Likevel kjente han en prikkende kulde som hadde lite å
gjøre med den kjølige sjøluften. Over klippene skrek sjøfugl-
lene igjen. Kieran snudde, strente over stranden, og med et
godt tak rundt barnet sitt gikk han langt raskere opp gang-
stien enn han hadde gått ned.
Jeg liker ikke å bruke ordet kjedelig, når jeg skal beskrive en bok. Men kan ikke komme på et bedre ord for øyeblikket.
Et sted med gode og vonde minnerDe overlevende er om Kieran, kjæresten hans og datteren deres som fremdeles er i babyfasen. De besøker foreldrene hans siden de skal flytte, og for å møte gamle venner. For tolv år siden mistet han broren sin Finn, da Finn og en venn prøvde å redde Kierans liv. Han har båret på skyldsfølelse siden den gang, Mens Kieran og familien bor en stund i barndomshjemmet hans sammen med foreldrene, blir en venn av dem funnet død. På det lille stedet, ser alle på alle som mistenkte. Kommer de til å finne morderen, og vil Kieran noen gang finne fred?
Stillestående plot
Det gjør ikke noe at et plot går sakte av og til, men dette var veldig sakte, og det skjedde ikke så mye. Jeg ville nok ha likt boka bedre, hvis handlingen brukte mindre tid på Kiearans datter, selve småbarnsfamilie stadiet. Skjønner at det er en naturlig del av livet, men jeg er ikke så interessert i å lese om småbarnsforeldre og barneoppdrag. Det trenger heller ikke å ta over selve handlingen, noe det dessverre gorde, og dermed mistet jeg etter hvert interessen. Karakterene var noe flate og stive, også. De hadde ikke mye personlighet.
Lettlest, ikke særlig mye til spenning. Jeg kjedet meg dessverre gjennom mesteparten av boka.
Baksidetekst:
En stor feil forandret Kieran Elliots
liv for alltid, og skyldfølelsen som
fortsatt hjemsøker ham blusser opp
da han sammen med sin lille familie
besøker kystbyen som en gang var
hans hjem. Kierans foreldre sliter med
å få endene til å møtes i et samfunn
avhengig av et hav som gir og tar.
Skyggen av Kierans fraværende bror
Finn henger over dem alle.
Når et lik blir oppdaget på stranden,
truer godt bevarte hemmeligheter
med å dukke opp. De handler om
et sunket vrak, en savnet jente og
spørsmål som aldri har blitt besvart.
"Mektig, fascinerende og lett å anbefale
... Harper er fantastisk flink til å skape
frykt og ubehag"
The Times
"Dronningen av australsk noir"
Sunday Times
"Jane Harper er en mester i å skape
atmosfære, det er enkelt å la seg
trollbinde"
Kirkus Reviews
"Det er åpenbart at Harper har en gave"
Daily Telegraph
Originaltittel: The Survivors
Forfatter(e): De overlevende
Sjanger: Thriller
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 360
Forlag: Pan Macmillan
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2020
Min utgave: 2023 (Innbundet)
Lest: 17.06. - 14.07. 2024
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 3 Interessant utgangspunkt, men veldig stillestående og livløse karakterer.
Tittel: 3 Ganske vanlig tittel både på bøker og film, men likevel er det noe fascinerende med den tittelen.
Omslag: 3 Liker naturbilder, men kanskje litt tamt som bokcover?
Baksidetekst: 3 Smålangt. Vil ikke vite alt om en bok.
Skrivemåte: 2 Det blir en del gjentakelser, spesielt når det gjelder samtalene. Det går ikke så mye fremover.
Favorittkarakter: Ingen som ble noen favoritt.
Persongalleri: 2 Ble ikke så godt kjent med de og jeg foretrekker stort persongalleri. Men de hadde ikke mye kjøtt på bena.
Slutten: 2 Typisk og ikke en slutt man grubler på.
Høydepunkt: Liker fortid som møter nåtid konseptet og at handlingen foregår i Australia. Man leser ikke mange bøker derfra.
Lavpunkt: Tregt, lite mystikk og kjedelige karakterer. Vanskelig å kalle dette for en thriller.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2024
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar