Hobbybøker

29. august 2021

Eddie Feber 1: Drepende drage Angrende hund av Karin Fossum - laber førsteinntrykk på en ny serie ...

Forhåndseksemplar (PDF) fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Skal vi gjøre det nå med det samme? 

Nei, vi må vente til natta, Aksel, når alle sover. 

Til natta, Ellinor, når det er mørkt og stille og ingen kan se oss.


Har kviet meg noe til å skrive denne anmeldelsen, for Fossum er en forfatter jeg respekter mye, siden hun er en av mine norske favorittforfattere. Men lenge siden jeg har irritert meg sånn over en bok.

Har likt det meste av Fossum tidligere
I flere år har jeg lest mange bøker av henne, både Konrad Sejer bøkene og de enkeltstående bøkene hennes, og flere ganger har hun imponert meg. Har ikke likt alle Konrad Sejer bøkene heller, men de fleste. Hun er god på å beskrive karakterer, spesielt outsidere, og dysfunksjonelle relasjoner. Var også skuffet over at Rivertonprisen ikke gikk til Bakom synger døden. Ikke bare fordi det var en avslutning på Konrad Sejers karriere i bokverdenen, men fordi boka var fascinerende på mange måter. Det eneste jeg ikke har lest av Fossum så langt er nok diktsamlingene hennes, og det er fordi jeg leser ikke dikt.

Drepende drage Angrende hund er en annerledes krim av Fossum. Det beskrives som en krim, men synes den virker mer som en psykologisk roman siden politifolk ikke dukker opp før langt uti boka. Den er om søskenparet Aksel og Ellinor som har levd et normalt liv i følge andre, men de andre visste ikke sannheten innenfor de fire veggene. Foreldrene deres var kanskje greie mot de utenfor familien, men ikke mot barna deres. I følge Ellinor og Aksel var de kalde og fraværende. Som å vokse opp hos fremmede. I nåtidens handling er faren deres død, men moren deres bor fortsatt i det samme huset, alene. Det er bare Aksel som holder kontakten med henne og hjelper henne med ærender, selv om han ikke har spesielt lyst. Ellinor har kuttet all kontakt med moren, men får ofte besøk av broren hennes. Ellinor er sykmeldt og bor for seg selv, mens Aksel jobber for en liten avis og er en veldig enstøing selv. Som en slags lek mellom bror og søster, planlegger de måter å drepe sin egen mor på.

Får de det som de vil ha det? At moren deres dør brått og uventet?

Hadde passet bedre som en novelle
Dette var en bok jeg gjerne ville lese og like siden den var skrevet av Fossum og det er også spennende at forfattere man leser mye av, også kommer med noe nytt. Er ikke helt begeistret for denne Feber ennå siden han fikk så liten rolle, og kjenner jeg ikke gleder meg voldsomt mye til neste bok i serien, men skal nok få den med meg. Syntes bare at denne boka var for seig til Fossum til å være, og nesten ingen av karakterene fascinerte eller provoserte uansett hvor mye de forsøkte. Det ble så mange gjentakelser i handling og samtaler, at denne historien kunne ha fungert bedre som en novelle istedet for en hel bok.

Dysfunksjonelle familier er ofte spennende og rart å lese om, men dette ble for langdrygt og en tålmodighetstest for min del. Hele greie ble for åpenbar og da gikk lesingen enda langsommere enn til vanlig, siden man ikke klarer å leve seg helt inn i handlingen. Så dette var nok ikke en bok for meg. Noe som er synd, med tanke på hvem den er skrevet av. 

Er det lov å savne Konrad Sejer litt ekstra nå? ...


(Bakpå):

Siden jeg ikke har fysisk kopi av boka, blir baksidetekst erstattet med omtale fra forlagets nettside:

Vi er to om det, sa hun. Uansett hvordan dette ender, så er vi to, kan du love det? At hun kommer til å dø om ikke så lenge?

De så på hverandre og smilte. Det var jo bare en lek.

Aksel er journalist i lokalavisa og er ifølge sjefen "god på tragedier". Søsteren Ellinor har mistet jobben og søker virkelighetsflukt. Helt siden barndommen har skjebnen knyttet bror og søster tett sammen.

På en av de store gårdene skjer et gassutslipp som tar livet av flere innleide arbeidere mens de sover. Det ser ut som en ulykke.

I en enebolig nær ved ligger en 80 år gammel kvinne en dag med knust skalle ved foten av trappa. Noen har rotet rundt i boligen for å få det til å se ut som et ransoverfall.

I Drepende drage Angrende hund møter vi en ny og annerledes etterforsker: Eddie Feber. Han er en livsglad mann med åtte barn. Han er rask i vendingen, og kan kanskje virke rotete. Men han har strategier for å få den mørke sannheten ut i lyset.


Originaltittel: Drepende drage. Angrende hund
Forfatter(e): Karin Fossum
Sjanger:
Krim, psykologisk roman
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
240
Forlag:
Cappelen Damm
Utgitt:
2021
Min utgave:
2021 (PDF)
Lest
: 14.08. - 28.08. 2021
Kilde:
Forhåndseksemplar
Plot
:
2 Veldig langtekkelig og gjentakende.
Tittel
: 4 En av grunnene til at jeg ville lese boka. Poetisk og psykologisk.
Omslag: 3
Ikke helt min type cover, men liker bakgrunnen veldig godt.
Baksidetekst: 3 Mystisk og kryptisk.
Skrivemåte: 2 Fossum kan mye bedre enn dette, det vet jeg. Lite engasjerende og lite handling.
Persongalleri: 2 Ganske skyggeaktige og noe masete. 
Favorittkarakter: Ingen som ble noen favoritter, dessverre.
Slutten: 2 Kunne ikke ha brydd meg mindre ...
Høydepunkt: Liker det psykologiske språket til Fossum, og deler av handlingen.
Lavpunkt: Tungtrødd, gjentakende og karakterer som er mer irriterende enn fascinerende.
Terningkast: 2
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

8 kommentarer:

  1. Så synd da.. Har skjønt at flere er skuffet over denne..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er synd. Det er jo Karin Fossum det er snakk om. Visste hva hun ville med denne boka, men det var bare ikke helt min stil. :/

      Slett
  2. Jeg liker at bokbloggere er ærlige om bøkene de leser. Så lenge man forklarer hvorfor man ikke liker boken. Og det gjør du.

    SvarSlett
    Svar
    1. Fint at du sier det. Det er bedre å være ærlig enn å være overpositiv. Uansett hvor mange ganger jeg gir lave terningkast, blir jeg aldri vant til det. Man gjør det ikke for å gjøre noen lei seg eller for å virke kjip, men synes det er viktig å skrive om bøkene man ikke liker også, så lenge man begrunner hvorfor. =)

      Slett
  3. Det er lov å savne Konrad, jeg skjønner deg, selv om jeg likte denne boken bedre enn deg. Leser så mye krim om dagen som er seig, savner spenningen som nagler en til stolen, spent på hva du synes om Schulman :)
    Ha en fin inngang til september Ina!

    SvarSlett
    Svar
    1. Noen karakterer blir vel mer husket på enn andre. Det er rart når det skjer.
      Skjønner hva du mener. Liker krim og leser ofte av det selv, men opplever ofte at de er seige, men i det siste har jeg likt Slaughter og Minier. Schulman tror jeg at jeg vil like for har lest en bok av henne tidligere som het Velkommen hjem. Den var ikke så verst.

      Tusen takk og i lige måde. Håper ikke sommeren sniker seg frem flere ganger nå. =)

      Slett
  4. Anonym22:05

    Suttrere og tung. Men tok seg opp helt til slutt😊

    SvarSlett