Hobbybøker

4. juli 2008

Filmatiseringen av Drageløperen

"Now there is a way to be good again..."

dragel__peren.jpg

Fikk denne filmen av Den Norske bokklubben i denne uken sammen med boken Tusen strålende soler av Khaled Hosseini. Jeg leste Drageløperen i forrige måned, og den sitter som støpt ennå. Jeg husker den så godt som om jeg leste den i går og Hosseinis skrivemåte var imponerende, og for ikke å snakke om; fengslende. Jeg ble rett og slett hektet på boken og måtte bare lese og lese, for å få med meg fortsettelsen. For det var så rått fortalt og flott, selv om det egentlig er en ganske så trist historie.

Drageløperen handler om en gutt ved navn Amir som er hovedpersonen.

Han og Hassan er bestevenner. De tilbringer dager ved et tre i en ås, hvor Amir leser for Hassan, for Hassan kan nemlig ikke lese. En dag, later Amir som om han leser rett fra boken, men sannheten er at Amir dikter opp selv og lurer Hassan. Men til Amirs store begeistring, ble Hassan veldig beigeistret over fortellingen. Det gjør til at Amirs forfatterdrøm styrkes, og han leser og skriver så ofte han kan.

Amir bor sammen med sin far Baba. Amirs mor døde da han ble født og hele livet har han følt at faren hans har vært kald mot ham og det måtte mye til hvis faren skulle bli stolt av ham eller føle seg akseptert. De har et godt forhold, men ikke et typisk varmt far og sønn forhold i fleste familier.

Hver vinter arrangeres det drageturnering. En slags sport som er veldig populær og et stort høydepunkt for unge gutter og foreldre. En vinter i 1975 klarer sønnen å vinne farens respekt og annerkjennelse. Men den samme kvelden skjer det noe katastrofalt mellom Amir og bestekompisen Hassan. Noe alvorlig skjer og Amir må leve med det valget han tok for resten av livet. Det valget forandrer vennskapet dem i mellom og blir aldri det samme.

Mens Amir og Hassan gradvis mister kontakten med hverandre, flykter Amir og faren hans til Amerika etter den sovjetiske invasjonen. Der starter de etter hvert et nytt liv og stifter nye bekjentskap. Amir blir forelsket i ei jente som han kommer til å bli sammen med i mange år. I en voksen alder blir han nok en gang hjemsøkt av gammellandet og det gale valget han tok da han var en liten gutt. En gammel slektning, ber ham om å komme en tur tilbake for han vet alt sammen og gir ham muligheten til å gjøre ting godt igjen. Det Amir ikke vet, er at han blir utsatt for hans livs største utfordring.

Han blir nødt til å gjøre en tjeneste for den gamle slektningen. Utfordringen byr på hemmeligheter som blir avslørt, nytt bekjentskap og et ansikt han husker så godt fra fortiden. Har Amir guts nok til å bli kvitt byrden han har båret på i mange år eller kommer han til å gi opp når han står ansikt til ansikt med en gammel fiende?

Siden jeg likte boken så godt, fikk jeg jo selvfølgelig store forventinger. Jeg gledet meg enormt til å se den, og håpet det skulle være like bra som boken, noe som er en utfordring.

Som mange andre sier, så er oftest selve bøkene bedre enn filmatisering, og det er forsåvidt rett og det gjelder også for denne filmatiseringen. Marc Forster gjorde en glimrende regissørjobb og jeg elsket de scenene da han filmet de flotte, fargerike dragene som svevde riundt omkring i luften.

Men som sagt, er det vanskelig å få med alt på lerretet fra en bok, men jeg syns at manuset hoppet over ganske så viktigte deler fra boken, som kunne ha fått filmen en mer helhetlig og for ikke å snakke om, dybde. Jeg syns manusforfatteren skrapte for mye på overflaten og utelukket det som var nødvendig å ta med.

Det hele for meg som har lest boken, virket som det hele var bare en rask oppsummering. Jeg har ikke tenkt å røpe noe som helst hva som manglet, for da har jeg avslørt for mye, men syns dette ble en litt for lettvint oppsummering av boken som ikke ga meg så mye. Jeg ble verken trist, imponert eller revet med. Skulle ønske den varte litt lengre sånn at de viktige delene fra boken ble også tatt med, slik at det hele ble mer utfyllende. Dette ble for simplet for meg. En helt grei film om en annen kultur enn det vi er vant til, men dessverre fort glemt. Den satt ikke i meg etter at jeg hadde sett den.

Høydepunkt: Dyktige unge skuespillere og flotte bilder av dragene

Lavpunkt: Mangler dybde og fort glemt.

Terningkast: 3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar