Fiinbeck: - Jeg kommer ikke til å forstå meg på Fia så lenge jeg lever.
Joda, jula er over for lenge siden og jeg har som nevnt ennå ikke anmeldt alle juleheftene. Med denne anmeldelsen har jeg anmeldt 10 av 19. Jeg leste alle heftene i desember, men jeg rakk dessverre ikke å skrive om alle, og det vil jeg gjerne gjøre. For jeg er like glad i tegneserier som jeg er i bøker. Dessuten, selv om de blir kalt julehefter, så er det lite ved juleheftene som minner om jula, for de fleste av dem har ikke med julehistorier eller noe som minner om jul. Det er bare få av dem som gjør. Så de fleste av disse heftene kan egentlig leses hele året.
Jeg har ikke lest noe av Fiinbeck og Fia før, men har selvfølgelig hørt om tegneserien. Hvorfor jeg ikke har lest det før, har jeg dessverre ingen svar på. Det var vel andre tegneserier som fristet mer. Christian Fiinbeck er ikke som andre rikinger. De fleste rikinger vil gjerne klatre på den sosiale stigen, og utnytte tilværelsen, men ikke Fiinbeck. Han liker å ta vare på gamle tradisjoner, og å være seg selv. Han lar seg ikke påvirke av andre, i motsetning til hans kone, Fia, som helst vil det motsatte. Hun vil helst inn i rikmannssirkelen eller hva jeg skal kalle det. Helt ærlig skjønner jeg ikke hvordan han holder ut med henne med tanke på hvor dominerende hun er, og han blir altfor ofte underkuet. Det virker som om de ikke har noe til felles. Folk er så forskjellige, til og med tegneseriefigurer.
Til tross for at Fiinbeck og Fia er svært forskjellige, er de likevel underholdende å lese om, og de har da noen gode stunder sammen også. Det er vanskelig å ikke bli glad i dem (selv om Fia kan være nokså streng), og man lurer på hvorfor man ikke har lest noe av denne tegneserien før. Det er en tegneserie som er morsom der og da, hvor nye historier og sprudlerier begynner på hver side og ender opp med et vittig poeng.
Fiinbeck og Fia ble utgitt i USA i 1913, og i 1921 fikk denne tegneserien spalteplass i Hjemmet. Det var George McManus som var skaperen, og etter han døde i 1954, tok andre tegnere over serien. Godt at noen holder liv i gamle tegneserier også.
Bakpå:
Ingen baksidetekst, bare reklame.
Originaltittel: Bringing Up Father
Forfatter(e): George McManus
Sjanger: tegneserie, humor
Målgruppe: for alle
Antall sider: 34
Forlag: Egmont
Utgitt: 2016
Min utgave: 2016
Lest: 09. 12. 16
Kilde: anmeldereksemplar
Plot:4 (Småmorsomme øyeblikk, og livlige karakterer).
Tittel: Kan ikke dømmes i og med at det ikke er med noen undertittel.
Omslag: 3 (Det er bare en liten smakebit på hva Fiinbeck må finne seg i en gang i blant).
Baksidetekst: Bare en reklame, så kan ikke vurderes.
Skrivemåte: Kort og presis humor. Vittige poeng.
Favorittkarakter: Fiinbeck. Han virker som den mest menneskelige av dem.
Slutten: Kan ikke dømmes da slutten består av forskjellige historier.
Høydepunkt: Lettlest, underholdende og vittig til tider.
Lavpunkt: Litt mer forandring i historiene hadde vært fint.
Terningkast: 4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar