Roland stood up. His knees popped like gunshots. 'We'll have to move camp,' he said. ' The ground here is spoiled. The other clearing, the one where we go to shoot, will -'
He took two trembling steps and then collapsed to his knees, palms pressed to the sides of his sagging head.
Den underligste reisen gjennom bøker jeg har vært med på, men helt klart verdt det, og det er ennå ikke over.Vi følger videre på reisen med Roland som er fra et annet univers, og to andre personer som er fra vår verden. De entret inn i hans verden og det er kanskje ikke de letteste følgesvennene han kunne få. Eddie har lenge slitt med narkotika og Odetta er schizofren og hun skifter også personlighet. Før var hun Odetta og nå er hun plutselig Susannah. I denne boka får de enda en person som slår seg i lag med dem og følger deres lange vei til det mystiske Det mørke tårn. Denne gang kommer de over en by. Eller by og by fru Blom, men heller noe som ligner på en slagmark. Restene av det som en gang var en by. Samtidig er hemmelighetsfulle Roland, the Last Gunslinger, plaget av minner fra fortiden. Hva er sant og ikke sant av minner han bærer på? Ting blir heller ikke lettere da en av Rolands følgesvenner blir kidnappet ...
Svak begynnelse, men det tar seg opp igjen
Må innrømme at det tok mer tid å komme seg inn iThe Waste Lands i forhold til The Gunslinger og The Drawing of the Three. Hvorfor, er jeg noe usikker på. Boka er ikke spesielt stor heller, nesten 600 sider og man blir ikke umotivert siden det ikke er en murstein sånn sett. Det er en vanesak det også. Tror det var begynnelsen som ikke fenget med en gang. Noen bøker trenger man mer tid på å "komme seg inn i" enn andre og slik ble det med denne. Heldigvis løsnet det seg og man ble bare mer og mer motivert til å fortsette.
King kan være en utfordring
Bøkene iThe Dark Tower serien er ikke akkurat skremmende, men heller fascinerende og svært surrealistiske. Sier ikke nei til det heller. Alt trenger ikke å være realistisk bestandig og man får samtidig lov til å teste sin egen fantasi mens man leser. Trene seg opp på utfordrende visualisering eller hva man skal kalle det. Å lese bøker er jo som å se en film, men man ser bilder på en litt annen måte og det er ikke bestandig boklesere forestiller seg de samme bildene selv om man leser de samme bøkene. Slik er det med karakterene man leser om også. At man kan forestille oss dem på forskjellige måter. Det er en av de spennende prosessene ved å være en bokleser.
Forrige fredag dukket bok fire opp i postkassa så jeg er klar til å lese den når Birthe er klar. Jeg har lest mange bokserier oppgjennom årene, men ikke opplevd en så sterk serie som denne. Som regel bruker bok to og bok tre i trilogier og serier å være veldig svake eller bare rett og slett skuffende. Denne gang har de vært utrolig sterke og man vil bare ha mer. Det er rart. Jeg har lenge hørt omThe Dark Tower serien, så den var ikke ukjent for meg som har vært fan av King i mange år. Jeg er dessverre ikke en av de heldige som leste serien mens King skrev den, men bedre sent enn aldri. Neste bok i serien erWizard and Glass.
Andre bøker vi har samlest:
The Ocean at the end of the Lane - Neil Gaiman
Good Omens - Terry Pratchett & Neil Gaiman
The Jungle Book - Rudyard Kipling
Rosemary's Baby - Ira Levin
The Gunslinger (The Dark Tower, #1) - Stephen King
The Drawing of the Three (The Dark Tower, #2) - Stephen King
Bakpå:
Set in a world of extraordinary circumstances, filled with stunning visual imagery and unforgettable characters,The Dark Tower series is Stephen King's most visionary piece of storytelling that may well be his crowning achievement.
Roland, the Last Gunslinger, is moving closer to the Dark Tower, which haunts his dream and nightmares.
Pursued by the Ageless Strangers, he and his friends follow the perilous path to Lud, a scarred urban wasteland. As Roland crosses a desert of damnation in this macabre new world, revelations begin to unfold about who - and what - is driving him forward.
AND THE TOWER IS CLOSER ...
'The Dark Tower is a sequence that can
be endlessly revisited'
INDEPENDENT ON SUNDAY
Originaltittel: The Waste Lands
Norsk tittel: Ødemarken
Forfatter(e): Stephen King
Sjanger: horror, fantasy, science fiction, western
Målgruppe: ungdom/voksen
Antall sider: 584
Forlag: Hodder & Stoughton
Norsk forlag: Damm (før det ble til Cappelen Damm)
Utgitt: 1991
Min utgave: 2012 (Pocket)
Lest: 25.09. - 29.10.2016
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 5 (Like sterkt som de tidligere bøkene og man vil fremdeles lese resten av serien. Liker at han blander mange sjangere sammen).
Tittel: 5 (Passer utmerket til innholdet og samtidig vet man ikke helt hva man får).
Omslag: 5 (Mystisk og spenstig, men skulle ønske at det stygge Soon to be a major motion picture stemplet ikke var der. Det ødelegger nesten hele inntrykket av omslaget).
Baksidetekst: 4 (Kort og enkelt som jeg liker det for ofte er det lett at baksidetekster er for lange og avslørende. Det er ikke denne baksideteksten).
Skrivemåte: 5 (Ikke noe å si på. Noe treg start, det er det jeg vil trekke ned på, men etter å ha kommet seg gjennom de første hundre sidene, ble det lettere. Man blir bedre kjent med karakterene, nye karakterer dukker opp og rare scener utvikles. Man vet aldri hva man får av King).
Favorittkarakter: Roland. Han er fremdeles mystisk og noe fåmælt, men denne gang blir vi så smått bedre kjent med ham. Synes også at Gasher var en interessant karakter som dukket opp.
Slutten: 4 (Ikke den beste slutten jeg har lest, men man vil likevel ha mer).
Høydepunkt: Stemningen, alltid er det noe rart som skjer og spennende karakterer.
Lavpunkt: Det tar litt tid med starten, men det er verdt det når man først kommer seg over kneika.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Virkelig bra skrevet om denne boken, Ina! Interessant at du synes den startet noe tregt, for meg gjorde den ikke det. At den er mer kompleks er jeg enig i, her er det stadig elementer som ikke kan oversees. Tilsynelatende uviktige detaljer som kan ha betydning senere i serien. Ja, det var mye å følge med på. Som henvisningene til andre bøker og forfattere, eller musikk... Jeg er overbevist om at King må ha hatt en morsom tid med å skrive denne serien, og det er forståelig at det gikk lang tid før alle bøkene ble ferdig. Nå vil vi ha mer! Gleder meg stort til, og er spent på, fortsettelsen :)
SvarSlettTusen takk og beklager for sent svar fra meg. Det er ikke alle dager jeg er like flink til å være online:)
SlettMorsomt at vi opplevde starten noe annerledes. For meg tok det litt tid før jeg komm inn i det og ble revet med. Det er sånn med bøker av og til. Den hadde ikke samme kruttstarten som de andre to bøkene vi har lest i serien, men ingen krise. Det tok seg opp igjen. Det er i hvert fall sikkert:)
Ja, her er det mye bruk av undertoner og detaljer som man vil få bruk for senere. Vet at nummeret 19 vil ha en betydning. Så det blir nesten litt gjetting underveis og se om man får rett eller ikke utover i serien. Man vet ikke hva man får bruk for og kan samtidig ikke overse noe. Så her har King virkelig brukt sin kreativitet.
Er det en plass jeg kunne ha tenkt meg å være en flue på veggen så er det kontoret til King. Hadde vært morsomt å se ham i produksjon. Se hvordan han jobber og utfører skriveprosjektene sine. Det hadde vært interessant det:)
Jeg er enig med deg!:) Gleder meg til fortsettelsen, så bare si fra når du er klar til å lese bok fire og jeg er med:)