As Milagros tried to sleep, a new beginning was all she could think
of. The conversation with Guadalupe and her family gave her
joy, something she hadn't felt in a while, and she wouldn't have
to travel to California alone. Perhaps this future would include
love.
Det høres kanskje ut som en historie å himle med øynene til, men det er det ikke. Dette er en av de bedre bøkene om vandrehistorier jeg har lest i det siste, og er veldig fascinerende. Det er også sjeldent at jeg liker begge tidslinjene, de gangen det er med forskjellige tidslinjer. Ofte liker jeg bare den ene eller ingen av dem. Men syntes det var svært interessant å bli kjent med både Milagros og Belinda.
Utrygg arbeidsplass
Den ene tidslinjen er fra 1952 og er om Milagros fra Mexico. Hun drar til Alice, Texas for å jobbe på en farm. Pengene hun tjener inn sender hun til sine nærmeste hjemme. Hun har lyst til å dra fra dette stedet til California, fordi hun mistrives av flere grunner. Det er folk der som er glad i henne og hun trives med, men det er noen menn som er direkte ekle, og en del kvinner fryser henne ut, mobber henne. Vil få henne til å tro at hun er ute etter mennene deres. Hun planlegger å reise sammen med noen andre, og ikke lenge før hun skal forlate stedet hvor hun mistrives, blir hun myrdet på en svært brutal måte som blir husket lenge etterpå. Det er da legenden om The Queen of the Cicadas oppstår.
I 2019 blir Belinda invitert på samme sted som Milagros ble drept. Hun er der for at en av hennes nærmeste venninner skal gifte seg. Hun er ikke i humør for hun har gjort mange dårlige valg i livet, blant annet tatt mange dårlig valg av menn, hater å være alene, og møter likevl opp alene. Hun har en sønn, men opplever en slags avstand mellom dem. Hun møter likevel opp for å være der for venninnen. Hun har også en fantastisk form for selvironi. Hun møter Hector, som er farmens nye eier og som leier ut lokalet til bryllupet. Hun tilbringer mer tid med ham enn å være gjest i bryllupet, fordi hun blir så fascinert av å høre ham fortelle om Milagros - The Queen of the Cicadas. Hun synes synd på kvinnen. Det urettferdige hun ble utsatt for på grunn av klasseskille og rase. Siden det som skjedde henne ble stort sett hysjet ned, vil Belinda gjøre sine egne undersøkelser om henne. Det blir mer spennende enn det hun først har tenkt.
En uhyggelig skikkelse
Tenkte først at dette ble en standardaktig horrorbok om en vandrehistorie, men det ble det heldigvis ikke. Den er heller ikke nyskapende, og heller ikke skremmende, men bød på en god historie med mye atmosfære og mørke vendinger. Karakterene var også karakterer som man likte, i hvert fall de fleste og som man fikk medfølelse for. Det er ikke ofte det skjer i horrorsjangeren. Må også skryte av Castros fortellerstemme som er både tøff, rett på sak og nesten poetisk. Noen scener er både grufulle og uhyggelige. Milagros død er kanskje et av de fæleste drapene jeg har lest på en stund. At hun blir drep, er ingen avsløring fra min side for det står på baksiden. Likte også at en horrorbok tar for seg viktige saker som rase, klasseskille og mobbing. Castro beskriver dette på en troverdig måte.
Vil også gi Castro skryt for at hun skriver på en svært levende måte. Det var nesten som å bli sugd inn i boka, men bare nesten. Når jeg leser, føler jeg ofte at jeg leser istedet for å føle at man er inne i boka mens man leser. Så det var ikke langt unna fra å føle at man nesten var med i handlingen selv.
The Queen of the Cicadas var ikke skremmende og det er heller ikke derfor jeg leser horror. Når jeg ser en horrorfilm eller leser horror, har jeg gitt opp håpet om å bli skremt. Sånn er det når man er oppvokst med sjangeren fra man er liten. Nå er jeg mer ute etter en god historie og kanskje glimt av uhyggelige hendelser, og det fikk jeg i denne. Det eneste jeg ikke likte med denne var at skriften var svært liten, og ble ikke helt begeistret over slutten. Men avslutninger er ofte vanskelige.
Det er fremdeles håp for horrorsjangeren, heldigvis og denne boka endte opp som min anbefaling i juli.
(Bakpå):
V. CASTRO
THE QUEEN OF CICADAS
When Belinda returned to Texas for a
friend's wedding, she didn't know it would be
at the site of the urban legend of La Reina de
Las Chicharras - The Queen of The Cicadas.
In life she was known as Milagros, a young
farmworker who left her home in Mexico for
the US in the 1950s to find work, only to be
cruelly abused and horrible murdered. The
town ignored the brutal crime, but the Aztec
goddess of death heard her cries and allowed
her to return to the land of the living to exact
her terrible venegeance.
Now, decades later, as Belinda learns the truth
about Milagros, she realizes the legend is all
too real ... and that she herself will soon play an
important part in it.Originaltittel: The Queen of the Cicadas
Norsk tittel: Ingen norsk utgivelse
Forfatter: V. Castro
Sjanger: Horror
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 214
Forlag: Flame Tree Press
Norsk forlag: Ingen utgivelse på norsk i skrivende stund
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021 (Pocket)
Lest: 24.07. - 31.07. 2021
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 5 Noe annerledes, alltid interessant med vandrehistorier, temmelig mørk historie.
Omslag: 2 Liker refleksjonen av vingene nederst på coveret, mener ikke så glad i motivet eller fargekombinasjonene. Det er litt skrikende.
Baksidetekst: 5 Det var den som overtalte meg, ikke coveret. Virker som en mørk og dyster handling, og det var det også.
Skrivemåte: 5 Castro skriver svært vakkert, på grensen til poetisk. Hun er veldig presis.
Favorittkarakter: Belinda. Hun innrømmer sine svakheter, og sine mangler, og prøver sitt beste i enhver situasjon. Liker også hennes selvironi.
Persongalleri: 5 Mange interessante. Likte begge tidslinjene, og mange av karakterene med mindre rolle, også.
Slutten: 3 En helt grei slutt, men ikke helt det store.
Høydepunkt: Godt driv, mange mørke vendinger, gode bakgrunnshistorier og karakterene har sine svakheter og viser seg for å være svært menneskelige, på godt og vondt.
Lavpunkt: Veldig liten skrift. Normalskriften er vel på 11 eller 12 punkt. Dette var vel på 9 punkt, så man måtte konsentrere seg ekstra. Var heller ikke helt fornøyd med slutten, men det er jo den vanskeligste delen å få til i en bok.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021
Håp for horrorsjengeren skriver du - og du gir en 5er. Denne boka må jeg lese :)
SvarSlettJepp, sjangeren er ikke så døende som mange kanskje tror. Den er fremdeles veldig oppegående. Har nesten lyst til å skrive til norske forlag om å satse mer på horror, slik at det kan nå et større publikum, men tror ikke det blir godt tatt i mot. =) Tror du vil like boka!
Slett