Du og jeg ved daggry av Sanne Munk Jensen & Glenn Ringtved - alvorlige og aktuelle temaer, men boka blir for tynn til å gi temaene nok verdighet

"Men hva med deg, Louise?" "Men Liam er jo også meg!" Jeg pekte på brystkassen min. "Skjønner du ikke det?! Kan du ikke forstå at alle hans problemer også er mine problemer? Han er min soulmate. Og hvis dere ikke ..." Pappa fnyste. "Ja, men sånn er det! fortsatte jeg og stirret på ham. "Jeg føler meg alene hvis han ligger ved siden av meg og bare sover. Men det skjønner dere selvfølgelig ikke en dritt av fordi dere bare flyr rundt med huet i ræva og tenker på dere selv."

Ungdomsforelskelse, drømmer, håp og frihet. Ungdommer vil så gjerne ha alt, og er villige til å gjøre det meste for å oppfylle drømmene sine, men av og til kan det gå galt. Alvorlig galt. Og når man ser ingen utvei. Hva gjør man da?

Louise og Liam er stormforelsket og har kun øyne for hverandre. Kort tid etter at de møtes, flytter de inn sammen og deler all sin tid. De er så oppslukte av hverandre at de ikke merker at de forandrer seg personlig. Louise begynner å skulke skolen oftere og oftere, og Liam tenker kun på penger og makt. Det fører dem inn til et dårlig miljø som de etter hvert mister kontrollen over. Det blir så alvorlig at de setter livene deres i fare. Vil problemene for dem noen sinne ta slutt, og er det sant at kjærlighet overvinner alt?

Sanne Munk Jensen og Glenn Ringtved er ukjente forfattere for min del og dansk litteratur har jeg ikke lest mye av, men greit å utvide horisonten litt. Lese litteratur fra forskjellige land, kulturer og så videre. Men det er jo ikke så stor forskjell på Norge og Danmark, akkurat, men leser stort sett norsk og amerikansk litteratur ellers, så det er greit å variere litt. Se hva nabolandene skriver om. Ungdomslitteratur har blitt svært populært de siste årene, spesielt innen fantasy, så det er lenge siden jeg har lest en vanlig roman som er beregnet for ungdom der det ikke innholder, vampyrer, varulver og andre overnaturlige skapninger. Man må lese litt dagligdagse ting også.

I denne boka må jeg bare nevne at jeg likte historien bedre enn karakterene. Historien virker realistisk og dramatisk, men det jeg savnet aller, aller mest med innholdet var litt mer dybde i karakterene. Boka er for tynn for slike temaer. Boka inneholder så alvorlige og aktuelle temaer at den burde ha fått mer tid til å utvikle både historien og karakterene på en skikkelig måte. Man vil så gjerne vite mye mer fordi man blir bare mer og mer nysgjerrig på personene, men så får man ikke vite nok. Syns historien også er spennende i seg selv, men som sagt, boka er for kort til at historien fikk utfolde seg rikeligere. Dette er jo en bok der det står mye mellom linjene og det liker jeg. Men likevel savnet jeg mer utdypning. Gi leseren større utfordring med å prøve og tenke på hva man selv ville ha gjort i en slik situasjon. Jeg skulle ønske at boka fikk mulighet til å provosere litt mer enn det den fikk mulighet til. 

Noen kommer sikkert til å bli mer provosert av boka enn det jeg ble, og noen kommer nok til å bli både rørt og satt ut. Jeg er dessverre ikke sentimental nok til å bli rørt av bøker. Som nevnt tidligere savnet jeg mer følelser i karakterene, mer provosering (siden forfatterne tar opp viktige temaer), og jeg savnet på en måte å bli sjokkert. Selv om vi tidlig i boka får vite hva som hender til slutt, syntes jeg ikke det gjorde noe. Jeg ville vite hvorfor og hva som førte dem til en slik situasjon. Du og jeg ved daggry hadde et godt utgangspunkt, men jeg følte ikke at forfatterne utfylte utgangspunktet godt nok. Som sagt, jeg savnet noe mer provoserende. Savner å lese bøker som virkelig setter spor i meg.

Bakpå: Da de drar oss opp av Limfjorden, henger vi fortsatt sammen. Jeg vet ikke hvor lenge vi har ligget i vannet, det er ikke så lett å si, man mister liksom tidsfølelsen. En uke. Kanskje to. Jeg vet ikke. Rettsmedisineren kan heller ikke si det nøyaktig. Han vil gjerne ha tillatelse til å fjerne håndjernene, det gjentar han flere ganger, det er dritvanskelig å håndtere to lik som henger sammen på den måten. DU OG JEG VED DAGGRY er den fatale kjærlighetshistorien Louise aldri fikk fortalt. Før nå. Det er en historie om tilfeldigheter, misforståelser, svik og tilgivelse, og om å elske så vilt og meningsfylt at det er verdt å dø for.

Original tittel: Dig og mig ved daggry
Norsk tittel: Du og jeg ved daggry
Forfatter(e): Sanne Munk Jensen & Glenn Ringtved
Sjanger: roman, romantikk
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 304 
Forlag: Gyldendal (dk)
Norsk Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest:  20.01. - 25.01. 2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 4 (Den hadde så lovende plot, men skulle ønske det var bedre gjennomført).
Tittel: 3 (Ikke en boktittel jeg ville ha fattet interesse for).
Omslag: 2 (Enkelt og greit, men kjedelig).
Baksidetekst: 2 (Litt usikker på om innholdet er noe for meg, men velger å lese boka likevel).
Persongalleri: 3 (Mange interessante karakterer som jeg skulle ønske det var mer dybde i).
Skrivemåte: 3 (Litt gjentakende og forutsigbart, men greit nok. Forventet noe mer siden to forfattere sto sammen om dette skriveprosjektet).
Favorittkarakter: Faren til Lousie. Han var en person med mest dybde i og kanskje også den mest realistiske av dem alle. 
Slutten: 2 (Det ble jo som forventet siden det avsløres allerede i begynnelsen). 
Høydepunkt: Fascinerende og troverdig historie. 
Lavpunkt: Men boka er altfor kort til å skrive om så alvorlige temaer og gi karakterene den dybden de fortjener.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015

---

Boktrailer:

---