I det fjerne, duren fra pickupen hans. Han er her, på eien-
dommen. Lever livet sitt. Tar seg av sine behov. Men ikke dine.
Du venter og du venter, men han kommer fortsatt ikke.
En av de bedre psykologiske thrillerne jeg leste i fjor, selv om den ikke var nyskapende.
Men likte måten hvordan handlingen ble gjennomført på. Det var det som var fengslende, og seriemordere er jo alltid fascinerende å lese om, både de i bøkenes verden og de i virkeligheten.Å leve med en seriemorder
Den er om "Rachel" som blir tvunget til å late som hun heter det av Aidan, som har kidnappet henne og holder henne fanget. Hun må gjøre som han sier, hvis ikke vet hun hva som vil skje. I begynnelsen bodde hun i et skur i hagen, men siden Aidan og datteren skal flytte og leier et hus, får Rachel få bo i huset sammen med dem. Datteren Cecilia på tretten år vet ikke at faren er en seriemorder, og hun får vite at Rachel er en venn som trenger litt hjelp og støtte gjennom en tung tid. Det er derfor hun må bo hos dem. Grunnen til at Aidan og datteren flytter, er fordi Aidans kone døde av kreft og de må se etter et nytt sted. De får leie huset av en dommer. Ironisk nok ...
Det er ingen som mistenker at Aidan er en seriemorder, fordi han er en vanlig mann som er svært godt likt av alle i nærområdet. I følge dem er han en fantastisk bra fyr, og den fasaden har han tenkt å holde på så lenge som mulig. Samtidig blir man kjent med Emily som er restauranteier. Adain er stamgjest, og hun er svært betatt av ham. Hun vet heller ingenting om kvinnen han holder fanget i huset.
Spørsmålet er bare hvor lenge Aidan kan holde fasaden skjult mens han lar sitt nyeste offer få bo i selve huset. Klarer hun å rømme, eller er hun for redd og manipulert til å prøve?
Interessant fortellerstemme
Clémence Michallon er fransk, men hun skrev boka på engelsk. Som nevnt er ikke boka spesielt original, men fortellerstemmen gjorde hele handlingen mer interessant. Vi får lese fra offerets perspektiv, tidligere offere, Emilys perspektiv og datterens. Man ser på Aidan gjennom andres øyne. Noe som var litt spesielt for gjennom offerets perspektiv blir man kjent med Aidan som en seriemorder, kontrollfreak og et monster, mens fra andres perspektiv blir man kjent med ham som en god og vanlig mann. Det var en vedig splittet leseopplevelse.
Det høres kanskje utrolig ut noen lever som en seriemorder og samtidig som familiemann, men det har skjedd i virkeligheten at seriemordere har vært gift og hatt vanlige familieliv, uten at de hjemme visste noe om hva som foregikk. Bare se på John Wayne Gacy (The Killer Clown), Dennis Rader (BTK killer), Gary Ridgway (The Green River Killer), og Joseph James D'Angelo (Golden State Killer), og flere også. Men tenkte å nevne de mest kjente som var gifte mens de var aktive seriemordere.
Det var også interessant å lese fra offerets perspektiv som hele tiden tenker på å overleve uansett hva som skjer, og som må være svært tålmodig på å vente til rette øyeblikk for eventuelt komme seg unna - hvis mulig. Man følte sympati med henne uten at hun ble stakkarslig, men heller betraktet som en sterk person.
Den stille leieboeren var for en gangs skyld en fascinerende psykologisk thriller som var passe mørk, og som heller ikke ble kjedelig. Kapitlene er korte, det skiftet hele tiden perspektiv, og selv om man aner slutten, må man finne ut hvordan det skjer, og om man har rett. Det var kjekt å lese en psykologisk thriller som ikke var kjedelig, og seriemordere er alltid fascinerende og grusomt å lese om.
Boka er stemplet som psykologisk krim, men synes det heller er en psykologisk thriller.
(Bakpå):
"Mørk og juicy (...) Som i Emma Donohue's Room,
spinner denne romanen et overraskende stort plott ut
av en uhyggelig og klaustrofobisk utgangspunkt, med
en historie fortalt av gjerningsmannen offer, datter
og en lokal restauranteier."
VOGUE
Aidan er en stødig og tiltrekkende far og enkemann som bortfører
og dreper kvinner. Bortsett fra Rachel, som han har holdt fanget
i et skjul i hagen i fem år. Når huset må selges, vet Rachel at den
eneste måten å redde livet på er å overbevise Aidan om at han
kan ta henne med seg videre til de nye boligen. Det gjør han,
og presenterer henne for datteren Cecilia som en fåmælt, perifer
bekjent som stort sett holder for seg på rommet. Det siste stemmer,
Rachel ser stort sett lenket fast, og vet at den minste provokasjon
eller feilgrep kan koste henne alt. Hun vet også at hun kanskje er
den eneste som kan stoppe Aidan fra å drepe igjen.
Den stille leieboeren er en smart, uhyggelig og knallsterk psykologisk
krim om en nesten lydløs, men dirrende intenst kamp på liv og død.
Originaltittel: The Quiet Tenant
Norsk tittel: Den stille leieboeren
Forfatter(e): Clémence Michallon
Sjanger: Psykologisk thriller
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 371
Forlag: Knopf Publishing Group
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2023
Min utgave: 2023 (Innbundet)
Lest: 10.23. - 31.12. 2023
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 5 Som sagt ikke nyskapende, men engasjerende og interessant med alle perspektivene.
Tittel: 5 Passer ypperlig. Selv om hun bodde i samme hus som dem, hadde hun ikke rett til så mye.
Omslag: 5 Dystert og mystisk. Man blir nysgjerrig på innholdet.
Baksidetekst: 4 Høres nesten ut som hvilken som helst thriller. Litt for fortellende og liker ikke ordet juicy ...
Skrivemåte: 5 Hun skriver med innlevelse og det er alltid noe som skjer. Få dødpunkt.
Favorittkarakter: Rachel, som egentlig ikke heter Rachel. Man blir nysgjerrig på hvordan hun havnet i situasjonen, og om hun vil overleve det hele.
Persongalleri: 5 Mange interessante perspektiver å bli kjent med, og det var spennende å bli kjent med denne Aidan gjennom andre.
Slutten: 4 Tja, ikke den sterkeste slutten, men det kunne vel ikke ha vært annerledes, heller?
Høydepunkt: Lettlest, passe mørkt, spennende konsept og få dødpunkt.
Lavpunkt: Emilys dumhet av og til, og slutten.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar