(Ikke meningen å ta helt av angående pyntingen/dekorasjonen på collagen).
Alt lyset vi ikke ser - Anthony Doerr
Den hjemsøkte trappa - Jonathan Stroud
Den usynlige mannen fra Salem - Christoffer Carlsson
Sovende hunder - Roar Ræstad
The Woman in Black - Susan Hill
Nyanser av svart (historien om norsk black metal) - Harald Fossberg
Minnesota og støvet - Kjartan Hjulstad
Regnbuepyttene - Chand Svare Ghei
I mai leste jeg 7 bøker av mannlige forfattere og 1 kvinnelig, (bare tilfeldig at det ble så mange mannlige forfattere på en måned, selv om jeg foretrekker mannlige forfattere fremfor kvinnelige).1 engelsk bok og 1 klassiker (en moderne klassiker, regnes vel klassikere fra 80-tallet ...).
Og jeg har lest veldig mye variert. Jeg har lest romaner, grøss, en bok om norsk black metal, og litt supernaturale greier. Og en historisk krim. Men det ble heller ingen femmere og seksere i mai heller. Har ikke gitt en eneste femmer siden februar og den ga jeg til Dødspakten av Tom Kristensen. Det er ikke meningen å være så kravstor, men når man er hjemme og leser mesteparten av dagen, så lengter man jo til slutt etter en bok som virkelig overrasker. Noe som fenger. Desto mer man leser, desto mer kravstor blir man. Sånn er det i alle fall med meg.
Hvilken bok likte jeg best i mai? Likte jeg noen jeg leste i det hele tatt? Selv om det ikke ble noen knallsterke favoritter i mai heller, så må jeg si at jeg likte denne hakket bedre enn de andre bøkene jeg leste i forrige måned:
The Woman in Black - Susan Hill
Ja, jeg vet. Litt ironisk å si at jeg foretrekker mannlige forfattere og mai besto stort sett av mannlige forfattere og at det var en kvinnelig forfatter som stakk av med seiren denne gang. Jeg er ikke i mot kvinnelige forfattere. Det er ikke det. Men syns mannlige forfattere har et barkere språk av og til som jeg har litt sansen for. De er ikke pripne i språket og er ikke redd for å være litt morbide og dype i tankegangen. Men jeg får jo ikke helt angst heller av å lese bøker av kvinnelige forfattere. Det finnes da noen gode kvinnelige forfattere også. Men nok om det ...
Jeg kjøpte The Woman in Black av Susan Hill for flere år siden så den har stått lenge i en av hyllene og ventet tålmodig på å bli lest. Har bestemt meg for å bli flinkere til å lese engelske bøker (leste mer av det før i tiden) og gjerne noen klassikere. Har ikke tenkt å si hva handlingen i boka er og heller spare det til anmeldelsen, men grunnen til at jeg likte denne bedre enn de andre bøkene jeg leste i mai er fordi The Woman in Black hadde både atmosfære, levende karakterer, en klassisk spøkelseshistorie og enkle, uhyggelige scener (som jeg skulle ønske at ble tatt til et høyere nivå). En god klassiker med stemning.
Har sett originalfilmversjonen av boka fra 1989, den moderne versjonen fra 2012 tror jeg at jeg styrer unna. Er ikke så glad i remakes. Styrer unna de så lenge jeg klarer å holde nysgjerrigheten unna, men foretrekker alltid originalskrekkfilmer fremfor de nye versjonene. Nyversjonene blir så platte og har ikke samme atmosfære som originalfilmene. Og jeg vil ikke se filmversjonen fra 2012 fordi? Harry Potter (Daniel Radcliffe) i en skrekkfilm? Tror ikke det, du:) Tror ikke det blir så skremmende ...
Noen flere som har lest boka, eventuelt sett filmversjon(ene)?
Jeg har lest Sovende hunder… Hva synes du om den? Skjønner at den ikke var helt på topp, siden du ikke likte noen av bøkene spesielt godt, mua den du skriver mer om .. Og Doerrs? Tipper du synes den var for langsom … Fint collage i alle fall.:;) Og du, 8 bøker er bra det da.. :)
SvarSlettJeg likte at Sovende hunder var historisk krim og handlingen satt i Trondheim for har ikke lest mange slike krimbøker, men syntes det var for mye forklaringer (beskrivelser av personer, miljø) og at spenningen uteble store deler av boka:/ Den hadde et godt grunnlag som ikke ble godt nok utnyttet:/
SlettDoerrs :"Alt lyset vi ikke ser" ville jeg så gjerne like, men fikk det ikke helt til. Liker vanligvis historiske romaner og skjønte jo hvor forfatteren ville hen og hva som var meningen med boka, men jeg ble dessverre ikke bergtatt som mange andre lesere. Den ble som du nevner for langsom, men det var mer enn det som ikke var greia. Jeg fikk ingen forbindelse til karakterene og jeg ble av en eller annen grunn likegyldig til historien:/ Som sagt. Ville gjerne like boka for vet hvor populær den er, men jeg ble dessverre ingen fan:/
8 bøker er ikke verst, men skulle gjerne ha lest mer siden jeg har tid til det og mange bøker som venter. Jobber med saken. Kanskje jeg får lest mer denne måneden. We'll see:)
Den distansefølelsen fikk også jeg av å lse Doerrs, dvs jeg har bare lest ca 100 sider-- Trodde det var fordi jeg var på reise (toget, konfirmasjon i Bodø) og litt trøbbel med konsentrasjon etc. men Ingalill sa også , som du, at det det kunne være boka, den fenget ikke henne mer enn passelig heller. Jeg har lagt den bort inntil videre..
SlettRoars Sovende hunder. led av litt for mye lokale gateansvisninger etc.. Tror det kan bli kjedelig for den som ikke er herfra, skjønt det ble mye for meg også som kjenner byen ut og inn. Men historien vra bra- og forfatteren har potensiale. Det er jo en debut..
Jeg er jo godt kjent i Trondheim (vokste opp i Buvika og flyttet til Viggja) og det er ikke langt unna Trondheim og jeg pendlet til Trondheim hver dag jeg var student, så visste til alle gatene og stedene i Trondheim som forfatteren henviste til, men savnet mer spenning i boka. Savnet mer action rett og slett:)
SlettGodt å vite at det er flere av oss som ikke falt helt for boka til Doerr: "Alt lyset vi ikke ser". Det gikk for langsomt og med en så tykk bok så forventer man litt spenning, men det var det ikke mye av. Hvorfor den boka har fått så mye oppmerksomhet skjønner jeg bare ikke. Syntes ikke det var noe spesielt med boka. Skulle ønske jeg hadde samvittighet til å avbryte bøker jeg også, men det har jeg bare ikke samvittighet til:/