Det er ikke en bok man slapper av med som andre bøker. Boka er stor og bred og gir deg nesten store armmuskler fordi du må vri og vende på boka hele tiden. Det gjør ikke lesingen så monoton.

Vanskelig å sette seg inn i med det første
House of Leaves tar noe tid å komme seg inn i med det første på grunn av formatet, også fordi den består av flere aspekter. Den er "lett" å forstå for den som leser og har lest den, men å forklare plottet for noen som ikke har lest boka, eller ikke hørt om den, er det en stor utfordring.

Kort fortalt om House of Leaves er den om Navidson familien som består av fire familiemedlemmer, to voksne, en sønn og datter, som flytter i et hus i Ash Tree Line i Virginia. Huset skal tidligere ha hatt over tretti eiere på kort tid, og man må lure på hvorfor. Huset er ikke hvilket som helst hus. Det kan virke normalt utenfra, men på innsiden er den større enn på utsiden, og huset har en tendens til å forandre seg på egen hånd. Det kan dukke opp en dør til en ny gang. Trapper kan dukke opp som fører til ingen steder. Det er som om huset lever sitt eget liv. 

Mye å passe på
Det er på en måte hovedhandlingen i boka. Underveis må man lese notater og fotnoter, for å få med seg det hele, for dette er en bok som består av lag på lag. I noen av fotnotene, kan handlingen plutselig fortsette der, så man må være sikker på at man får med seg alt. Jeg er ikke helt fan av fotnoter fordi det minner meg for mye på studietiden. Det er greit å lese fotnoter, men det var noe annet å skrive oppgaver og føye på fotnoter og kilder selv, så derfor er jeg ikke helt fan av bøker med fotnoter, og det var derfor jeg ikke leste boka da den først kom ut. Selv om boka var fristende da også.

Boka har blitt til en kultklassiker på grunn av sine særheter og sin originale layout formidlinger. Den er også elsket og hatet. Noen liker den ikke fordi den kan oppleves som litt for "kunstnerisk", men det var derfor jeg likte den så godt. House of Leaves har et eget uttrykk. 

En handling i en handling, eller flere?
Det var også interesant å lese om Johnny Truant, som er tatovør i Los Angeles. Han lever litt på skyggesiden fordi han er avhengig av dop og han er alltid på jakt etter damer. En dag romsterer han i en leilighet hvor en nabo nettopp er død, og han finner et manuskript som han tar med seg. Det er en slags analyse om en dokumentar som heter The Navidson Record. Men er denne dokumentaren virkelig? Eksisterer den i det hele tatt? Dokumentaren er om familien Navidson som nevnt ovenfor,  flytter inn i huset, som har en tendens til å forandre på seg som det vil innenfra. Det er nettopp derfor denne boka er kompleks å forklare fordi den består av flere fortellerstemmer. Det er ikke det enkelste formatet å komme seg gjennom som andre bøker. Har alle disse lagene i boka noe sammenheng i det hele tatt, eller forblir det løse tråder?

Men når man har kommet seg gjennom de tunge partiene, og handling begynner å ta seg opp, er det lett å bli hekta. Det er også interessant at  ordet House skrives med blå farge og at den første og eneste setningen i begynnelsen lyder: This is not for you. Da må man jo selvfølgelig lese den.

En noe lang og vag, og kanksje rotete anmeldelse dette, men det er den mest komplekse boka jeg har lest i år, og den er, som mange sier, vanskelig å forklare for andre. Det er en bok som bør oppleves i stedet for å lese om den. Den er helt klart original, leken og har fortjent kultklassiker statusen den har fått. Hadde ikke hatt noe i mot å bo i et slikt hus selv. Det hadde gjort hverdagen mer interessant.

Jeg leste denne boka sammen med Birthe.


(Bakpå):


YEARS AGO, WHEN HOUSE OF LEAVES

was first being passed around, it was nothig

more than a badly bundled heap of paper, parts

of which would occasionally surface on the 

Internet. No one could have anticipated the small

but devoted following this terrifying story would

soon command. Starting with an odd assortment

of marginalixed youth  musicians, tattoo artists, and

adrenalibe junkies - the book eventually made

its way into the hands of older generations, who

not only found themselves in those strangely

arranged pages but also discovered a way back

into the lives of their estranged children.

    Now, for the first time, this astonishing novel

is made aviable in book form, complete with

the original colored words, vertical footnotes,

and newly added second and third appendics.

    The story remains unchanged, focusing on a

young family that moves into a small home on

Ash Tree Lane where they discover something

terribly wrong: their house is bigger on the

inside than the outside.

    Of course, neither Pulitzer Prize-winning

photojournalisst Will Navidson nor his compan-

ion Karen Green was prepared to face the conse-

quences of that impossibility, until the day their

two little children wandered off and their voices

eerily began to return another story - of creature

darkness, of an ever-growing abyss behind a

closet door, and of that unholy growl which soon

enough would tear through their walls and con-

sume all of their dreams.


Originaltittel: House of Leaves
Norsk tittel: Ingen norsk utgivelse etter alle disse årene som jeg vet om
Forfatter:
Mark Z. Danielewski
Sjanger:
Fiksjon
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
709
Forlag:
Pantheon Books
Norsk forlag:
Ingen norsk utgivelse som jeg kunne finne
Utgitt:
2000
Min utgave:
2000 (Pocket)
Lest:
28.12. 2020 - 06.10. 2021
Kilde:
Fra min egen boksamling
Plot:
5 Kreativt, både plot og formulering. Det er en bok man ikke glemmer så lett.
Omslag:
3 Småkjedelig og det mangler noe. Originalcoveret er mye tøffere med dørhåndtaket.
Baksidetekst:
2 Verdens lengste baksidetekst? Noe vagt og uforståelig, så det var ikke det som gjorde at jeg ville lese boka.
Skrivemåte:
5 Originalt, utspekulert og det fungerer som f***.
Favorittkarakter:
Ingen som skilte seg ut til å bli favoritt.
Persongalleri:
5 De fleste var spennende og engasjerende å lese om. Selv foretrakk jeg å lese om Navidson familien.
Slutten:
4 Ja, hva skal man si? Umulig å kommentere, men liker det.
Høydepunkt:
Kompleks, lekent, mørkt og man vet ikke helt hva man får.
Lavpunkt:
Fotnoter og det er noen tunge partier innimellom, men det er det i fleste bøker.
Terningkast: 5
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

8 kommentarer:

  1. Du har beskrevet boken bra :)
    Det er så lenge siden jeg leste boken, men husker godt det med å i blant snu på boka for å lese. Og det er en svær bok.
    Angrer på at boken ble gitt bort. Du frister meg til å lese den på nytt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Augusta, og håper at anmeldelsen var en smule forståelig. Det er lett å rote seg bort i egen tekst. =)
      Ja, det er ingen enkel, men arbeidssom bok. Derfor den tok lang tid å lese ut, men angrer ikke. Noe forvirrende i starten, men likte den bare bedre og bedre. Utspekulert og kreativt, og orker ikke tanken på hvor mye arbeid forfatteren brukte på å få ferdig boka.

      Synd at du ga bort boka, i hvert fall hvis du hadde originalcoveret. Liker den versjonen bedre enn den utgaven jeg har. Håper du får tak i en kopi snart og får gjenlest den. =)

      Slett
    2. Jeg forsto alt du skrev :) Og boken er skikkelig bra. Håper noen andre blir fristet til å lese boken også.
      Min utgave hadde en dørknott (?) på omslaget. For ca 10 år siden gikk jeg fra 4000 til 400 bøker. Og House of Leaves var en av de som ble gitt bort.

      Slett
    3. Godt å høre og bra du sier i fra.
      Dørknott er original coveret med mørkebrune fargenyanser. Synes det coveret er mer mystisk og creepy.
      Tør ikke tenke på hvor mange bøker jeg har i alle hyllene som går fra gulv til tak. Venter på at de skal rase sammen en dag. Men er sikker på at du får tak i en utgave igjen. =)

      Slett
  2. Da har jeg også fått postet innlegg om boken :)
    Brukte han virkelig ti år på å skrive boken! Likevel, enig i at det er forståelig... Siden vi har brukt tid på å lese den, er det nå nesten et savn. Kanskje den må tas frem igjen en gang. Å skrive om boken var et studie i seg selv, og jeg endte opp med en kortere tekst enn planlagt. Jeg er helt enig i at den fortjener kultklassiker statusen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, stakkars mann. Det er ikke rart med alle fotnoter og leking med formatet, er det nok ikke rart det tok så lang tid, og tenk deg alle gangene han måtte lese gjennom for skrivefeil etterpå. Grøss og gru. Lurer på hvordan han hadde det gjennom skriveprosessen. =)

      Slett
    2. Håper han hadde en korrekturleser :D
      Men absolutt forståelig at det tok lang tid å skrive den, det tok jo også lang tid bare å lese den. Jeg tror boken kommer til å hjemsøke tankene og ubevisstheten min lenge, stadig dukker det opp spørsmål og ting jeg undres over :)

      Slett
    3. Håper jeg også. Hvis ikke, stakkars mann. =)
      Eksperiemntsfulle ting tar jo ofte lang tid, og han visste nok hva han drev med i stedet for å rote seg bort i egen tekst. =)

      Har sett noen videoanmeldelser av boka på youtube og mange av dem sier det også. At de ofte tenker tilbake på boka, ofte dukker det opp visuelle bilder hvordan de ser for seg ting og at boka hjemsøker dem lenge etterpå. Så vi er nok ikke alene om den. Boka er fiffig på mange måter. Godt med noen utspekulerte forfattere, også. =)

      Slett