En overflod av Katheriner av John Green - ble bare lettet over å bli ferdig med den. Boka ga meg ingenting.

Det gjorde at hjertets ensomhet ikke ble fullstendig hjerteknusende. Å kjøre var en slags tankevirksomhet, den eneste han tålte akkurat da. Men likevel lå tanken på lur der ute, like utenfor rekkevidde for frontlyktene. Han hadde blitt dumpet. Av en jente som het Katherine. For 19. gang.

Ikke min type humor, og kjedelig handling ...

Geniet Colin Singleton er besatt av å være flink, lage anagrammer og teorier om alt mulig. Han er også besatt av Katheriner. Etter at det ble slutt med Katherine nummer nitten i rekken, er Colin dypt nede, og bestekompisen hans, Hassan bestemmer seg for at de to skal på road trip. Bare kjøre og se hvor de ende opp. Hassan vil at Colin skal komme seg gjennom bruddet med eksen, og kanskje vil de oppleve noe morsomt sammen på turen. Men målet for Hassan er først og fremst å få bestekompisen hans til å tenke på noe annet enn bruddet og komme seg til hektene igjen. Få ham unna sorgen. Vil reisen gjøre underverker? Vil Colin oppdage nye sider av seg selv og vokse som person, eller kommer han alltid til å være deppa?

Forfatter John Green blir hyllet av både ungdom og voksne verden over. Selv har jeg lest noen bøker av ham og har ikke blitt like begeistret, dessverre. Jeg har lest The fault in our stars og Papirbyer av ham tidligere, og jeg ble aldri noen stor fan av den berømte The fault in our stars. Det er mange blodfans av den boka, men jeg ble aldri en av dem. Jeg forstår hvorfor John Green er populær. Han bruker både humor og sentimentalitet i bøkene som rører lesere i alle målgrupper, men det er en ting jeg har funnet ut ved å lese John Green bøker og det er at jeg og John Green har ikke samme type humor. Syns han anstrenger seg og prøver for hardt å være morsom uten å mestre det. Jeg syns ikke det han skriver er spesielt artig, og jeg er vel heller ingen lettrørt leser. Er visst ikke så sentimental av meg, har jeg funnet ut, så derfor kommer jeg vel aldri til å bli fan av John Green. Syns bøkene hans er litt vel oppskrytte, for å være helt ærlig.

Når det gjelder En overflod av Katheriner er vel den, den svakeste boka jeg har lest av John Green så langt. Syns handlingen var veldig tam. Det var ikke mye som skjedde. Handlingen hadde nesten ingen fremdrift, og karakterene var temmelig flate, også hovedpersonen. Jeg klarte ikke å bry meg noe særlig om noen av dem og om ting ble bedre eller ikke. Helt ærlig så kjedet boka meg voldsomt. Anagrammer interesserer meg ikke, og heller ikke Colins teorier. Syns det skjedde veldig lite til road trip å være.

Dette blir en kort anmeldelse fra min side siden boka ikke ga meg noe særlig. Syns En overflod av Kathriner var tvers gjennom kjedelig, og hadde en handling som ikke besto av noe. Brydde meg ikke noe om Colin og de andres små bagateller, og ingen av karakterene var interessante nok til å være nysgjerrige på dem. Etter tre bøker av John Green så langt er det bare å innse det. Jeg kommer aldri til å bli noen John Green fan. Vi har definitivt ikke samme type humor. Jeg har også fått Faen ta skjebnen av forlaget, men siden jeg allerede har lest den på engelsk orker jeg ikke å lese den en gang til.

Bakpå: Colin Singleton, vidunderbarn og sterkt opptatt av anagrammer, har akkurat blitt dumpet av kjæresten Katherine. Den NITTENDE Katherine, faktisk. Colin dater nemlig bare jenter som heter Katherine. I kjølevannet av K-19 - hendelsene, og for å få tankene på andre ting, tar Colin med seg den overvektige bestekompisen Hassan ut på tur for å finne tilbake til gleden ved livet. Målet er å komme opp med en formel som kan forutsi gangen i alle parforhold, hevne alle verdens dumpede, og kanskje sørge for at den nittende Katherine blir hans. Denne roadtripen møter de personer og hører historier og kanskje vil alt det de opplever gi Colin nye perspektiver på tilværelsen og sende hjertet hans på nye veier. Muligens ... John Green er i dag en av verdens mest anerkjente ungdomsbokforfattere. Han har skrevet flere bøker, vunnet en rekke priser og blir utgitt av forlag over hele verden.

Original tittel: An abundance of Katherines
Norsk tittel: En overflod av Katheriner
Forfatter(e): John Green
Sjanger: roman, humor
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 242
Forlag: Dutton Juvenile
Norsk Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2006
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 14.01. - 21.01. 2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 1 (Kjedelig og det var ikke noe med konseptet som fanget interessen min).
Tittel: 1 (Gir meg ikke voldsomt lyst til å lese boka).
Omslag: 1 (Grusomme farger og kjedelig motiv).
Baksidetekst: 2 (Får en følelse av at dette ikke er en bok for meg, men gir boka en sjanse likevel).
Persongalleri: 1 (Mange irriterende karakterer, dessverre og fikk ikke "connection" med noen. Brydde meg ikke noe særlig om noen og hva som skjedde med dem).
Skrivemåte: 1 (John Green prøver for hardt å være morsom uten å lykkes) ...
Favorittkarakter: Ingen. Fikk ikke sansen for noen i persongalleriet.
Slutten: 1 (Var bare glad boka tok slutt).
Høydepunkt: At boka var tynn.
Lavpunkt: Temmelig kjedelig og jeg har funnet ut at jeg og John Green har ikke samme type humor.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015

---