Hobbybøker

13. mars 2024

Martin Servaz 7: Jakten av Bernard Minier - elegant og engasjerende krim

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

HAN PARKERTE omtrent hundre meter unna og gikk res-

ten av veien. Det varr rolig i drabantbyen denne klare morge-

nen. Han så imidlertid at natten hadde satt sine spor: Busskur

og benker var ramponert, det var satt fyr på søppelkasser og to

biler var helt nedbrent.


En krimserie som bare blir sterkere og sterkere, og kanskje også mørkere?

Vanligvis blir man noe lei og kjeder seg når man er et godt stykke inn i en krimserie, men her er det noe omvendt. Minier har egen evne til å holde interessen oppe, og liker balansen mellom det hverdagslige og det ondskapsfulle. Det er en god kontrast.

Brutale hendelser
I Jakten leser man om en ung mann som blir påkjørt. Han kommer løpende ut fra skogen som om han er jaget av noen. Sjåføren har ingen sjans til å stope i tide. Offeret har på et dyrehode som forestiller en hjort og på brystet er ordet rettferdighet brent inn i brystpartiet. Hvem har gjort dette mot ham, og hvis han ble jaget av noen, har de gjort det mot noen andre?

I mellomtiden leser man om stressa Frankrike i opprør, fordi det trues med ny nedstenging på grunn av covid, og mange har ikke råd til å miste jobbene sine. På hjemmebane er Martin Servaz redd for å miste harmonien, da hans partner vurderer om hun skal være med på et viktig oppdrag eller ikke. Blir ting noen gang normalt igjen både for ham og Frankrike?

Fascinerende hovedkarakter
Som vanlig skriver Minier svært godt. Kapitlene er korte, dialogene erfengende, og det dukker også opp en ny karakter. Minier klarer hele tiden å holde på interessen og det er fort gjort å lese noen sider ekstra sider. Liker også at Martin Servaz ikke beskrives som en typisk etterforsker. Han har sin egen stil og gjør ting på sin egen måte, men kan samtidig være myk når det trengs, og han vet hva som er viktig for ham. Føler at han er litt menneskelig i motsetning til mange etterforskere og politifolk man leser om. De fleste andre karakterene er også spennende å bli kjent med, på godt og vondt.

Syntes tematikken var både realistisk og engasjerende å lese om. Det var hele tiden noe som skjedde, og det plaget ikke meg noe å lese om covid. Det er bare ikke et tema jeg synes er noe interessant å lese om. Derfor ble jeg litt smålei av munnbindene som stadig ble nevt underveis i boka. Det var det eneste som la en liten demper på spenningen. Men heldigvis var det ikke så mye nevnt at det overskygget hele handlingen.

Bortsett fra munnbindstyret, var Jakten nok en sterk bok i Martin Servaz serien. Liker mørket og dysterheten denne og de andre bøkene består av. Vet at Minier har begynt på en ny serie, og håper det ikke betyr slutten for Servaz, for leser mer enn gjerne neste bok.


(Baksidetekst):

 

En hjort spriger ut av skogen i lyset fra fullmånen

Men de livredde øynene er ikke dyreøyne.

For det er ikke bare storvilt som jaktes

i Ariègeskogen.


En ung mann blir funnet død, naken, med ordet "rettferdighet" 

brent inn i brystet. Drapet danner opptakten til en marerittaktig

thriller, der etterforsker Martin Servaz må kjempe mot sine egne

demoner, samtidig som han og kollegaene merker de politiske spen-

ningene og politiets svekkede status i det franske samfunnet på

kroppen. Det handler om hevn, frykt og pur menneskelig ondskap i

Bernard Minier sjuende roman om Martin Servaz.


Originaltittel: La Chasse
Norsk tittel: Jakten
Forfatter(e):
Bernard Minier
Sjanger:
Krim
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
461
Forlag:
XO
Norsk forlag:
Aschehoug
Utgitt:
2021
Min utgave:
2023 (Innbundet)
Lest
: 24.01. - 15.02. 2024
Kilde
:
Anmeldereksemplar
Plot:
4 Engasjerende, realistisk og likte også at det var litt morbid. Sier ikke nei til det i krim.
Tittel:
5 En av grunnene til at jeg ville lese den. Uhyggelig, i hvert fall hvis det dreier seg om menneskejakt.
Omslag:
4 Litt lei av karakter på covere, men det skaper en viss uhygge, spesielt med dyrehodet i mørket.
Baksidetekst:
4 Fristende og man får lyst til å lese boka. I baksideteksten er det også med en veldig lang setning.
Skrivemåte:
5 Engasjerende, realistisk og liker at boka er en smule morbid og brutal. Det må jo være lov i krim.
Favorittkarakter:
Martin Servaz. Det er han man blir mest kjent med, men må si jeg også savnet Julian Hirtmann litt.
Persongalleri
:
5 Spennende karakterer å bli kjent med, også de man ikke likte. En fin blanding av de gode mot de onde.
Slutten:
3 Noe skuffende, fordi det kommer opp et element som jeg ikke er så interessert i å lese om. Han kunne ha spart epilogen biten til den neste boka i stedet, for følte det ødela litt.
Høydepunkt:
Lettlest, engasjerende, passe mørkt og hele tiden noe som skjer.
Lavpunkt
: En noe treg start og litt lei av maset om munnbindet om hvem som har på seg det eller ikke, osv.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2024

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar