Hobbybøker

15. april 2021

Speilmannen av Lars Kepler - et gledelig gjensyn med Erik Maria Bark

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

     Joona tar en slurk av ølflasken og ser på Valeria mens hun

tømmer i seg resten av buljongen fra plastkoppen. Hun har

jord under de korte neglene og en dyp rynke i pannen.

    - Lumi trenger tid, men hun kommer tilbake, sier hun og

tørker seg om munnen med håndbaken. - Du holdt ut med alle

årene i ensomhet fordi du visste at hun var i live ... Du hadde

ikke mistet henne den gangen, og det er likedan nå.


Når det gjelder bøkene til ekteparet Lars Kepler, har jeg vært litt av og på. Det vil si på godt norsk; jeg har ikke lest alle.

Det er ikke alle bøkene av Kepler som har fristet. Har ikke lest noe av dem siden Stalker, og denne virket veldig fristende. Det virker som om Kepler har tatt en mørkere vending, noe jeg liker. Selv om jeg ikke har lest alle bøkene, vet jeg at Erik Maria Bark, er en karakter som var med i første bok: Hypnotisøren, og ble spilt av Mikael Persbrandt i filmatiseringen. Heldigvis fikk han en litt større rolle enn jeg hadde håpet på i Speilmannen.

Speilmannen er bok nummer åtte i Joona Linna serien. Selv om jeg har gått glipp av noen bøker etter Stalker, som var min siste Kepler bok jeg leste, fikk jeg med meg sammenhengen i det store og det hele. Syns ikke det er så nøye med krimserier. Det er en ny sak i hver bok, og det er alltid en tråd gjennom bøkene i det som skjer i privatlivet hos etterforskere. Så synes ikke at jeg har gått glipp av noe viktig. 

Spennende etterforskningsprosess og sak
Denne gang dreier det som en gammel kidnappingssak som tar en veldig mørk vending. Unge Jenny Lind blir kidnappet på vei hjem fra skolen av en trailersjåfør. Fem år senere blir hun funnet på en lekeplass. Hun er blitt drept på en brutal måte. Etter videre undersøkelse, aner Joona Linna et mønster, og tror de har med en seriemorder å gjøre, eller i hvert fall en som er på vei til å bli en seriemorder. I Speilmannen følger man forskjellige karakterer og deres hverdagslige liv på godt og vondt, blant annet vår Joona Linna. Han får kjennskap til et vitne som skal ha sett noe som kan hjelpe dempå vei i saken, men problemet er at noe hindrer ham til å åpne seg. Joona Linna blir fristet til å kontakte hypnotisør, Erik Maria Bark. 

Bøkene jeg har lest av Kepler tidligere har vært mørke de også, men synes de tar en mørkere vending med denne, og jeg sier ikke nei til det. Fikk litt Jeepers Creepers vibber av å lese denne. Handlingen i denne boka og filmen har ikke noe med hverandre å gjøre, men traileren og enkelte småting fikk meg til å tenke på den filmen.

Underholdende avslutning
Store deler av boka var spennende og det var lett å la seg bli revet med, men når man har lest en del krim, blir noe lett å gjette seg frem til, også i Speilmannen, så man ble hverken sjokkert eller overrasket. Men det gjorde heller ikke noe siden store deler av boka er veldig stødig og jevn. Fikk heller ikke helt sansen for slutten, da den ble noe Sylvester Stallone aktig og kanskje litt for humoristisk, selv om det ikke er meningen. Men for all del, Speilmannen ga meg mersmak, og synes også det var fint gjort av Kepler å hedre kvinner som dessverre er blitt utsatt for vold. Det er det som er kjernen med denne boka.


(Bakpå):

 

EN UNG KVINNE FORSVINNER på vei hjem fra skolen. Fem år

senere blir hun funnet drept på en lekeplass i Stockholm.

Gjennom overvåkningskameraer klarer Joona Linna å spore opp

et øyenvitne. Når det viser seg at vitnet er en psykisk syk mann

som overhodet ikke husker noe av det han har sett, kontakter

Joona hypnotisør Erik Maria Bark.


Originaltittel: Spegelmannen
Norsk tittel: Speilmannen
Forfatter: Lars Kepler
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider:
493
Forlag: Albert Bonniers Förlag
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 06.12. - 20.12 2020
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Ikke alt er helt troverdig, men tar opp et viktig tema, nemlig vold mot kvinner.
Omslag: 3 Ikke helt fan av bruk av mennesker på coveret. Men småcreepy atmosfære.
Baksidetekst: 4 Virket spennende og mørkt. Avslører heller ikke for mye. En baksidetekst trenger ikke å være lenger enn dette.
Skrivemåte: 4 Engasjerende, liker skifting av perspektiv og handling. Liker også at ekteparet Lars Kepler har begynt å bli litt mørkere i skrivestilen.
Favorittkarakter: Erik Maria Bark. Han er noe for seg selv.
Persongalleri: 4 Mange spennende personligheter, både noen sære og morsomme.
Slutten: 4 Som forventet. Ikke den verste eller den kjedeligste slutten, men heller; det gikk som man trodde.
Høydepunkt: Lettlest, korte kapitler, engasjerende tema og likte dysterheten i det hele.
Lavpunkt: Noe stressende avslutning og kanskje litt lettvint, men helt ok siden det er krim.
Terningkast: 4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2020

2 kommentarer:

  1. Falt av etter Kaninjegeren. Kanskje på tide å lese de to siste :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det skal ikke være lett å få med seg alle bøkene i en krimserie bestandig, det spørs hvor mye de engasjerer. Men fikk mer sansen for Kepler nå enn tidligere. =)

      Slett