Natten. Søvnen. Døden. Stjernene. av Joyce Carol Oates - fengslende familiedrama

Eksemplar fra Pax, mot en ærlig anmeldelse

---

    Det var sjeldent de tenkte på seg selv som brødre.

    Her, på kjøkkenet i foreldrenes hus, var det umulig ikke å for-

vente å høre stemmen til faren. Whitey ville ha blitt overrasket og

glad over å se dem, men på denne tiden avv døgnet (muligens) litt

forundret.

---

Når det gjelder familiedrama, foretrekker jeg å se det som Tv-serie, fremfor å lese om det. Men siden denne boka er skrevet av Oates, måtte jeg slå til.

Har ikke alltid hatt lyst til å lese noe av Oates. Jeg begynte ikke å lese noe av henne før i 2019 og da leste jeg med Svart vann, og senere leste jeg Mitt liv som rotte. Hun har en behagelig og nøktern fortellersetemme som jeg fikk sansen for, og dermed måtte jeg lese denne også: Natten. Søvnen. Døden. Stjernene. Tittelen høres kanskje ut som en dødsprosess, men så handler boka mye om døden, også.

Familiemedlemmer i sjokk og vantro
Døden inviterer seg selv hjemme hos familien McClaren. En storfamilie med fem barn. John Earle McClaren, også kalt Whitey, og tidligere borgermester, dør bare 67 år gammel. Han er på sykehus for å opereres etter et slag mens han kjørte, men dør noen dager senere. Familien tror at han døde av helsemessige årsaker, men eldstesønnen Thom, får vite at faren hans stoppet da han så en indisk-amerikansk mann bli bøllet med av to politimenn,. Han stopper for å undersøke situasjonen. Politiet oppfatter McClaren som "truende", og ser seg "nødt" til å ta i bruk en Taser, som er en elpistol, og dermed havner Whitey på sykehus. Som baksideteksten sier, dør han, og familien sitter igjen med et stort tap og sorg. Skal Thom fortelle sannheten til resten av familien, om at deres kjære far og mann ble utsatt for politivold, og skal han gå til sak? Whitey var alltid "kompis" med poltiet mens han var borgermester. Dermed er det et vanskelig valg for Thom.

Man blir godt kjent med familien McClaren, enken Jessalyn og barna Thom, Beverly, Lorene, Virgil og Sophia. Man blir kjent med dem mens Whitey levde, og tiden etterpå. Jessalyn som sitter alene igjen i det store huset, for barna deres er voksne og har flyttet ut for lenge siden. Men de er bekymret for henne for hun forvandles omtrent til et spøkelse på grunn av sorgen. De reagerer også på dødsfallet på forskjellige måter som også er godt beskrevet.

Lettlest til tross for størrelsen
Dette kan godt mulig høres ut som hele boka, men denne romanen er på nesten 800 sider, og består av flere aspekter og karakterer enn det som er nevnt. Det jeg har nevnt er bare hoveddelen. Jeg foretrekker store bøker fremfor de små, men hvis noen kvier seg til å lese denne mursteinen, så er det ikke noe å grue seg til. De fleste kapitlene er korte og kjappe. Historien har et godt driv og det skjer alltid noe. Man blir godt kjent med familien og andre karakterer, og det er lett å bli dratt inn i handlingen. Oates byr på mystikk, relasjoner og romanen er heller ikke bare om sorg og tap, men også om håp, og det å prøve å gi livet en sjanse til.

Ikke helt fornøyd med slutten da den føltes noe malplassert i forhold til resten av boka, både når det gjaldt fortellerstemme og stemning, men det ødela ikke resten av boka. Har fremdeles sansen for Oates fortellerstemme. Hun er ikke den som overdriver.

---

(Bakpå):

I Natten. Søvnen. Døden. Stjernene. settes familiebånd på prøve i

etterdønningen etter en dyp tragedie. Joyce Carol Oates bruker 

familietragedien som prisme for å utforske dagens amerikanske 

samfunn.

 

Den tidligere borgermesteren i en amerikansk småby, den vilje-

sterke og populære John Earle "Whitey" McClaren, utløser en

personlig tragedie da han prøver å grine inn i det han oppfatter

som et grovt politiovergrep og blir utsatt for samme behandling

selv. Noen dager senere dør han på sykehus som følge av

politivolden. I kjølevannet av dette sammenstøtet, som utløser

store bølger i livet til medlemmene av McClaren - familien,

reagerer de voksne barna med sjokk og på uventede måter.

Men den mest overraskende reaksjonen av dem alle er det hans

sørgende enke, Jessalyn, som står for.

 

Joyce Carol Oates site roman er en skarp og inntrengende analyse

av rasespørsmål, psykologiske traumer, klassemotsetninger og

sorg. Den er også en nær og varm familieroman av godt gammelt

merke fra forfatteren av bestselgeren Vi var familien Mulvaney.

---

Originaltittel: Night. Sleep. Death. The Stars.
Norsk tittel: Natten. Søvnen. Døden. Stjernene.
Forfatter: Joyce Carol Oates
Sjanger: Roman
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 784
Forlag: Ecco
Norsk forlag: Pax
Utgitt: 2020
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 28.04. - 22.05. 2021
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 5 Sterkt, kreativt og spennende å bli kjent med McClaren familien.
Omslag: 6 Et av de vakreste covrene jeg har sett på lenge. Liker både motivet, fargene og mystikken. Man vil undersøke huset nærmere. Veldig fin detalj med punktum som ser ut som en del av stjernebakgrunnen.
Baksidetekst: 4 Noe avslørende og lang. Hadde tenkt meg en mer kryptisk baksidetekst, men den ga meg likevel lyst til å lese boka.
Skrivemåte: 5 Oates har en veldig lavmæl og nøktern fortellerstemme som gjør at spenningen øker voldsomt. Ikke alt trenger å overdramatiseres.
Favorittkarakter: Virgil og en katt som faktisk heter Mackie Kniven.
Persongalleri: 5 Mange forskjellige personligheter, særlig sterke personligheter og de fleste var spennende å bli bedre kjent med.
Slutten: 4 Tja, ikke det sterkeste leddet. Følte på en måte at det ikke passet med resten av boka.
Høydepunkt: Lettlest, de fleste kapitlene er korte, skiftende perspektiv og mye utvikling i handlingen.
Lavpunkt: Slutten som ble på en noe malplassert, og ikke alle nye karakterer som dukker opp, var like spennende å bli kjent med.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021

---