Kongeriket av Jo Nesbø - noe treg, men holdt meg fanget

Reklame: Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

---

    "Hæ?

    "Hytter er kalde senger, tomme ni av ti helger. Hotel-

ler er varme senger. Fylt opp hver natt året rundt av

folk som bruker penger uten å påføre kommunen utgif-

ter. Varme senger er ethvert kommunestyres våte drøm,

Roy. De driter glatt i tidligere regiuleringsvedtak og kas-

ter byggetillatelser etter deg. Sånn er det i Canada, og

sånn er det her. Men det er ikke på hotellet du og jeg

skal tjene de store pengene. Det er når vi får selge hyt-

tetomter. Og det får vi fordi vi tilbyr kommunen en 30 -

70 - deal."

---

Hver gang jeg ser en bok av Nesbø, er jeg ikke en av de som blir heftig og begeistret, men snarere på vakt ...

Noen bøker har man et anstrengt forhold til
Aner i grunnen ikke hvorfor, men det har alltid vært sånn. Har ikke noe i mot ham personlig, så det er ikke han jeg kritiserer, men bøkene. Hver utgivelse blir omtrent reklamert nesten et halvt år før utgivelse, og synes mange av bøkene hans har vært helt ok eller ikke helt min smak. De få jeg virkelig har likt er Snømannen og Marekors. Jeg har også lest noen bøker med og uten Harry Hole. Så bøkene til Nesbø har jeg litt anstrengt forhold til, fordi de får så mye oppmerksomhet enn andre bøker. Samtidig har jeg en nysgjerrighet i meg som jeg ikke får til å kvele, så klarer ikke å holde meg helt unna, heller.

Kongeriket er en av bøkene uten Harry Hole. Det er om båndet mellom brødre som er både litt annerledes, spesiell og spennende på sin måte. Roy og Carl Opgard bor i den oppdiktede bygda Os. De bor på en liten fjelltopp vekk fra resten av bygda. En ulykke skjer med foreldrene deres slik at de blir overlatt til seg selv i ung alder, men med litt hjelp fra onkel Bernard, klarer de seg godt. Roy blir værende på gården, og hjelper til i verkstedet hos onkelen. Han drømmer om sin egen bensinstasjon en dag. Broren hans begynner å studere i Minnesota, USA. Etter mange år uten å ha sett hverandre, vender Carl tilbake tl deres barndomshjem, hvor Roy fremdeles befinner seg, og sammen har han med seg sin utkårede, Shannon som er fra Barbados. Roys lillebror er kommet hjem med store planer. Han ønsker å gi bygda et høyfjellshotell, men han trenger stemmer fra bygda for å sette det opp. Vil de like å gjøre bygda mer attraktiv for turister? Som unge brødre, hadde Carl en tendens til å havne ofte i trøbbel som Roy måtte ordne opp i for å beskytte ham. Vil det gjenta seg i voksen alder også? En mørk bok om masse intriger, trusler, farlig begjær og hemmeligheter.

Fengslende karakterer i en liten bygd
Er det noe Nesbø er god til, så er det å karakterbeskrivelser, skape mystiskk og beskrive dyster landskap. Han klarer å få frem alt dette på en nydelig og troverdig måte. Man føler litt på klaustrofobien selv om man ikke sliter med det ellers, og følelsen av å være på vakt, for man vet ikke hvem man kan stole på. Siden disse to brødrene er vant til å havne i trøbbel, har de for vane å se seg over skulderen, men de lar seg ikke stoppe. Begge har en drøm de bærer på og de er villig til å gå langt for å oppnå drømmene sine. Det er en stor forskjell på bensinstasjon og høyfjellshotell, men de viser begge at de er ekte på sin måte, og har ambisjoner. Det er også lov å ha forskjellige drømmer. Noen drømmer lite, noen drømmer stort. Det viktigste er vel å drømme om noe - samme hvor usannsynlig det er. Ha noe å gå etter, og få en slags drivkraft. Det er det denne boka handler mye om. Drivkraften i mennesker. Selv om dette er en roman, er det også med litt mord og forbudt/farlig begjær. Hvem det gjelder røpes ikke selvfølgelig, men det er temmelig åpenbart. Så det er ikke bare intriger og hemmeligheter, men også mennesker som dør og sterke følelser i sving. Så dette er en bok som har litt av alt.

Boka kan virke skremmende stor for noen. En murstein på 630 sider. Selv brukte jeg to uker på den, siden jeg leser flere bøker "samtidig", men til tross for at den er dyster og noe voldelig, er den veldig lettlest og består av svært korte kapitler. Så lesingen går nesten av seg selv. MEN det er jo noen dødpartier her og der. Det må man regner med, spesielt i store bøker. Ikke alle intrigene er like fengslende å like om, spesielt ikke dramet med denne personen som alltid sladrer om noe. Jeg sier ikke hvem. Hun brydde jeg meg ikke en døyt om. Jeg brydde meg heller ikke stort om elskovsscenene mellom to personer som ikke burde forelske seg i hverandre. Sier selvfølgelig ikke hvem det er, heller. Har ikke noe i mot forelskelse, men farlig/forbudt begjær har man lest en del ganger før, og syntes det ødela resten av spenningen i boka. Det kommer litt i veien. Liker også at dette bygdefolket har sine egne lover og regler. I hvert fall virker det sånn.

Det mest spennende og fascinerende med hele boka var båndet mellom Roy og Carl. Hvor villig er de til å dekke over for hverandre, når en av dem gjør noe galt? Er familiebånd viktigere enn loven?

Kongeriket har sine seigheter, men stort sett drivkraft og byr på spennende lesestund om en noe merkelig familie med sine hemmeligheter, drømmer, håp og det å leve som en outsider i en bygd der alle kjenner til alle. Selv om jeg kviet meg litt i begynnelsen før jeg leste den, var det ingen grunn til det. Har Kniv med Harry Hole liggende ulest fra i fjor, og kniver om, jeg mener, kvier meg til om jeg skal lese den snart. Vurderer om jeg skal ta den frem i november eller ikke.

---

(Bakpå):

TO BRØDRE. ÉN KVINNE.

I en liten norsk bygd lever bilmekanikeren Roy et relativt

fredelig og enkelt liv da lillebroren Cral vender hjem etter

mange år i utlandet. Med Carl, hans nye kone Shannon og

planene om et høyfjellshotell som kan skape nytt liv i bygda,

begynner mørke hemmeligheter fra guttenes barndom å

trenge seg fram. Da de var små, forsvarte Roy broren mot

mobbere og mørke rykter, men lojaliteten mellom brødrene

settes på prøve når grådighet og svik kommer i veien for

Carls planer. Når bygdas lensmann på nytt begynner å stille

spørsmål ved det tragiske dødsfallet til guttenes foreldre,

må Roy ta stilling til hvor langt han er villig til å gå for å

beskytte broren.

 

Kongeriket er en mørk og mektig spenningsroman - om

ambisjoner, lojalitet og kjærlighet. Ikke minst er det en

roman om hemmeligheter som truer med å kutte båndene 

mellom to brødre.

---

Originaltittel: Kongeriket
Forfatter(e): Jo Nesbø
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 630
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Pocket)
Lest: 21.09. - 04.10. 2020
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Sterkt plot med godt driv, med mørke landskapsskildringer og familiehemmeligheter.
Tittel: 5 Passer godt til innhold, samholdet, og bosted.
Omslag: 5 Veldig dystert og et sted man ikke vil gå til. Et godt uhyggelig bilde.
Baksidetekst: 4 Grunnen til at jeg ville lese boka, selv om jeg alltid kommer til å være skeptisk til bøkene av Nesbø.
Skrivemåte: 4 Noen trege partier her og der som er litt tidstrøyeaktig, men stort sett spennende og skrevet med mye innlevelse. Syntes i hvert fall karakterene hadde mye å bidra med, og var stort sett veldig levende.
Persongalleri: 5 De fleste var spennende og hadde sine mørke sider.
Favorittkarakter: Roy. Han ordner opp i det meste og blir dratt inn i det meste.
Slutten: 3 Kanskje den svakeste delen i boka? Litt som forventet, men samtidig kunne det ikke ha sluttet annerledes heller. En helt grei slutt.
Høydepunkt: Lettlest til tross for stor bok. Korte kapitler og godt driv det meste av veien, og mange interessante karakterer som dukker opp underveis. Likte også at settingen var i en bygd.
Lavpunkt: Noen dødpunkter her og der, og litt lei av farlig begjær/forbudt begjær. Disse elskovsscenene som gjentar seg. Har lest samme problematikken mange ganger før.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020 

---

Andre bøker jeg har lest av Nesbø: 

Macbeth

Hodejegerne

Flaggermusmannen

Rødstrupe

Marekors

Snømannen

---