Helgelektyre(364)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Devoted av Dean Koontz, En verden av verdener av Kerby Rosanes og Historier fra Midnattsmaskeraden av Hanna Karlzon, er fra egen boksamling

 

Speilmannen - Lars Kepler 

 

Gresset på andre siden: landet fylt av melk og honning - Arild Svendsen 

 

Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting

 

Onsdag leste jeg ut denne:

Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

Dette er en roman som er mest beregnet for ungdom, men den kan fint leses av voksne for den tar for seg mange akutelle og tunge temaer. Boka er blant annet om depresjon og det å havne utenfor seg selv.

Det skjer med Mathilde og det virker som alle ser det bortsett fra henne. I det siste har hun vært fjern og noe unnvikende. Hun går siste året på videregående. For noen år siden mistet hun lillebroren sin og søsteren hennes skal snart gifte seg. Selv har hun allerede høyt fravær på skolen, kommer seg sjelden opp av senga, og hun føler hun ikke har noen retning i livet.

Før jeg leste denne boka, fryktet jeg at boka ville bli overdøvet med romanse og følelser siden hun fremdeles har kontakt og er god venn med ekskjæresten, Karsten, men det var det heldigvis ikke. De har fremdeles et spesielt bånd, men det er heldigvis ikke en bok som er altfor mye om lengsel og savn. Boka er mest om å våge og innrømme for seg selv hvordan ting er og om man skal nevne det for noen eller ikke. En god bok om vennskap, prøve å finne en retning i livet i ung alder.

Skriver ikke mer om boka nå, for prøver å få til en anmeldelse av den i helga, hvis ikke blir det tidlig neste uke.

I natt ble jeg ferdig med denne:

Devoted - Dean Koontz

Det tok litt lenger tid å bli ferdig med denne enn jeg hadde tenkt. Glemmer hele tiden at jeg leser tregere på engelsk, så da blir det noen dager ekstra. Men Stephen King, Dean Koontz og horror generelt, må jeg lese på engelsk. Det er ikke bestandig det blir det samme på norsk. Synes ofte at forfattere mister fortellerstemmen sin når de blir oversatt. Så da gjør det ikke noe om at lesingen noen ganger tar litt lenger tid.

Devoted er ikke hans nyeste. Den kom ut i mars og han ga ut en bok til tidligere i høst, som heter Elsewhere. Han kommer også med en ny bok neste år i mars som heterThe Other Emily. Så han er fremdeles veldig produktiv. Synes både han og King er veldig produktive.

Hovedhistorien er om en gutt som er bare elleve år og har ikke snakket i hele sitt liv. Han har autisme og bor alene sammen med sin mor. De mistet far og ektemann for noen år siden. Selv om han ikke snakker, forstår de hverandre på en annen måte, og kjenner hverandre så godt at noen ganger trenger man ikke ord, men hun savner og lurer på hvordan stemmen hans høres ut. Hun bærer på en slags sorg over at hun kanskje aldri får høre stemmen hans.

Milevis unna mister golden retrieveren Kipp eieren sin for hun dør av kreft. Han har en telepatisk evne og han får inn Woody, denne unge gutten med autisme, som kaller ham til seg, og Kipp føler på seg for at han må dra dit. Gjennom the Wire som Kipp kaller den telepatiske evnen mellom hunder, blir han overrasket over at han får inn et menneske gjennom the wire, noe som aldri før har hendt, og det er rart at andre hunder med den telepatiske evnen, ikke hører gutten. Hvorfor er det bare Kipp som kan høre gutten? Dette kan være begynnelsen på noe stort og han legger i vei for å besøke gutten, for han aner at noe er i fare. Lite vet Megan Bookman, moren til Woody at en mann er på vei for å besøke dem. En mann som hun var sammen med en kort periode for mange år siden, og som vil ha henne tilbake. 

Dette kan høres ut som hele boka, men det er bare en brøkdel, for mye skjer i bakgrunnen, boka består av et stort persongalleri og det skiftes perspektiv hele tiden, og det gjør det hele mer interessant. Kapitlene er svært korte og med denne boka synes jeg Koontz er lik de gode, gamle bøkene hans. Stemningsfull og mørk. Likte den bedre enn det jeg trodde jeg ville gjøre. Baksideteksten høres noe barsnlig ut, men boka var heldigvis ikke det. Likte også at den er noe brutal. Det var morsomt å lese noe av Dean Koontz igjen.

I går begynte jeg å lese en ny bok, og denne gang en julebok siden julesesongen nærmer seg og håper jeg blir ferdig med den før jula, for er ikke spesielt glad i julebøker generelt. Den jeg begynte på i går er Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting som jeg har hatt i noen måneder, og tenkte nå eller aldri hvis jeg skulle lese den. På coveret sammenlignes den med Elling og Love Actually. Jeg har lest de to første bøkene om Elling av Ingvar Ambjørnsen for mange år siden, og jeg liker filmene, i det minste den første. Love Actually styrer jeg unna hver jul. Det holdt å se den en gang og er ikke med i den fanklubben. Det er ikke helt min type julefilm.

Jeg kjenner ikke til historien så godt ennå, siden jeg ikke har rukket å lese så langt ennå. Men den er om Vilma som er 35 år og bor for seg selv. På døra blir hun overrasket over å få en prest på besøk og en annen mann. Der er der for å informere henne om at faren hennes er død. Selv har hun ikke visst noe om faren sin, for ingen har snakket noe om ham i alle disse årene. Med seg har presten en bunke med brev som faren har skrevet til henne. Kommer hun til å lese dem?

Litt for tidlig å si hva jeg synes om boka siden jeg ikke er godt nok kjent med handlingen, men kjenner allerede at det er en form for humor som ikke er helt min stil? Spent på om jeg og Tre menn til Vilma blir venner til slutt eller ikke ...

Jeg leser ennå Speilmannen av Lars Kepler. Det er en stor bok, men lettlest når man først kommer i gang. Godt med en mørk og brutal krim for det er en stund siden sist. Den er om Jenny som blir kidnappet av av en trailersjåfør på vei hjem fra skolen. Fem år senere blir hun funnet død på en brutal måte på en lekeplass. Det er ingen spoiler for det nevnes på baksiden. Joona Linna er ikke på saken, men som vanlig klarer han ikke å holde seg unna.

Spennende, mørk og god krim så langt. Har dessverre ikke lest alle bøkene til ekteparet Lars Kepler. Jeg har bare lest to og det er Hypnotisøren og Stalker, så det er noen år siden sist. Selv om jeg ikke har lest alle bøkene, synes jeg ikke det gjør noe, for Speilmannen inneholder gode karakterbeskrivelser og bakgrunnshistorier. Man faller ikke av. Speilmannen er spennende så langt, kanskje litt brutal, og anbefales ikke for foreldre. Selv har jeg ikke noe i mot brutale krimbøker.

I natt skal jeg begynne å lese denne: Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning av Arild Svendsen, men den venter jeg med å si noe om til jeg har begynt på den. Liker å bli kjent med bøkene før jeg sier noe om dem.

Senere, i helga eller i neste uke blir min nye bok: Min sønn av Arne Svingen. Det er bok to i en serie som er inspirert av De ti bud. Neste bok er Sannheten av Knut Nærum. Den første boka i serien skrev Jørgen Brekke, og er spent på hvilke andre forfattere som kommer til å bidra i serien.

I helga kommer jeg muligens til å lese en barnebok, og få med meg to eller tre julehefter. Jeg har både tegneserier og julehefter med tekster. Så det tar jeg litt tilfeldig. Man trenger ikke å planlegge alt.

 Siden sist helg har jeg fargelagt dette: 

 

 

 

Motivet er fra denne boka: 

Historier fra Midnattsmaskeraden - Hanna Karlzon 

Motivet er fra denne boka:

 

En verden av verdener - Kerby Rosanes 

 

God helg.

Ukas låt: Believe - Eminem

---

---