Hobbybøker

4. juni 2015

Historiefortelleren av Jodi Picoult - en roman om tilfeldige skjebner ...

"Tilgi deg?"
"For de tingene jeg gjorde den gangen."
"Det er ikke meg du skal be om tilgivelse."
"Nei," nikker han. "Men de er alle døde."
Livet kan komme med vanskelige utfordringer ...

Hovedpersonen Sage Singer er en ung jente i begynnelsen av tjueårene, men hun skjemmes over seg selv og foretrekker å gjemme seg for resten av verden. Derfor passer det ypperlig at hun er baker og kan jobbe på det lokale bakeriet om natten. Der kan hun gjøre klart brød og andre bakerkunst ferskt til neste morgen til frokostglade kunder. Bakeriet er populært hele dagen og gjør det godt, og Sage er glad i jobben så lenge hun slipper å ha noe med folk å gjøre og bare kan bake i fred om natten. Og bake det kan hun siden hun kommer fra et bakerhjem. Grunnen til at hun skjemmes over sitt eget utseende og viser seg offentlig bare når hun må, er at hun har et stygt arr i ansiktet etter en bilulykke. Det gjør henne ekstremt sjenert og føler hun har rett til å skygge unna folk. Hun har noen nære i livet, men det er alt.

Ved en tilfeldighet møter hun en langt eldre fyr på jobb ved navn; Josef Weber. Selv om han er over 90 år, danner de et vennskap og liker å prate med hverandre. Josef er en høyt respektert og rolig fyr i bygda. Men han bærer på en stygg hemmelighet. En hemmelighet som er så mørk at han bare betror den til Sage. Han påstår at han han var en nazist under krigen og ikke nok med det. Han vil ha hjelp med å dø(!). Problemet er .... bestemoren til Sage overlevde krigen og tanken på at Josef var nazist gjør henne både sint og uvel. Snakker han sant, og kommer hun til å hjelpe ham med å dø?

Jeg har lest en bok av Jodi Picoult for flere år siden og den boka het Nineteen minutes og handlet om en skolemassakre. Var det skolemassakerens egen skyld for at det skjedde eller var det medelever eller samfunnet som trigget ham til å gjøre det? Så det viser seg at Picoult tar for seg viktige spørsmål i bøkene sine. Trodde jeg hadde skrevet anmeldelse av boka Nineteen minutes, men kan ikke finne det noe sted. Beklager det, men husker at jeg likte boka veldig godt. Hakket bedre enn denne. Men i likhet med Nineteen minutes, tar hun for seg viktige spørsmål. Gjerne moralske spørsmål. Og man tenker ofte hva ville man selv ha gjort? Hvis noen ba deg om hjelp til å dø (selv om aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge), ville du likevel ha gjort det? Det er uvirkelig å tenke på, men uansett; Jeg liker bøker som gir meg litt å tenke på for det er så sjeldent det skjer. For ofte når jeg har lest ferdig en bok, tenker jeg: Jaja, det var den boka ... Så jeg setter ekstra pris på bøker som setter tankene i sving (som om de ofte ikke er i sving fra før av, har jo ingen stoppeknapp), og jeg liker bøker som stiller viktige spørsmål, gjerne vanskelige, moralske spørsmål og som setter mennesker på prøve. Det er bøker som gir inntrykk. Det er bare så synd at det er så få av dem.

Likte også hovedpersonene godt (noe som er sjeldent), både Sage og Josef. Begge to er jordnære, holder for seg selv, og lever et stille hverdagsliv. De har sine skyggesider i livet, men prøver å leve et vanlig liv likevel. Og man blir godt kjent med personene, gjennom bakgrunn, familie og alt. Man får et slags bånd til dem. Man føler vanskelighetene for begge to.

Historiefortelleren er på mange måter en god bok selv om den ikke nådde forventningene helt. Boka inneholder en god og tankevekkende historie, med viktige spørsmål som tas opp. Det er spennende å tenke på hva ville man ha gjort selv hvis man befant seg i en slik situasjon. I og med at boka er litt tykk, var enkelte partier litt vel seige å komme seg gjennom (ikke alle tilbakeblikk fra Sage og Josefs bakgrunnshistorier var dessverre interessante nok), men bortsett fra det, er denne en bok som kan være realt å få med seg.
Bakpå:

"JODI PICOULTS NYE BOK FÅR DEG
TIL Å TENKE OVER DET DU HAR LEST LENGE (...) Det er en en sterk og
fengslende historie."
   SUN

Sage Singer (23) er skadet i en ulykke og har et arr i ansiktet som gjør henne reservert overfor fremmede. Hun er baker, og kan dermed jobbe på natten og slippe å omgås så mange mennesker. Følelsene sine legger hun i de vakre bakverkene.

En dag blir hun kjent med Josef Weber (95), en respektert og avholdt mann i den vesle byen. Det oppstår et venneskap mellom de to, men en dag ber Josef Sage om en helt spesill tjeneste: Han ber henne om hjelp til å dø. Det viser seg at han var nazist under krigen, og nå vil han gjøre opp for seg. Det han ikke vet, er at Sages bestemor er en av de som overlevde holocaust.
Original tittel: The Storyteller
Norsk tittel: Historiefortelleren
Forfatter(e): Jodi Picoult
Sjanger: historisk roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 479
Forlag: Hodder & Stoughton
Norsk Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2013
Min utgave: 2015 (Innbundet) 
Lest: 08.04. - 12.04. 2015
Kilde:
leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
4 (God historie med vanskelig dilemma).
Tittel
:
3 (Lite originalt og vekker ingen stor oppsikt).
Omslag: 4 (Vakkert og rent. Rolige farger).
Baksidetekst: 4 (Litt usikker på om det er noen bok for meg, men er likevel litt nysgjerrig).
Persongalleri:
5 (Likte karakterbeskrivelene best av alt i boka. Man blir godt kjent med hovedpersonene).
Skrivemåte:
4 (God historie og god dybde. Kommer nok ikke til å bli siste bok av Picoult).
Favorittkarakter: Sage. Likte personligheten hennes godt og som henne unngår jeg også folk når jeg kan.
Slutten: 3 (Litt som ventet og litt tankefullt, men ikke noe særdeles hjemsøkende). 
Høydepunkt: Vennskapet mellom Sage og Josef, og den kontrasten de hadde. 
Lavpunkt: 3 (Litt seigt i enkelte partier som ikke var like spennende å komme seg gjennom).
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015

17 kommentarer:

  1. Gode persongalleri er for meg alfa og omega. - Da tilgir jeg LETT det grusomme ryggen-til-en-dame-omslagsbildet ;-) Har en Picoult-bok stående i hylla hjemme. Den er grønn. - Sjarmen med fargekoordinerte bøker, du vet :-O

    Kanskje jeg skal gjøre et forsøk når jeg får litt mer tid til rådighet. Akkurat nå blar jeg forsiktig i På gjengrodde stier av Knut Hamsun. Kom plutselig på at 2015 liksom skulle være mitt store Knut Hamsun-år. Haha... haaaaaaaa. Kommer til å lese den ut, men mest på grunn av historikken rundt. Victoria og en biografi kan ikke bli fasit når året er omme!

    SvarSlett
    Svar
    1. Er enig i at omslaget er litt oppbrukt (en kvinne snur ryggen til. Det er brukt på så mange bokomslag. Skjønner ikke hvorfor? Skjønner ikke trenden). Men her får du i det minste et godt persongalleri og det er sjelden vare i bøker for tiden, synes jeg. Og skjønner godt hva du mener om sjarmen med fargekoordinerte bøker:) Noen skiller seg ut likevel selv om jeg sorterer bøkene etter farger og målgrupper her hjemme:) Altabetisk rekkefølge syns jeg bare blir rotete. Kall meg gjerne rar:)

      Har bare lest en bok av Hamsun og det var da jeg gikk på videregående: Markens grøde. Har alltid hatt lyst til å bli flinkere til å lese norske klassikere jeg også, men så langt har det ikke blitt noe av, så ser problemet. Blir spennende å følge med på Hamsunprosjektet ditt og se om du leser mer av ham i år enn det du har forventet. Hvem vet?:)

      Slett
    2. Jeg er en av de snålingene som har bøkene alfabetisk :)
      Har alltid trodd at Picoult var kjærlighet og kliss, men der tok jeg visst feil. Kult at du likte en hovedperson :)

      Slett
    3. Noen må jo være "snåle" også. Syns alfabetisk blir så kjedelig og rotete. Aner ikke hvorfor.
      Det trodde jeg også det var. At Picoult bare skrev damelitteratur og slike ting, men etter at jeg leste Nineteen minutes for noen år siden tok jeg heldigvis feil. Så det er ikke damelitteratur, heldigvis. Tror kanskje du vil like bøkene hennes? Skader ikke å prøve.
      Vet det er sjeldent jeg liker hovedpersonen eller personer i det hele tatt i bøkene jeg leser, men fikk en slags frorbindelse med denne Sage. Noen må man jo like i bøker til slutt:)

      Slett
    4. Når jeg våkner om natta og må lese de første linjene i feks Lolita husker jeg jo ikke hvilken farge boka har eller hvilket år jeg kjøpte den, men forfatterens etternavn husker jeg alltid.
      Hva handler Ninteen minutes om? Det er kult å bli positivt overrasket. Kanskje jeg skal prøve meg på en Picoult :)

      Slett
    5. Som nevnt i denne anmeldelsen nevner jeg så smått at Nineteen minutes er om skolemassakre og hvem som egentlig har skylden for det. Er det skyteren selv som har skylda? Er det samfunnet man bør klandre på eller mobberne? En bok som skaper en viktig debatt for skolemassakre skjer jo stadig vekk, spesielt i USA. En spennende fiksjon som jeg likte litt bedre enn Historiefortelleren:) Tror du vil like Nineteen minutes. Gi den en sjanse. Hadde vært interessant å høre din mening om den:)

      Slett
    6. Jeg leste hele omtalen, men klarte å skumme over den delen med Ninteen minutes. Lest ordene dine på nytt nå :) Skal lese. Skal formidle

      Slett
    7. Hehe, shit happens. Sånn er det med alle. Ikke noe kriminelt har skjedd;)

      Slett
  2. Jeg unnskylder meg med at vi har så liten stue at jeg MÅ forsøke å holde en viss orden for at det ikke skal virke enda mindre. Ergo farger. Men eeeeeeeeeeen dag, en usedvanlig dag, skal jeg ha eget bibliotek, edit eget Gabriel Garcia Marquez-rom, edit edit eget Amalie Skram-rom, edit edit edit... du skjønner. Fy søren, jeg gleder meg til det :-D

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ønsker virkelig at du får alle de rommene :) Usedvanlige dager skjer! Kan jeg få komme på besøk da?

      Slett
    2. Om ikke DU skal få.. ?!! Du skal få EGET rom :-D

      Slett
    3. Jaaaa! Gleder meg!!!! La de usedvanlige dagene komme! :)

      Slett
  3. Jeg har et bibliotek på stua (en hel vegg) og på soverommet. (Hjørnehyller under hverandre). Etter hvert må jeg finne kreative løsninger. Leiligheten er på 54 kvadrat. Stort nok for meg, men for bøkene? Likevel vil jeg beholde alle bøkene jeg får og kjøper:) Så får finne på kreative løsninger etter hvert:) Håper du får ditt drømmebibliotek en dag og hvis det blir som du vil ha det gjerne del bilder med oss:) Ps: Beklager for sent svar forresten. Er ikke like ofte online hver dag. Liker også å leve som en eremitt og være litt asosial en gang i blant selv om jeg er allergisk mot stillheten. Jeg vet, jeg er sær:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg bodde på 30 kvadrat med 3000 bøker. Det var en utfordring :) Kreative løsninger gjør hjemmet og livet interessant!

      Slett
    2. Jepp, og noe må vi ha å sysle med:) Og bøker er heller ikke det verste å fylle leilighetene våre med:)

      Slett
  4. Denne virket interessant og spennende :D Kunne godt tenkt meg å gitt den en sjanse!
    - Siri

    SvarSlett
    Svar
    1. Det hadde vært en god sjanse. Jeg likte den i hvert fall bedre enn forventet:) Spent på din mening hvis du bestemmer deg for å lese den:)

      Slett